Necesse nr. 1, 2018 "God når det gjelder?"

Moral er tema for denne utgaven av Necesse fra FHS/Sjøkrigsskolen.

TEMAER OG ARTIKLER I DETTE NUMMERET


​Del 1 Operativ moral – omgrep, nyansar og manifestasjonar 

Å ta liv i kamp - en operativ, moralsk og psykologisk utfordring 

Gudmund Waaler, Rolf Eivind Monsen, Gerry Larsson og Sofia Nilsson 

I denne studien kartlegger vi hvordan det oppleves å ta liv i kamp. I forlengelse av det drøfter vi hva som skal til for å bli i stand til å drepe i skarpe operasjoner. Studien viser at soldater ikke opplever moralsk stress når de tar liv i situasjoner der de selv er truet. Våre funn peker i retning av at det er naturlig for mennesker å ta liv når situasjonen tilsier at det er helt nødvendig for å overleve samtidig som den sosiale rammen anerkjenner handlingen. Trening som vektlegger at soldater utsettes for sterkt gruppepress og rollemodeller med sterk autoritet, er ikke nødvendig for å sette soldater i stand til å drepe. Våre funn viser at soldater som har tatt liv i situasjoner der de har vært i livsfare, ofte opplever mestring og personlig vekst (PTG) etter hendelsen. I studien referer vi til et kvalitativt forskningsprosjekt der vi har intervjuet 28 soldater. 1 Vi referer også til et kvantitativt materiale der 82 soldater deltok. I denne studien drøfter vi våre funn i relasjon til ulike teoretiske modeller som forsøker å svare på vår problemstilling

The good, the bad or the ugly. Ein undersøking om betydninga av å oppleve seg som moralsk god i militære operasjonar – og implikasjonar for operativt lederskap 

Olav Kjellevold Olsen 

Denne artikkelen ser på betydinga av at operativt personell opplever seg som moralsk gode i utføringa av krevjande oppdrag og operasjonar. Ei slik positiv moralsk sjølvoppleving kan stå under sterkt press i militære operasjonar fordi feilhandlingar og moralske overtramp skjer i relativt stort omgang, og fordi det etiske grunnlaget for operasjonane gjerne vert sterkt kritisert i den offentlege debatten. Artikkelen framheld at personell som opplever å ta del i noko umoralsk vil være sårbare for meiningstap, svekka motivasjon, stress og redusert mental og fysisk helse. Forhold som igjen verkar negativt inn på operativ yteevne. Motsett vil ei positiv moralsk sjølvoppleving kunne styrke både robustheit, motivasjon og yting. Studien peikar på evolusjonsteoretiske mekanismar som forklaring på desse samanhengane. Studien foreslår avslutningsvis dei fire leiingsstrategiane (1) moralsk fortolkingsstøtte, (2) moralsk rollemodellering, (3) tilgjevingsstøtte, og (4) reduksjon av moralsk sjølvgodheit som relevante tilnærmingar for å stimulere den moralske sjølvopplevinga. Fleire aktuelle problemstillingar for vidare forsking vert også peika på.

Moralisk stress – proffesionella mÖten med moraliskt laddade situaTIonEr 

Gerry Larsson, Sofia Nilsson og Gudmund Waaler 

I den här artikeln beskrivs den moraliska stressreaktionens karaktär och hur den påverkas av individuella och kontextuella förhållanden. Vi presenterar ett antal starkt moraliskt stressande situationer som professionell insatspersonal kan möta. Den moraliska stressreaktionen ger olika kortsiktiga reaktioner och påverkar oss fysiologiskt, muskulärt, kognitivt och emotionellt. Moralisk stress kan leda till moralisk skada på lång sikt och innebära en förändring av den egna moraliska övertygelsen. Kronisk moralisk stress kan ge kroppsliga symtom. Moralisk stress behöver inte bara ha negativa effekter. Moralisk stress från svåra situationer kan även ha en positiv påverkan. Slutligen redogör vi för ett antal problemlösnings- respektive känslohanteringsinriktade strategier som militär personal, poliser och andra professionella yrkesgrupper inom insatsyrken använder sig av.

Organisasjonsrettferdighet: usikkerhet og tillit i kritiske arbeidssituasjoner 

Elisabeth Enoksen 

Det er økende erkjennelse internasjonalt om viktigheten av at ansatte på ulike arbeidsplasser opplever å bli behandlet rettferdig. I enkelte yrker vil dette være mer avgjørende enn i andre. Målet med artikkelen er å belyse den særlige relevansen av organisasjonsrettferdighet i operative yrker, ved bruk av teorien om usikkerhetshåndtering. I operative yrker vil det ikke være mulig å eliminere kritiske og farlige situasjoner, det er derfor desto viktigere at ledere i disse sektorene er bevisst på å hindre usikkerhet på de områder de faktisk har mulighet til å påvirke. Usikkerhet knyttet til tillitsforholdet til ledere og medarbeidere kan få alvorlige konsekvenser, særlig i hierarkiske organisasjoner som i tillegg er avhengige av betydelig interaksjon innad i arbeidsgruppa. I artikkelen drøftes sammenhengen mellom usikkerhet, tillit, rettferdighet og særlig prosedyrerettferdighet, ved bruk av rettferdighetsteorier (rettferdighetsheuristisk teori og teorien om usikkerhetshåndtering) samt internasjonal forskning på organisasjonsrettferdighet. Avslutningsvis presenteres tiltak som kan øke felles rettferdighetsopplevelse blant ansatte.

Norske militærkodekser 

Nils Terje Lunde 

I artikkelen analyseres norske militærkodekser, fra middelalderens hirdmannsed, via den militære troskapsed fra slutten av 1600-tallet til soldatformaningen som erstattet troskapseden fra slutten av 1800-tallet. Ansatser til nyere militærkodekser presenteres også. Mellom middelalderens kodeks og moderne formuleringer av den militære kodeks påvises det både kontinuitet og endring. Dette tematiserer relasjonen mellom kodeks og kontekst. Et sentralt spørsmål er hvordan de profesjonsmessige normene skal forankres. Tre ulike måter å forankre de profesjonsmessige normene og derigjennom også forankringen og utformingen av militærkodeksen diskuteres. Kodeksen kan forankres i profesjonen selv som profesjonell selvregulering. Den kan også forankres i samfunnet som uttrykk for politisk kontroll ved militærprofesjonen. Den kan imidlertid som en tredje mulighet også forankres moralfilosofisk gjennom betoning av etikkens primat fremfor profesjonsinterne og politiske hensyn. Disse forankringsmodellene forstås som komplementære modeller. Et tilsvarende komplementært perspektiv gjøres gjeldende for de etiske normmodellene som kan leses ut av militærkodeksene. Både pliktetiske, konsekvensetiske og dydsetiske normer fremstår som relevante perspektiv i militærkodeksen. 

Seksuell trakassering i operative miljøer 

Stig Berge Mathisen og Olav Kjellevold Olsen 

Denne artikkelen peker på uønsket seksuell oppmerksomhet, og særlig seksuell trakassering, som en viktig utfordring for Forsvaret som operativ organisasjon. Dette begrunnes både ut fra relativt høye prevalenstall – og ut fra de negative konsekvensene som gjerne følger med slike erfaringer. Dette arbeidet gir et bidrag med å definere og avgrense ulike former for uønsket seksuell oppmerksomhet, og peker på uheldige konsekvenser knyttet til slike erfaringer – både på individ og organisasjonsnivå. Det pekes også på ulike organisatoriske og relasjonelle forhold i Forsvaret som organisasjon som kan øke faren for at seksuell trakassering oppstår, og samtidig forhold som kan bidra til å redusere slik uønsket praksis. Her trekkes særlig passivt og unnvikende lederskap frem som en utfordring. Samtidig beskrives også gode varslingsrutiner som et viktig bidrag for organisatorisk læring og preventive grep. Artikkelen foreslår også flere relevante områder og spørsmål for videre forskning på feltet. 

Del 2 Moralsk handling. God under press. 

En operasjonalisering av moralsk robusthet i krevende operative situasjoner 

Olav Kjellevold Olsen, Sigurd Hystad og Anette Harris 

Denne artikkelen prøver å forstå hva som skal til for at et menneske skal klare å handle moralsk i situasjoner preget av kompleksitet, risiko og alvorlige konsekvenser ved feilhandlinger. Artikkelen identifiserer ulike former for stressorer som kan føre til moralsk svikt, og utvikler også en modell for moralsk robusthet. Modellen kombinerer individuelle forhold som generell psykologisk robusthet i form av hardiness og stressmestring med ulike moralske robusthetsfaktorer. Modellen tar også høyde for at moralsk handling under press kan kreve mer en det et enkelt menneske har av personlige ressurser slik at sosial støtte fra omgivelsene ofte vil være et nødvendig «tillegg» for å kunne fastholde moral også i «kampens hete». Vi ønsker med dette å bidra med en modell som kan tjene som bidrag til målbildet for seleksjon så vel som utdanning og trening av operativt personell. Artikkelen identifiserer også aktuelle områder for ny forskning og kunnskapsoppbygging. 

Team og moralsk handlekraft 

Roar Espevik

I mange sikkerhetskritiske organisasjoner må team ta vanskelige og moralske valg i pressede situasjoner. I artikkelen diskuteres hvilken kompetanse som er nødvendig. Felles moralske mentale modeller holdes frem som en forutsetning for å få et samlet team til å forstå hva som skjer og dermed bli i stand til å koordinere hurtig internt i teamet, noe som kan være avgjørende når utfordrende moralske situasjoner oppstår. Artikkelen fremholder særlig et teams evne til å utøve gjensidig monitorering, støtteatferd, tilpasningsatferd, teamorientering og team lederskap i kombinasjon med de to koordinerings mekanismene sirkelkommunikasjon og gjensidig tillit som avgjørende for å skape gode felles moralske mentale modeller og dermed styrke teamets moralsk handlekraft. Flere forslag til nyere forskning blir foreslått. 


Avstand og nærhet som militæretiske utfordring 

Gudmund Waaler, Tor Arne S. Berntsen, Gerry Larsson og Sofia Nilsson 

Soldater er i dag i besittelse av våpensystemer som gjør det mulig for dem å ta liv på stor avstand. I denne studien drøfter vi hvilken betydning avstand og nærhet har for opplevelsen av moralsk stress og moralsk ansvarsfølelse i en militær kontekst. Studien viser at psykologisk nærhet har stor betydning for vårt moralske engasjement. Soldatene opplever mest moralsk stress og har størst moralsk ansvarsfølelse i situasjoner som involverer mennesker de har psykologisk nærhet til. Da har en eventuell fysiske avstand liten innvirkning på den moralske ansvarsfølelsen. Har soldatene stor psykologisk avstand til personer eller grupper, reduseres det moralske engasjementet. Fysisk avstand kan være med på å forsterke denne tendensen. I situasjoner der soldater befinner seg på lang avstand til mennesker de ikke har noe psykologisk forhold til, er det lite moralsk stress knyttet til bruk av vold. Samtidig vet vi at både psykisk og fysisk nærhet kan være problematisk i en moralsk kontekst. Ingen overgrep er verre enn dem som blir utført av personer man har psykologisk nærhet til. Opplever man psykologisk nærhet til autoritære personer med voldelige trekk, kan dette innebære at det oppleves problematisk å handle etter egen overbevisning. Noen av de mest brutale overgrepene i krig skjer i situasjoner der overgriperen har fysisk nærhet til ofrene.

Del 3 Utvikling av moral 

Moralens rolle i det operative området i lys av klokskap eller praktisk visdom 

Paul Otto Brunstad

Denne artikkelen forstår det operative områdets egenart som en liminalsone eller som et grenseområde preget av usikkerhet og kompleksitet. Det unike ved et hvert operativt grenseområde gjør det vanskelig å anvende klare regler, prosedyrer og metoder på en ukritisk måte, selv om disse har vist seg å fungere i tidligere situasjoner. De samme utfordringene gjelder for de moralske handlingene. Rett nok kan normene være gode og stabile over tid, men hvordan disse anvendes i møte med konkrete utfordringer, vil likevel være avhengig av situasjonens egenart. Måten den enkelte praktiker løser spenningen mellom det stabile og det fleksible skal i denne sammenheng belyses ut fra en aristotelisk tradisjon med vekt på klokskap eller praktisk visdom. Denne tenkningen fremholder at selv om alt gjøres i henhold til ordre eller prosedyrer, er det i seg selv ingen garanti for at handlingen blir moralsk god eller faglig riktig. Hva av alt en har lært og erfart som skal anvendes inn i akkurat denne situasjonen, ligger ikke i det innlærte, men i et samspill mellom overordnede prinsipper og de aktuelle utfordringene.
 

Promoting the moral sensitivity of police and military personnel 

Johannes Katsarov og Marcus Christen 

To make good decisions, people must be able to identify the ethical features of a situation, i.e., to notice when and how the welfare of others and ethical values are at stake. In the work of military and law enforcement officers, moral sensitivity is of special importance, due to an especially stressful working environment and the severe consequences that a blindness to moral features may have for diverse parties. As we argue, morally sensitive people overcome three blinders that may lead others to ignore moral aspects in their decision making: Cognitive overload, psychological biases, and moral disengagement. Based on these challenges, we suggest four general learning outcomes for the training of moral sensitivity: (1) an empathic concern for relevant groups, (2) an awareness for one’s vulnerability to biases and stress, (3) moral schemas for the evaluation of risky situations, and (4) a sensitivity to attitudes of moral disengagement. To achieve the relevant learning outcomes in the ethics training of military and police personnel, we offer indicative training examples and references. 


Motivasjon til å handle moralsk 

Terje Manger

Denne artikkelen handler om moralsk motivasjon. Folkerettslige prinsipper, regler og lover beskriver hvordan man skal opptre i operative tjenester, men å opptre moralsk, både innenfor militære-, akuttmedisinske- og andre operative situasjoner, innebærer større krav til atferd enn å følge lover. Moralsk motivasjon beskrives som graden av forpliktelse til å handle moralsk, verdsette moralske verdier over andre verdier og vise villighet til å sette andres interesser foran ens egne. Det argumenteres for at teori kan bidra til en mer reflektert og forbedret praksis i operative tjenester, men understrekes samtidig at teori uten praktisk nedslagsfelt lett reduseres til festlig tankespinn. I artikkelen legges det vekt på at profesjoners utvikling og legitimitet i befolkningen avhenger av kontinuerlig skolering av personalet. Grunnutdanning og etter- og videreutdanning innenfor operative tjenester bør ha røtter i forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis. Et mål for moralsk utdanning er at mannskaper skal kunne reflektere moralsk og handle deretter. 
 

Maktlaben: et situasjonsbasert perspektiv på lederutvikling 

Kristian Firing og Kåre Inge Skarsvåg 

Forfatterne presenterer en intim opplevelse fra lederutvikling ved Luftkrigsskolen. Bakteppet for undersøkelsen er at militært personell utfordres av sosialpsykologiske mekanismer og kan stå i fare for å miste seg selv i møte med andre grupper i krevende situasjoner. Dette utfordrer pedagogikken til å iscenesette aktiviteter der mennesket kan møte det uforutsette. Personellet må få erfaringer med vippepunktet der de mister seg selv, slik at de kan regulere de sosialpsykologiske mekanismene. Overraskende nok utforskes ikke denne kompetansen ved å bruke vanlige militære øvelser, men ved å bruke en case forbundet med kunstbaserte tradisjoner som teater, drama og spill. Forfatterne gjennomfører case «maktlaben», der deltakerne involveres i et spill om makt og tillit. Gjennom dette dannes det verdifulle erfaringer med psykologiske prosesser som depersonalisering, personalisering og mentalisering. Til slutt slår forfatterne et slag for erfaringens negativitet og den åpenhet for nye erfaringer som er muliggjort av selve erfaringen.

Moral og danning for det uforutsette: intuitiv kunnskap i risikonettverksamfunnet

Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen 

Bedrag er et virkemiddel i både krig og fred. Men, for bedre å lære og avsløre bedragets innhold og motiv, trengs spesifikke pedagogiske metoder. Vårt pedagogiske hovedargument i denne artikkelen er for å avsløre et bedrag, fordres et bedrag. På en slik indirekte læringsmåte og pedagogisk tilrettelegging kan en bevisstgjøringsprosess aktiveres eller ”vekkes”, slik at en sensitivitet og intuitiv evne eller dømmekraft utvikles for å avsløre betydningen av ulike former for virkemidler og narrativer som brukes til å formidle bedraget. Dette er en særlig viktig kunnskap i det vi omtaler som «risikonettverkssamfunnet», hvor internett og digitale medier kan frembringe bestemte typer av risikoer.

Publisert 22. oktober 2019 14:22.. Sist oppdatert 22. oktober 2019 15:07.