Ivaretakelse av psykisk helse i rekruttskolen for norske soldater i førstegangstjeneste under Covid-19 pandemien

av Jon Fauskanger Bjåstad, Sverre Sanden, Morten Wiig Bjorland, Morten Tvedt, Arnold Myrvang, Hans Bøe Jakobsen og Tore Tveitstul.

​Sammendrag

Som resultat av Covid-19 pandemien har myndighetene innført inngripende restriksjoner i det norske samfunnet. Samtidig er det bestemt at Forsvaret skal gjennomføre rekruttskole som planlagt, med enkelte tilpasninger. 

Tiltakene som planlegges gjennomført for å ivareta smittevern under rekruttskole i april 2020 vil, sammenlignet med vanlig rekruttskole, legge ytterligere begrensninger på rekruttenes bevegelsesfrihet og deres muligheter for sosial kontakt. I tillegg risikerer en rekke soldater å bli plassert i karantene og/eller isolasjon under rekruttperioden, noe som vil medføre ytterligere restriksjoner på bevegelse og sosial kontakt.

Rekruttskolen er i seg selv en stor omstilling for unge mennesker, og det er ikke urimelig å anta at begrensninger innført for å ivareta smittevern vil medføre ytterligere psykisk belastning for rekruttene. 

Forsvaret har et ansvar for å ivareta psykisk helse for sine mannskaper på best mulig måte. I tillegg er det i Forsvarets interesse å få flest mulig vernepliktige mannskaper gjennom rekruttskolen, av hensyn til styrkeproduksjon og for å ivareta operativ evne. 

Med dette som bakgrunn vurderes det som hensiktsmessig å innføre en rekke midlertidige organisatoriske og individuelle tiltak som kan bidra til å ivareta og fremme psykisk helse hos rekrutter i denne perioden. Denne artikkelen drøfter aktuelle tiltak under disse spesielle omstendighetene.

Nøkkelord: Covid-19, pandemi, førstegangstjeneste, karantene, isolasjon, psykisk helse

Forfatterne

  • Jon Fauskanger Bjåstad1,2
  • Sverre Sanden3
  • Morten Wiig Bjorland1
  • Morten Tvedt1
  • Arnold Myrvang1
  • Hans Bøe Jakobsen1
  • Tore Tveitstul1

1. Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS), Forsvarets sanitet (FSAN).
2. Klinikk psykisk helsevern for barn, unge og rusavhengige, Helse Stavanger HF
3. Saniteten i Sjøforsvaret

---------------------

Covid-19 pandemien har medført at norske myndigheter fra mars 2020 har innført en rekke smittevernstiltak som involverer restriksjoner på hvor mange mennesker som har lov til å samles, og begrensninger i fysisk avstand til andre personer utenfor familien (Folkehelseinstituttet, 2020). Samtidig har det blitt besluttet at inntaket av vernepliktige til rekruttskolen skal gå som planlagt med tilpasninger. 

Tilpasningene innebærer at flere hygiene- og smittevernstiltak iverksettes, som blant annet medfører at de vernepliktige må forbli i leirene under hele rekruttskolen for å forhindre eventuell smitte til og fra lokalsamfunnet rundt leir. Rekruttene vil også være inndelt i mindre grupper enn vanlig, og man vil holde ulike tropper og ulike avdelinger adskilt for å forebygge smitte mellom grupper. 

Det vil bli innkalt ca. 900 rekrutter som skal til KNM Harald Haarfagre i Stavanger og 300 til Terningmoen leir i Elverum, og samtlige rekrutter skal gjennom omfattende koronatesting som gjennomføres av Forsvarets sanitet (Kringstad, 2020). 

Rekrutter som får nyutviklede luftveissymptomer skal settes i karantene og rekrutter med påvist covid-19 sykdom vil bli isolert (Forsvaret, 2020).

Førstegangstjenesten vil for mange unge være første gang man er borte over lengre tid fra sine nære relasjoner. Rekruttskolen innebærer en betydelig omstilling til nye normer og regler, og nye mennesker. 

Rekruttene må forholde seg til en ny hierarkisk struktur, nye forventninger og krav og fysiske anstrengelser. Dette er stresspåvirkninger som ofte gir seg utslag i forbigående psykiske symptomer som innen militær sammenheng ofte beskrives som «innrykksreaksjoner». Det er ikke uvanlig å oppleve stressrelaterte vansker i forbindelse med en slik omskiftning i livssituasjon, spesielt under rekruttskolen. 

For mange vil det å få reise hjem på permisjon i rekruttperioden være både forventet og etterlengtet, og tilpasningene som nå gjøres under Covid-19 pandemien vil følgelig være mer inngripende i rekruttenes autonomi enn ved normal førstegangstjeneste. 

I tillegg vil mulig karantene/isolasjon under rekruttperioden medføre ytterligere restriksjoner for soldatene der tiltak bør gjøres for å ivareta psykisk helse (Bjåstad, m.fl., 2020; Johnsen, Brattebø, Nordstrand, Espevik, & Eid, 2020). Dette utgjør en mulig risiko for økt grad av «innrykksreaksjoner», og potensiell utvikling av tilpasningsforstyrrelser hos enkelte rekrutter.

Situasjonen er ikke bare utfordrende for de vernepliktige som skal gjennom rekruttskolen, men også for organisasjonen som skal stå for gjennomføringen. Det er overveiende sannsynlig at personellet ved rekruttskolene vil stå overfor en rekke utfordringer og dilemma innen ledelse, intern kommunikasjon og logistikk. 

Hensynet til smittevern vil hele tiden måtte veies opp mot praktisk gjennomføring av planlagte aktiviteter. Hvilke føringer som er gjeldende og hvordan de skal etterleves kommer trolig til å bli gjenstand for en rekke spørsmål fra lavere befal som skal stå for den praktiske gjennomføringen. Det samme gjelder spørsmål rundt praktisk gjennomføring av aktiviteter og oppdukkende situasjoner hvor ulike tropper, som skal holdes adskilt, har behov for de samme fasilitetene eller utstyret. Rengjøring vil måtte gjøres hyppig, prosedyrer for hygiene må være meget tydelige. 

De færreste av de ansatte på rekruttskolene har tidligere kompetanse på smittevern, og oppdukkende spørsmål vil derfor trolig rutes til de som er medisinsk ansvarlige, som kan komme til å bli overveldet av mengden henvendelser og spørsmål som dukker opp. 

Oppfølging av rekrutter i karantene og syke rekrutter som legges på isolat kommer trolig til å kreve mye av de tilgjengelige sanitetsressursene. Drift av et karantene- og isolasjonsregime vil stille krav til logistikk, kommunikasjon, og velferd. 

Dersom rekrutter i karantene skal få mulighet til å forlate sitt karantenerom, må man sikre at de ikke kommer i kontakt med andre grupper, for eksempel rekruttene på naborommet, eller at det ikke overføres indirekte smitte via for eksempel dørhåndtak. 

De praktiske sidene ved et slikt regime vil kunne bli krevende for organisasjonen, og man vil hele tiden måtte veie praktiske hensyn opp mot hensynet til smittevern.

Oppsummert kan man si at det vil være spesielt for både rekruttene og fast ansatte å gjennomføre rekruttskolen i en periode med den pågående pandemien. 

Rekruttene vil kunne havne i karantene og/eller isolasjon, noe som vil kunne oppleves som psykisk belastende. Det vil også være utfordrende for organisasjonen å drifte rekruttskolen under en pågående pandemi, og god ivaretakelse av rekruttene vil kreve justeringer og tiltak fra organisasjonens side.

Denne artikkelen vil drøfte hva som kan være aktuelle tiltak for å ivareta psykisk helse hos norske soldater som gjennomfører rekruttskolen under Covid-19 pandemien, og organisasjonsmessige tiltak som kan bidra til bedre fungering og drift av rekruttskolen i den samme perioden. 

Pandemier og psykisk helse

En pandemi er en sykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et meget stort geografisk område, som flere verdensdeler, og benyttes av WHO for å karakterisere verdensomspennende spredning av en ny sykdom (Store Norske Leksikon, 2020). 

I pandemier ser man en opphopning av sosiale belastninger som for eksempel at man løper en personlig helserisiko eller at helsen til familiemedlemmer står på spill. Andre belastninger kan være adskillelse fra venner og familie, endring i rutiner, sosial isolasjon grunnet karantene, mangel på deltakelse i viktige sosiale strukturer (for eksempel daglig tjeneste/jobb/skole) og mulig tap av inntekt eller arbeid (Taylor, 2019). 

Forskning på psykiske helseplager i den generelle befolkningen under epidemier viser en høy forekomst av stress-symptomer, angst og depresjon (Eien & Ringen, 2020). Under pandemier er bruk av karantene eller isolasjon aktuelt hos personer som innehar viktige samfunnsfunksjoner, og er i risiko for å bli smittet eller er bekreftet smittet (Helsenorge, 2020). 

Karantene innebærer tiltak som har til hensikt å begrense kontakten mellom personer som kan tenkes å være rammet av en smittsom sykdom og andre mennesker (Store norske leksikon, 2020). 

Isolering innebærer smitteverntiltak som avskjærer individer fra omgivelsene for å begrense kontakt mellom personer med påvist smitte eller sykdom og andre mennesker (Store norske leksikon, 2020). Isolering er et mer omfattende og inngripende tiltak enn karantene.

Konsekvenser av å være i karantene og isolasjon

I en ny oversiktsartikkel (Brooks et al., 2020) av de psykologiske konsekvensene av å være i karantene, så kom forskerne frem til at de vanligste rapporterte negative psykologiske effektene inkluderte stress-symptomer, og en følelse av forvirring og sinne. 

Belastende faktorer under karantenetiden kan være lang karantenetid, frykt for egen helse eller familiemedlemmers helse, frustrasjon og kjedsomhet grunnet fravær av sosial kontakt, manglende tilgang på nødvendige ressurser (mat, vann, klær, etc.), samt å få motstridende eller for lite relevant informasjon. 

Forskerne konkluderte med at der karantene er nødvendig bør det ikke være lengre karantenetid enn hva som er påkrevd, det bør gis en klar begrunnelse for karantenen. Det ble også fremhevet viktigheten med å gi instrukser for hvordan karantene skal opprettholdes, at det gis mulighet for sosial kontakt og at det må sørges for at personen har tilgang til nødvendige forsyninger (mat, vann, klær, etc.). 

Det er imidlertid viktig å presisere at det er få studier som har sett på psykologiske effekter av å være i karantene, og at de fleste studiene som inngikk i oversiktsartikkelen ikke hadde kontrollgrupper, noe som gjør at man ikke har et godt sammenligningsgrunnlag. 

I oversiktsartikkelen ble 24 studier inkludert, og av disse var det bare fem studier som sammenlignet psykologiske konsekvenser hos personer i karantene med personer som ikke var i karantene (Brooks et al., 2020). De fleste av disse studiene som inkluderte en kontrollgruppe var på en populasjon som ikke kan sammenlignes med gruppen som vil gjennomføre rekruttskolen. Vi vet derfor lite om hva som kan være forventede reaksjoner for denne aldersgruppen fra tidligere forskning. 

En av studiene så på effekten av å være i karantene på en populasjon studenter der 176 studenter var i karantene og 243 studenter ikke var i karantene (Wang, et al., 2011), og er en studie som kan ligne på rekruttpopulasjonen aldersmessig. Studien fant ikke at det var noen forskjeller på de to gruppene på de psykologiske utfallsmålene. 

De som blir selektert til førstegangstjeneste er heller ikke et representativt utvalg av befolkningen, men har blitt selektert basert på blant annet fysiske og psykiske egenskaper gjennom sesjon. I lys av at det har blitt forsket lite på denne populasjonens funksjon under karantene, og at det er en selektert gruppe har man ikke mye tidligere kunnskap å basere forventningen av psykisk helsefunksjon under rekruttskolen på under Covid-19 pandemien.  

Samtidig har man i Forsvaret mye erfaring med begrensninger i bevegelsesfrihet og hvordan man hensiktsmessig kan forvalte sin «ventetid», blant annet fra internasjonale operasjoner. 

Det vil være hensiktsmessig å jobbe aktivt med tiltak som aktiviserer og bryter ensformigheten, finne mening, ha struktur, og å tilrettelegge for gode helsevaner for å opprettholde en operativ evne i slike situasjoner. 

I den militære konteksten er «brakkesyke» et kjent begrep, og brukes ofte til å beskrive negative psykiske reaksjoner som kan oppstå når en person eller gruppe personer er isolert eller lukket inne i mindre rom, med lite å gjøre over en lengre periode.  Under slike forhold kan noen utvikle høy grad av irritasjon og rastløshet. Noen kan miste tiltakslyst og energi (Andrews, Anvik & Solstad, 2014). Man kan miste struktur i hverdagen og få en mindre opplevelse av mening. Samtidig vil også noen ikke oppleve nevneverdige negative psykologiske reaksjoner under slike forhold.

Tiltak under rekruttskolen

I følgende tekst vil vi drøfte aktuelle tiltak for å ivareta psykisk helse hos norske soldater som gjennomfører rekruttskolen under Covid-19 pandemien. 

Vi deler tiltakene inn i to målgrupper

  1. forslag til tiltak for alle rekrutter og 
  2. forslag til spesifikke tiltak for rekrutter som blir satt i karantene/isolasjon. 

Videre vil vi komme inn på forslag til tiltak organisasjonen kan iverksette for å ivareta rekruttene og samtidig drifte rekruttskolen på en god måte.

Forslag til tiltak for alle rekrutter under rekruttskolen

Normalisering av bekymringer
Det vil være forventet at en del av rekruttene har en økt grad av bekymring for smittefare på grunn av Covid-19 pandemien og smittevernstiltakene som er satt i kraft i samfunnet forøvrig.

Et viktig prinsipp i ivaretagelse av eget personell handler om å skape trygghet og dempe uro (Eid & Johnsen, 2018). Å oppleve redsel for måten man selv reagerer på kan bidra til å forsterke reaksjonen. Vår hjerne er laget for å beskytte oss, og derfor fokuserer hjernen på potensielle trusler. Vi kan oppleve en tendens til å overdrive sannsynligheten for at noe farlig skjer og samtidig undervurdere egen mestring. 

Det er selvfølgelig mulig at man kan få et dårlig utfall (slik som at man blir smittet og syk) og det er viktig å anerkjenne disse bekymringene. Men for at bekymringene ikke skal ta overhånd er det viktig å normalisere dette og å sørge for at rekruttene får god informasjon og oppfølging under rekruttperioden. Det bør også normaliseres at å ikke ha reaksjoner også er normalt, slik at man ikke skaper forventning til at man bør ha reaksjoner. 

Videre kan man på individnivå ha nytte av å vite om stressmestringsteknikker som kan anvendes ved behov (f.eks., Berge, 2014; Dyregrov, 2020; Johnsen, Brattebø, Nordstrand, Espevik, & Eid, 2020). 

Siden alle rekruttene har begrenset bevegelsesfrihet og ikke får reise hjem på permisjon i rekruttperioden kan formidling av kunnskap om generelle stressmestringsteknikker være en god forebyggingsstrategi. 

Forholde seg til fakta
Det kan være viktig å oppfordre rekruttene til å begrense eksponeringen de har til nyheter. Det finnes en rekke kilder i nyhetsbildet og gjennom sosiale medier. Man kan bruke mye tid på å skaffe seg oppdateringer og for å sikre at man har rett informasjon. 

Bruk av sosiale medier som nyhetskilde kan gi høyere angstfølelse enn bruk av tradisjonelle medier (Weir, 2020). Mange nyhetssider/sosiale medier profiterer på sensasjonelle saker som gir dem økte inntekter gjennom annonsering. Man bør derfor oppfordre soldaten til å være kritisk til hvor de får informasjon (gjelder spesielt for sosiale medier), og oppfordre til bruk av kilder som Folkehelseinstituttet (www.fhi.no), Helsenorge (www.helsenorge.no) eller større nyhetskanaler som NRK. 

Hvis det er viktige oppdateringer, vil man vanligvis høre om dem fort allikevel (Shepard, 2020) men å være for påskrudd på nyhetsbildet kan skape stress.

Militære foresatte må også tilstrebe å gi god informasjon under rekruttskolen om tiltakene som er iverksatt og hvilke faglige premisser som ligger bak. Dette fordrer god kommunikasjon mellom medisinsk ansvarlige og militære foresatte.

Rutiner, aktivisering og struktur
Viktigheten av rutiner, aktivisering og struktur er noe befal og yrkessoldater er kjent med fra internasjonale operasjoner. Det kan under slike operasjoner være lengre venteperioder i områder hvor man av sikkerhetsmessige grunner ikke kan bevege seg fritt. Erfaringer man har gjort seg under slike oppdrag kan komme til nytte i tenking rundt tiltak for rekruttene som nå må forholde seg til å være åtte uker i leir uten å få permisjoner. 

Det kan være ekstra viktig å tenke velferdstiltak under en slik rekruttskole, og sørge for at det finnes gode og varierte velferdstilbud, også i helgene siden mulighet for hjemreise ikke er tilstede. Det er nyttig å opprettholde et skille mellom opplevelsen av helg og hverdager. Dette kan man gjøre ved å ha ekstra velferdstiltak i helgene, og velferden kan hjelpe til her med aktuelle tiltak som kan gjøres innenfor rammene av hygienetiltak som må etterleves. 

I en situasjon der velferden er stengt på grunn av smittefare så kan velferden lage alternative velferdstiltak. Dette kan eksempelvis være å anbefale online spill som soldater kan spille med hverandre på mobil, gjøre klar «velferdspakker» med bøker og annet.

Ekstra fokus på utvikling av gruppesamhold og meningsdannelse
En viktig forebyggende faktor for «innrykksreaksjoner» er utviklingen av gruppesamhold og etablering av nye nære relasjoner. 

Om smitteverntiltakene gjennom sosial distansering og redusert mulighet til å samvirke i større grupper, bør det legges ekstra vekt på tiltak som kan styrke gruppesamholdet på lags og troppsnivå. Dette kan gjøres kreativt og tilpasset ulike begrensninger, men det vil være sentralt å fokusere på tilstedeværende ledelse, tilrettelegging for gruppeaktiviteter som fasiliterer gruppedannelse, og det vil kunne være nyttig å øke fokuset på makker-tjeneste, og kameratstøtte. Det vil si at man sørger for at rekruttene alltid er del at et par som har ekstra ansvar for å ivareta hverandre. 

I tillegg vil det være viktig å jobbe for meningsdannelse hos soldatene, som innebærer at det blir tydelig for dem at deres tjeneste er viktig for landets forsvarsevne, og at de gjennomfører rekruttskole under strenge tiltak også er noe de gjør for å sikre god operativ evne.

Infrastruktur for sosial kontakt og mulighet for alenetid
Å legge til rette for stabilt og gratis Wi-Fi i leiren vil kunne være et nyttig tiltak. Siden rekruttene ikke kan reise hjem under rekruttskolen vil dette være nyttig for alle for å sikre god mulighet for kontakt med nære relasjoner. Derfor vil infrastrukturen for dette være viktig å ha på plass før rekruttskolen begynner slik at det er enkelt å pleie sosiale relasjoner via telefon, nettbrett eller datamaskin. 

I tillegg, når så mange er samlet på ett sted og ikke får reise ut av leir i en to måneders periode, bør det tilrettelegges for muligheter for alenetid. Vi er som mennesker forskjellige når det gjelder behov for sosialisering versus alenetid, og muligheten for begge deler bør være tilstede for at hver enkelt kan finne en god balanse på fritiden mellom disse to. Det bør derfor være steder man kan ha mulighet til alenetid i leir.

 

Forslag til spesifikke tiltak for rekrutter som blir satt i karantene/isolasjon

Normalisering
Når man er i en stressende situasjon, er det vanlig at noen reagerer på dette. Slike psykiske reaksjoner kan sees som normale måter å reagere på når man befinner seg i en unormal situasjon (Reichelt, 2016). Det er viktig å formidle at det er normalt å oppleve forbigående psykiske reaksjoner mens man er i karantene, og det også er normalt å ikke kjenne på særlige reaksjoner. 

Å formidle begge deler kan være hensiktsmessig for at personer ikke skal bli unødvendig bekymret over egne reaksjoner. 

Det har av Forsvarets sanitet blitt utarbeidet et eget informasjonsskriv til soldater som er i karantene/isolasjon under Covid-19 som beskriver dette i tillegg til forslag til stressmestringsteknikker (Bjåstad, m.fl., 2020a). Det er også utarbeidet en veileder for militær ledelse som har som hensikt å hjelpe militær foresatt å støtte soldater i karantene/isolasjon (Bjåstad, m.fl., 2020b).

Forholde seg til fakta
Når man er i karantene/isolasjon, vil det være en mye større anledning for rekrutten å kunne sjekke nyheter/sosiale medier enn når man er i ordinær tjeneste. En oppfordring til å begrense seg til å sjekke nyhetene 1-2 ganger om dagen, og til å ha god «skjermhygiene», ved at man tar gode pauser fra skjermtid underveis er å anbefale. 

Å begrense seg til å sjekke nyheter og å skru av «automatiske nyhetsoppdateringer»/varslinger på smarttelefonen kan også være et tiltak som bidrar til at man ikke er for «påskrudd» og rastløs. Ulike personer vil ha ulike behov for informasjon, og det anbefales å finne en «gylden middelvei» der man ikke er for påskrudd eller for avskrudd.

Holde rutiner
Selv om man ikke følger samme rutiner som de andre i rekruttperioden, så bør man etterstrebe en daglig rutine hvor man gjennomfører måltidene på samme tidspunkter og har faste gjøremål. Man bør også ha krav til at brakkene skal være ryddige og innbydende, da dette også anses som helsefremmende under langvarig karantene/isolasjon. 

Det er spesielt viktig å opprettholde et skille mellom opplevelsen av helg og hverdager. Velferden kan hjelpe til her med aktuelle tiltak som kan gjøres innenfor rammene av hygienetiltak som må etterleves. 

Et konkret tiltak kan være å gjøre kurs tilgjengelige online slik at soldaten får lære nye ferdigheter under tiden de er i karantene. Videre må man sørge for at soldatene opprettholder personlig hygiene til faste tider (inkludert morgen- og kveldsstell). 

Synlig ledelse som fremmer tilhørighet og gir tilstrekkelig informasjon
Soldatens militære leder bør være synlig for soldaten som er i karantene/isolasjon, og jevnlige møter bør gjennomføres. Det er viktig å få gitt soldaten informasjon, men også å være nysgjerrig på hvordan soldaten har det. 

Slike møter gir en opplevelse av fast struktur for soldaten og bør holdes på faste tidspunkt (f.eks. en morgenbrief og kveldsbrief). Dersom det ikke er mulig å møtes fysisk, må andre møteformer vurderes. 

Soldatens militære leder bør også gjøre tiltak som fremmer følelsen av tilhørighet. Å være i karantene kan medføre at soldaten får mindre følelse av tilhørighet til sin tropp. Tilhørighet er viktig og har sammen med sosial støtte vist seg å ha betydning for både mental og fysisk helse (Saus & Sjöberg, 2018). 

Derfor vil det være hensiktsmessig å gjøre tiltak som fremmer tilhørighet til troppen, som f.eks. at troppen sender hilsen til de i karantene/isolasjon og at den som er i karantene/isolasjon får være med på gjøremål som troppen gjør (eks. felles quiz som kan gjøres online, lese på teori som de andre også må lese på, etc.). 

Videre vil det være viktig at de som er medisinsk ansvarlig for karantene/isolasjon monitorerer hvordan det går helsemessig med de som befinner seg i karantene/isolasjon, da smittevernstiltakene kan gjøre at det ikke er militær foresatt som fysisk ser dem men en sykepleier eller annet helsepersonell. 

I forbindelse med å sjekke somatisk status vil det av helsepersonellet også være nyttig å spørre hvordan de har det psykisk, og sørge for at de er informert om at det er mulig å få samtale med psykolog etter behov. Militært foresatte eller de som er helsepersonell tilstede på kaserner for isolasjon/karantene bør også følge med på gruppedynamikken som utfolder seg.  

Sosialpsykologien har indikert at grupper av mennesker som isoleres fra omverdenen kan gjennomgå en rekke prosesser og utvikle egne normer som skiller seg fra hva som er akseptabelt ellers i samfunnet (Haney, Banks & Zimbardo, 1973), og det er ikke utenkelig at grupper av rekrutter på et isolat over tid vil kunne utvikle noe uønsket sosial dynamikk (mobbing, trakassering, utestenging, etc.) som kan oppleves belastende for den enkelte. Kombinert med lite bevegelsesfrihet, og manglende mulighet til å flykte fra situasjonen, kan dette trolig oppleves som en meget vanskelig situasjon for den enkelte. 

For de som havner i isolat, så vil de ikke ha restriksjoner på å være i kontakt med andre som er i isolat siden alle har påvist Covid-19 smitte, og disse kan da velge å være på fellesrom med de andre eller på eget rom. Å tematisere hva som er gode regler og normer for å være på fellesrom er noe som kan tematiseres med rekruttene.

Å sette seg mål
Et godt hjelpemiddel til å få en god struktur, vil være å oppfordre soldatene til å sette seg mål i perioden man er i karantene/isolasjon. Dette kan brytes ned til dagens mål, ukens mål, og et generelt mål (eller prosjekt) for karanteneperioden. Målet bør være oppnåelig innen tidsrammen man setter seg. 

Her kan soldaten for eksempel sette seg mål innen egen kompetanseheving, ferdighetstrening, eller fysisk trening. Videre kan det være lurt å lage seg en ukeplan for karanteneperioden. Aktiviteter vil være med på å lage en struktur i hverdag og helg. Ved å sette planlagte aktiviteter inn i en ukeplan kan man øke sannsynligheten for at de blir gjennomført.

 Mening med tjenesten
Man bør legge til rette for meningsfulle aktiviteter gjennom dagen. Militært foresatte bør være synlige og tydelig kommunisere viktigheten av karantene og isolasjon, for på denne måten å skape mening med isoleringen i seg selv. De foresatte bør minne soldatene på hvilken viktig oppgave de utfører med å være i karantene. 

Det kan formidles to viktige grunner til karantenen:  

  1. Forhindre smittespredning, og derved også bidra til å forebygge at sårbare grupper (for eksempel eldre) blir smittet, og 
  2. karantenen har også en viktig forsvarsmessig operativ betydning. 

Man kan formidle at «når du blir operativ om 14 dager, så er målet at du skal være i god fysisk og psykisk form til å gjøre en viktig jobb for Forsvaret». For noen soldater kan også en slik situasjon medføre at soldaten ser at han/hun mestrer, selv i kriser, og at man kan få positive endringer i grunnleggende negative forestillinger rundt egne evner i slike situasjoner (Johnsen, Brattebø, Nordstrand, Espevik, & Eid, 2020). 

Militært foresatte bør ha hyppig kontakt med soldatene, slik at de føler seg «sett» og at man viser at oppdraget deres i karantene/isolasjon har stor betydning. I tillegg kan man gi den som er i karantene/isolasjon oppgaven med å fokusere på et meningsfullt prosjekt, som for eksempel: innlæring av militære ferdighet (drill), lese fag som man tenker ta opp igjen på skole, eller å bruke tiden på å lære noe nytt som man ikke har kunnet prioritere tidligere.

God søvnhygiene
For å forebygge søvnforstyrrelse hos de som er i karantene/isolasjon så må man legge til rette for at soldatene ikke snur døgnet, men har faste tider de står opp og legger seg. Derfor bør rekruttskolen strukturere hverdagen og leggetider for de som er i karantene/isolasjon. 

For å ivareta god søvnhygiene bør man oppfordre rekruttene til å unngå å sove på dagtid og legge til rette for at soldatene blir eksponert for tilstrekkelig dagslys (Walker, 2018). Det bør heller ikke være for varmt i rommet når man skal sove og temperatur bør ikke overstige 20 grader. 

Ved utvikling av søvnvansker som insomni finnes det selvhjelpsprogrammer via internett som kan vurderes (Nordmo, 2019). Variert og sunn mat, god væskebalanse og et moderat koffeininntak vil også kunne bidra til et normalt søvnmønster.

Aktivisering
Fysisk trening kan lindre symptomer ved psykiske plager og er et godt tiltak for å forebygge depressivitet, angst og søvnforstyrrelser. Man bør legge til rette for at alle er i daglig fysisk aktivitet. Idrettskontoret bør ha en aktiv rolle og kan anmodes om å utarbeide en idrettskampanje knyttet til å være i karantene som involverer styrkeøvelser man kan gjøre uten bruk av vekter (bruk av egen kroppsvekt). Man kan legge til rette for premier når ukentlige mål i en karanteneperiode er oppnådd. Det kan vurderes å lage en kompani-/troppskonkurranse som de i karantene også kan delta i. 

Idrettskontoret bør også kunne være behjelpelig med å lage individuelle treningsplaner/-program som tar utgangspunkt i den enkelte soldats mål. Personer i isolasjon som ikke har mulighet til å få trent ute, bør få tilgang på et alternativt treningsopplegg som ivaretar deres behov (for eksempel trening på rommet eller i trapper).

Sosialisering under karantene/isolasjon
Bruk av sosiale medier som videosamtaler, telefonsamtaler og meldinger er nyttige verktøy for den som er i karantene/isolasjon. Sosial støtte hjelper mot stress og sosial kontakt med andre kan derfor med fordel legges inn i en dagsplan for å sikre at man etterlever dette. En fast samtale med noen man står nær kan være hensiktsmessig. 

Man må imidlertid være oppmerksom på at soldatene også har behov for «alenetid». Er man i karantene på et rom sammen med flere andre kan det være lurt å tematisere dette. Det kan oppstå gnisninger og uoverensstemmelser mellom personer som er sammen i karantene og man bør derfor tenke på hvordan dette kan forebygges.

Rekruttene er nye for hverandre, og de har nok sjelden fått etablert så mange nye relasjoner på kort tid som når de kom inn til rekruttskolen. De som har havnet i karantene/isolasjon har derfor med stor sannsynlighet nettopp fått etablert noe som brytes fordi de settes i karantene/isolat. I en slik situasjon kan man anta at savnet etter de hjemme vil forsterkes kraftig. 

Ved å sitte isolert vil de ikke får vært med på den tilknytningen som foregår mellom de andre i laget eller troppen. Det bør derfor vurderes tiltak for å trygge dem på at det lar seg gjøre å komme seg inn i «gjengen» senere. Man risikerer at rekrutten får en følelse av at hun/han nå er forhindret i å delta i en tjeneste som hun/han i utgangspunktet var motivert for. Man bør derfor tenke på tiltak for å holde motivasjonen oppe. 

Soldaten vet at hun/han mister verdifull utdanning mens isoleringen pågår og dette kan skape stress og usikkerhet. Derfor er det hensiktsmessig at avdelingen lager alternative opplæringsopplegg (eks. videoleksjoner av ferdigheter som de skal øve på) som soldaten kan få et læringsutbytte av selv om de ikke kan være med resten av troppen/laget på leksjonene.

Vurdering og ivaretakelse av psykiske vansker
For vernepliktige som utvikler psykiske vansker ut over de forventede reaksjonene på å være i karantene/isolasjon, er det mulig for dem å komme i kontakt med militærpsykolog eller -psykiater gjennom et av Forsvarets regionale stressmestringsteam, om de har ønske om det. 

De vernepliktige kan oppnå kontakt ved å henvende seg til sykestuen i leir. Kontakten går som regel via en lege. 

Psykiske plager kan arte seg på mange måter. Det kan være hensiktsmessig å søke hjelp om ens væremåte endres vesentlig. Mulige symptomer kan være hyppig gråt, tilbaketrekning og mimikkfattig ansiktsuttrykk. Eller at soldaten gir uttrykk for vedvarende sinne, angstproblemer (eks. overaktivering med hyperventilering, høy grad av bekymring), eller frustrasjon over egne emosjonelle reaksjoner. 

Mennesker er komplekse og når noen sliter psykisk har det sjelden bare en bestemt årsak. Selv om man er i en utfordrende situasjon under karantene/isolasjon kan det være andre livshendelser som likevel plager soldaten mer. Derfor er det en god ide at befalet spør hvordan soldaten har det, hvis befalet får en «magefølelse» på at soldaten har det vanskelig. 

Det er aldri feil å være interessert i et annet menneske og spørre om den andre har det bra eller trenger hjelp. Kanskje er det summen av alle utfordringene som gjør at soldaten begynner å få det vanskelig. Kanskje bærer soldaten på urettmessig skyldfølelse på grunn av en misforståelse? 

Her er det mange muligheter, og nøkkelen til å finne ut av dette, ligger ofte i å snakke sammen. Det er et lederansvar å kjenne sine soldater og ivareta disse, og det innebærer at man har fokus på soldatens funksjon og formidling av henvisningsrutiner hvis soldaten trenger helsehjelp.

Forslag til organisasjonsmessige justeringer/tiltak

En rekke av tiltakene foreslått ovenfor vil kreve noe ekstra fra organisasjonen som skal drifte rekruttskolen og ivareta rekruttenes ve og vel. Aktivisering av rekrutter i karantene gjennom konkurranser, tilrettelagt fysisk trening, produksjon og gjennomføring av tilrettelagte kurs, eller daglige informasjonsoppdateringer fra befal vil kreve en ekstra innsats fra ansatte som allerede i utgangspunktet har nok å gjøre. 

Det blir derfor meget viktig at organisasjonen forbereder seg, planlegger gjennomføring av smittevernstiltak og ivaretakelse av rekrutter i karantene og isolasjon, og gjør nødvendige justeringer i egen organisasjon.

Opplæring i smittevern
Alle ansatte som skal være i pasientkontakt med rekrutter, bør gis grunnleggende opplæring i basale smittevernsrutiner i forkant av innrykket. Dette bør omfatte innføring i håndvask, korrekt rengjøring av overflater og når dette skal gjøres, samt korrekt bruk av smittevernutstyr. 

Økt kunnskap om smittevern i henhold til FHI sine retningslinjer vil være et forebyggende tiltak både for alle ansattes egen helse, som også kan bidra til mindre intern smitte i leir.

Informasjon til ansatte
Alle ansatte må informeres om hvilke utfordringer og problemstillinger organisasjonen står overfor, og hvordan ledelsen ser for seg å løse disse. Særlige forventninger til egne ansatte i denne situasjonen må tydeliggjøres (for eksempel det at man forventer at befal har et ekstra øye til rekrutter som settes i karantene). 

Dersom man har identifisert spesifikke oppgaver som må utføres for å forberede organisasjonen (for eksempel utbedring av Wi-Fi dekning på kaserner som vil bli brukt som karantenerom) så må ansvar for disse oppgavene fordeles, og hele organisasjonen bør informeres om hvilke oppgaver som utføres. 

Alle ansatte må informeres grundig om hvilke smittevernstiltak som skal iverksettes på organisasjonsnivå for å begrense smittespredning i leir, hvilke prinsipper man skal jobbe etter, og hvilke roller og funksjoner som opprettes i organisasjonen for å håndtere utfordringene. Videre må ansatte ha en klar forståelse av hvilke tiltak som skal iverksettes dersom en rekrutt utvikler luftveissymptomer, og hva som vil skje dersom en rekrutt får påvist Covid-19. 

Tydelige føringer på slike problemstillinger vil trolig føre til mindre usikkerhet hos ansatte, færre oppdukkende spørsmål, og kan trolig bidra til mindre smittespredning internt dersom en rekrutt skulle utvikle symptomer. Felles informasjon og avklaringer av spørsmål er en viktig del av det å skape felles mentale modeller i et team eller i en organisasjon, noe som er en forutsetning for godt teamarbeid (Salas, Sims & Burke, 2005). 

Det bør adresseres om de ansatte har spørsmål eller bekymring rundt egen eksponering for smitte, frykt for sykdom, eller muligheten for at ansatte selv kan komme til å spre smitte fra leir til egen familie. Ansattes spørsmål rundt mulige tiltak for å motvirke smitteoverføring til egen familie bør adresseres av helsepersonell.

Tydelig ruting av spørsmål
Det må gjøres tydelig for ansatte hvor spørsmål angående smittevern skal rutes og hvem som skal besvare disse. Erfaring har vist at dersom denne oppgaven ikke er tydelig plassert, vil ansatte med spørsmål kontakte den de selv måtte finne det fornuftig å spørre, hvilket kan være akuttmedisinsk nødtelefon, legevakt, venner eller slektninger med helsefaglig utdannelse, eller andre som ikke har noen forutsetning for å gi gode svar på et spesifikt spørsmål om smittevern knyttet til drift av en rekruttskole. I tillegg til at man risikerer at ansatte får ulike svar når de spør ulike kilder, vil slike henvendelser skape unødvendig støy for de instanser som mottar spørsmålet. 

Samtidig som det gjøres tydelig for ansatte hvor de skal henvende seg, må det gjøres tydelig hvem i organisasjonen som skal besvare slike henvendelser. Dette bør, særlig i en tidlig fase, være en dedikert rolle som i stor grad er fritatt fra andre arbeidsoppgaver.

Koordinatorfunksjon for drift av karantenetilbud/isolasjon
Et organisatorisk grep som kan vurderes, er å utnevne en militært ansatt til å være karantene/isolasjons-koordinator. Denne offiseren kan da ha som arbeidsoppgave å være bindeledd mellom rekruttenes militære leder og rekruttene, samt koordinere bidrag til rekruttenes ivaretagelse (fra instanser som f.eks. sykestue, velferd, ledelse i leir, idrettskontoret, messe, o.l.). 

En slik koordinatorfunksjon kan gjøre informasjonsflyten lettere for de forskjellige instansene ved at informasjon formidles til koordinatoren, som igjen har faste møter med de militære lederne til mannskapene som er i karantene/isolasjon.

Konklusjon

Smittevernstiltakene som gjøres under rekruttskolen i forbindelse med Covid-19 vil legge ytterligere begrensninger på bevegelsesfriheten til rekruttene sammenlignet med vanlig rekruttskole. I tillegg vil en rekke soldater måtte være forberedt på å bli plassert i karantene/isolasjon under rekruttperioden. Det er derfor hensiktsmessig å gjennomføre en rekke organisatoriske og individuelle tiltak som kan fremme psykisk helse hos rekrutter i denne perioden, samt å stille helsehjelp til rådighet for de som måtte ha behov for dette.

Artikkelforfatterne ønsker å takke følgende personer i forbindelse med artikkelskrivingen: Bård Greve og Erik Salvador ved IMPS/FSAN. Thomas Waldow som er smittervernsansvarlig lege på KNM Harald Haarfagre under aprilinrykket 2020, Asbjørn Hiim som er avdelingslege ved KNM Harald Haarfagre og sykepleier Oddbjørn Nessa ved KNM Harald Haarfagre. 

Referanser

  • Andrews, T., Anvik, C., & Solstad, M. (2014). Mens de venter – hverdagsliv i asylmottak. NF-rapport 1/2014. Hentet fra: https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/forsknings-og-utviklingsrapporter/mens-de-venter-2014/
  • Berge, T. (2014). Tankens kraft: en kognitiv tilnærming. Hentet fra: https://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Tankens-kraft.pdf
  • Bjåstad, J. F., Bjorland, M. W., Greve, B., Tvedt, M., Myrvang, A., Salvador, E., og Tveitstul, T. (2020a). Informasjonsskriv til soldater som er i karantene eller isolasjon under Covid-19 pandemien. Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS), Forsvarets sanitet (FSAN). Hentet fra: https://forsvaret.no/ansatt/corona/psykisk-helse-og-korona
  • Bjåstad, J. F., Bjorland, M. W., Greve, B., Tvedt, M., Myrvang, A., Salvador, E., og Tveitstul, T. (2020b). Veileder til ivaretakelse av psykisk helse hos soldater som er i karantene eller isolasjon under Covid-19 pandemien. Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS), Forsvarets sanitet (FSAN). Hentet fra: https://forsvaret.no/ansatt/corona/psykisk-helse-og-korona
  • Brooks, S., Webster, R. K., Smith, L. E., Woodland, L., Wesseley, S., Greenberg, N., & Rubin, G. J. (2020). The psychological impact of quarantine and how to reduce it: rapid review of the evidence. Lancet, 395, 912-20.
  • Dyregrov, A. (2020). How to cope with quarantine/isolation. Hentet fra: www.krisepsykologi.no/how-to-cope-with-quarantine-isolation/
  • Eid, J., & Johnsen, B. H. (2018). Ivaretakelse av operativt personell. I: Jarle Eid og Bjørn Helge Johnsen (Red.) Operativ psykologi, 3. utgave. s. 306-330, Bergen: Fagbokforlaget.
  • Eien, E. N., & Ringen, P. A. (2020). Litteraturgjennomgang ved Covid-19: Psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier. Oslo Universitetssykehus: Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet.
  • Folkehelseinstituttet (2020). Veileder: Nytt koronavirus (coronavirus) – fakta, råd og tiltak. Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/
  • Forsvaret (2020). Inntaket av vernepliktige går som planlagt – med tilpasninger. Hentet fra: https://forsvaret.no/aktuelt/innrykk-april-og-korona
  • Haney, C., Banks, C, & Zimbardo, P. (1973). Interpersonal Dynamics in a Simulated Prison. International Journal of Criminology and Penology, 1, 69-97.
  • Helsenorge (2020). Hentet fra: https://helsenorge.no/koronavirus/karantene-og-isolasjon  
  • Johnsen, B. H., Brattebø, G., Nordstrand, A. E., Espevik, R., & Eid, J. (2020). De individuelle konsekvensene av Covid-19-tiltakene: Hva kan vi lære av andre som har vært isolert under ekstreme situasjoner? NECESSE, 5, 10-24.
  • Kringstad, K. (2020). Forsvaret skal koronateste 1200 rekrutter. Hentet fra: https://www.nrk.no/trondelag/omfattende-koronatesting-av-1200-rekrutter-som-er-pa-vei-til-madla-leir-og-terningmoen-leir-1.14982143
  • Nordmo, M. (2019). Selvhjelp for søvnvansker. Hentet fra: https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/sovnproblemer/videobasert-selvhjelp-ved-sovnproblemer/
  • Reichelt, J. G. (2016). Håndbok i militærpsykiatri. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Salas, E., Sims, D.E., & Burke, C.S. (2005). Is there a "Big Five" in Teamwork?. Small Group Research, 36(5), 555-599.
  • Saus, E.-R., & Sjöberg, P. (2018). Motivasjon. I: Jarle Eid og Bjørn Helge Johnsen (Red.) Operativ psykologi, 3. utgave. s. 118-133, Bergen: Fagbokforlaget.
  • Shepard, M. (2020). Controlling coronavirus anxiety: how you can take charge of fear in the midst of the COVID-19 crisis. Hentet fra: https://www.psychologytoday.com/intl/blog/erasing-stigma/202003/controlling-coronavirus-anxiety
  • Store norske leksikon (2020). Isolering. Hentet fra: https://sml.snl.no/isolering
  • Store norske leksikon (2020). Karantene. Hentet fra: https://snl.no/karantene_-_smitte
  • Store Norske Leksikon (2020). Pandemi. Hentet fra: www.sml.snl.no/pandemi
  • Taylor, S. (2019). The psychology of pandemics, preparing for the next global outbreak of infectious disease. Newcastle upon Tyne, Cambridge Scholars Publishing.
  • Walker, M. (2017). Why we sleep. New York: Scribner
  • Wang, Y., Xu, B., Zhao, G., Cao, R., He, X., & Fu, S. (2011). Is quarantine related to immediate negative psychological consequences during the 2009 H1N1 epidemic? Gen Hosp Psychiatry, 33, 75–77.
  • Weir, K. (2020). American Psychological Association: Seven crucial research findings that can help people deal with COVID-19. Hentet fra: https://www.apa.org/news/apa/2020/03/covid-19-research-findings

Publisert 21. april 2020 10:33.. Sist oppdatert 3. juni 2020 15:17.