Gjennomføringen av emnet «Militær Navigasjon 2» i koronatid

Av Henning Sulen

Forfatteren

Henning Sulen er orlogskaptein og seksjonsleder for Undervisning ved Sjøforsvarets Kompetansesenter i Navigasjon

Sulen har hatt sjøtjeneste på undervannsbåt, skolefartøy og fregatt med to deployeringer til STANAVFORLANT. Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen, og tok i 2014/15 Master of Science in Positioning and Navigation Technologies ved Universitetet i Nottingham, Storbritannia. Sulen underviser i navigasjonsfagene og Militær praktisk navigasjon, med fokus på å gjennomføre rutinene, teknikkene og metodene på en enkel og rasjonell måte. 

--------------------------

Onsdag 11. mars 2020 iverksatte Sjøkrigsskolen (SKSK) ordren med tiltakene mot Covid-19 viruset (FHS/Sjøkrigsskolen 2020). SKSK stengte ned. Kadettene og lærerne fortsatte studiene fra hjemmekontor med bruk av fjernundervisning. 

Denne artikkelen tar for seg de faglige og pedagogiske justeringene, samt endringene fra klasseroms- og simulatorundervisning til fjernundervisning. «Militær Navigasjon 2» (MILNAV 2) er et emne for linjen «Bachelor i militære studier med fordypning i ledelse - Sjømakt og militær navigasjon» (SMN). 



Hva er emnet «Militær Navigasjon 2»?

MILNAV2 er et av flere emner i faget navigasjon som skal dekke Sjøforsvarets behov i navigasjon, og tilfredsstille kravene i Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW 1978, med tillegg) innen navigasjon i funksjonen navigering på ledelsesnivået. 

Hovedinnholdet i emnet er oversjøisk seilas og manøvrering i forhold til andre fartøy. Emnet tar for seg forståelse av relative bevegelser, realfaglig opphav, forklaring og demonstrasjon av metoder, samt at kadettene får praksis i utføringen av metodene. 

Undervisningsformen er normalt klasseromsundervisning og bruk av simulatoren (FHS/Sjøkrigsskolen 2020).  MILNAV2 er et støttefag til det praktiske emnet «Militær Praktisk Navigasjon» (MPN) og Automatic Radar Plotting Aid (ARPA) kurset. 

Disse emnene er alle plassert på våren i semester 4 hvor hovedfokuset i navigasjonsutdanningen er navigering i nedsatt sikt (blindnavigering) ved bruk av RADAR.

Hva er militær navigasjon?

Sjøforsvarets Kompetansesenteret i Navigasjon (NAVKOMP) definerer militær navigasjon i SNP-500 (Navkomp 2017) som: «Et fartøys evne til å kunne gjennomføre operasjoner iht. den ytelse og operasjonsområde de er ment å operere i». 

Militær navigasjon omhandler altså effektiv og taktisk navigering under alle forhold, i et utfordrende operasjonsområde for å løse oppdraget.

Definisjon av effektiv navigasjon er å: «Utnytte fartøyets til enhver tid tilgjengelige systemer og fartspotensiale for å navigere fartøyet sikkert i henhold til målet med operasjonen.» Definisjon av taktisk navigering er å: «Utnytte farvannet og fartøyets potensiale for å oppnå en taktisk fordel mot fienden.»

Militær navigasjon er unik og skiller seg på mange måter fra sivil navigasjon. Det er en høy kompleksitet samtidig som den er en kritisk del av fartøyets operasjon. Militære fartøyer må forholde seg til de forskjellige elementene i Navigasjonskrigføring (NAVWAR).

Pedagogisk modell for «Militær Navigasjon 2»

Sjøkrigsskolens lederutviklingsfilosofi Alle mann til brasene! kom i boks form i 2009. Boken oppsummerer lederutviklingsfilosofien som er benyttet på Sjøkrigsskolen fra årene før 2009, inkludert den pedagogiske modellen Sjøkrigsskolen skal bruke, og som er i bruk i MILNAV2.

Det etterfølgende gir en oppsummering av menneskesyn og læring i «Alle mann til brasene!» satt inn i den pedagogiske modellen for emnet MILNAV2 (Sjøkrigsskolen 2009).

I opplæringen legges det til grunn et positivt menneskesyn hvor mennesket forstås som en sammensatt helhet av kropp, fornuft og følelser, og hvor hvert enkelt individ er unikt. Positive forventninger fra omgivelsene motiverer mennesket til å ta større ansvar og stimulere de positive sidene i seg selv. 

«Mennesket lærer ved å konstruere sine kunnskaper i samspill med omgivelsene. Kunnskapstilegnelsen skjer derfor i et vekselspill mellom hva man vil oppnå, den kunnskap man allerede har, de problemer man opplever og de erfaringer man gjør, samt konklusjoner basert på disse (Sjøkrigsskolen 2009 s. 68). 

I undervisningen i MILNAV2 tar læreren utgangspunkt i hvem som skal undervises og veiledes, hans/hennes erfaringer og tilnærming til virkeligheten. Læreren skal hjelpe kadetten til å skape bilder av fremtidige mål i emnet som gir sammenheng og mening og derved retning, relevans, interesse og engasjement (Sjøkrigsskolen 2009).

Figur 1: Tillitsbroen i læringsmiljø (figur: Alle mann til brasene! s. 68)

Læring og utvikling i MILNAV2 bygger på tillitsbroen (figur 1). Drivkraften i kadettens utvikling i faget er spenningen som oppstår mellom eksisterende og nye erfaringer og kunnskaper. 

Læringen i MILNAV2 skjer når kadetten går fra det trygge som er kjente metoder og teknikker med stor grad av stabilitet, til det utrygge som er å prøve nye teknikker og metoder. Kadetten skal kjenne en indre trygghet på at han/hun kan forstå og lære de nye delemnene og teknikkene. 

I læringsmiljøet, hvor enkelte av erfaringene man skal prøve virker vanskelige og uhåndterlige, er det tilliten mellom alle involverte som får kadetten «over broen» fra det trygge til det utrygge. Dette er viktig fordi det er i det utrygge utvikling og læring kan finne sted. 

"Et læringsmiljø preget av støtte, hvor den veiledede kjenner seg trygg til nettopp å prøve det usikre og får lov til å feile er derfor helt avgjørende" (Sjøkrigsskolen 2009 s. 69). 

Vi oppfatter og vurderer situasjoner ulikt. Det sosiale samspillet forsterker læringen.. Om læreren underveis og i etterhånd prøver å skape en felles forståelse, vil dette øke læringen for kadetten om utføring av metodene i virkeligheten (Sjøkrigsskolen 2009).

MILNAV2 er starten på den erfaringsbaserte læringen kadettene i SMN linjen får praktisert mye av i emnet MPN. Alle mann til brasene! definerer erfaringsbasert læring som at: 

"Læring skjer som en transformasjon av konkrete erfaringer til økt/endret virkelighetsforståelse. Konstruksjonen skjer i en aktiv bearbeiding av inntrykk. I en refleksjonsprosess. Kjernen i refleksjonen er at det er mulig for den veiledede å trekke konklusjoner av sine erfaringer. Konklusjoner som han/hun kan møte nye situasjoner med. Konkrete erfaringer er kjernen i det som læres." (Sjøkrigsskolen 2009 s. 70).

Pedagogisk modell

I «Militær Navigasjon 2» og i «Militær Praktisk Navigasjon» følger vi den pedagogiske modellen: Figur 2: Pedagogisk modell (figur: NAVKOMP ved FHS/Sjøkrigsskolen)

Sammenhengen mellom emnene er at læreren i MILNAV2 tar for seg teorien med en metode eller teknikk i klasserommet, bruker deretter simulatoren til demonstrasjon før kadettene prøver metoden i simulatoren under veiledning. I emnet MPN repeterer og øver kadettene videre på metoden i simulatoren før de går ombord på skolefartøyene for å praktisere metoden på sjøen med veiledning (FHS/Sjøkrigsskolen 2020). Læreren i MILNAV2 er også veileder, lærer og fartøyssjef for de samme kadettene ombord på skolefartøyene i MPN noe som er med på å kvalitetssikre overgangen emnene i mellom.

  Bilde 2: Skolefartøyet «Nordnes» (bilde: NAVKOMP ved FHS/Sjøkrigsskolen)


Organiseringen av fjernundervisning i MILNAV2

I det utvidede ledergruppemøtet ved SKSK torsdag 12. mars 2020 ble premissene for driften av skolen i henhold til pandemitiltakene lagt, og det ble bestemt at undervisningen skulle fortsette gjennom digitale verktøy. Møtet ble gjennomført på Teams som er et digitalt verktøy i Office 365 programvaren, som Forsvarets høyskole (FHS) og SKSK bruker (FHS/Sjøkrigsskolen 2020).

Lærerne ved Kompetansesenteret i Navigasjon (NAVKOMP) gjennomførte fredag 13. mars 2020 i regi av KL Kåre Schiøtz, et krasjkurs i hvordan gjennomføre en leksjon på Teams. Ulike software programmer som Word, OneNote, SharePoint ble drøftet, men vi ble enige om at i undervisningsfagene burde vi bruke PowerPoint. 

Produksjonen og gjennomføringen av en leksjon ved bruk av PowerPoint er kjent for lærerne, og leksjonene i PowerPoint kan brukes i fremtidig klasseromsundervisning. Det sikrer at ressursene lagt ned i produksjonen av leksjonene blir kosteffektive. Kadettene er også godt kjent med programvaren  PowerPoint.

Timeplan 

SKSK bruker Forsvarets Høgskole sin timeplanlegger i det digitale verktøyet TimeEdit. Fjernundervisningen i MILNAV2 fortsatte i henhold til timeplanen med en forandring; undervisningsplanen ble lagt inn i timeplanen slik at kadettene vet hva som er temaet i de kommende timene. Endringene på grunn av koronatiltakene ga økt behov for informasjon og oversikt. 

 Bilde 3: «Endre» funksjonen i TimeEdit (bilde: FHS/Sjøkrigsskolen TimeEdit 23. mars)

Informasjon om hvilket tema MILNAV2 skal ha tirsdag 24. mars 2020 i timene fra 1230 til 1400 er lagt inn ved bruk av «Endre» funksjonen som er vist (bilde 3). 

Læringsplattformen Forsvaret.Itslearning.com

Emnet MILNAV2 bruker den digitale læringsplattformen Forsvaret.itslearning.com (FHS/Sjøkrigsskolen 2020), (bilde 4). 

De digitale dokumentene vedrørende emnet er organisert i mappestrukturen i samsvar med fremdriftsplanen, der navnene på mappene er navnene på delemnene. Rekkefølgen til mappene står i den rekkefølgen undervisningen blir gjort, og det er øvinger til hvert delemne. Læreren underviser i Øving MAL mens Øving 1, 2, 3 etc. er øvinger kadettene gjør som selvstudie. 

PowerPoint leksjonene som er produsert i forbindelse med fjernundervisningen, er lagt inn i de respektive delemnemappene. PowerPoint filnavnene er nummerert etter den rekkefølgen de ble/blir undervist i hele emnet og ikke bare i delemnet. Derfor er ikke PowerPoint leksjon nummer 1 synlig i delemnet Matematikk i navigasjon (bilde 4), fordi den første leksjonen ble gjennomført i delemnet Relativ kurs & fart. 

Filnavnene inneholder navnet på temaet i leksjonen for å sikre god oversikt.

Bilde 4: Mappestrukturen i itslearning (bilde: Forsvaret.itslearning.com 23. mars).

Møtefunksjonen i Teams

I gjennomføringen av fjernundervisningen brukte kadettene og læreren møtefunksjonen i «Teams». 

Studieadministrasjonen ved SKSK delte derfor hver klasse inn i «Team» og opprettet klassens emner som egne møtesteder (bilde 5). De ga tilgang til Teams for klassens kadetter og de respektive lærerne. 

Det fine med denne organiseringen er at når en klikker på funksjonsknappen «Møt nå» så kaller Teams opp alle som har tilgang til det møterommet, for eksempel MILNAV2. 

Etter den første fjernundervisningen i Teams, ble kadettene enige om å fortsette med ukehavendes rolle med å skaffe oversikt over kadettene, og gi en avmelding til læreren ved starten av undervisningen. 

Det ble ukehavendes rolle å starte møtet ved å iverksette «Møt nå». Kadettene og læreren blir med i møtet ved å trykke funksjonsbaren «Bli med». Avmeldingen blir gitt av ukehavende til læreren på klokkeslettet undervisningen starter.

Bilde 5: Møtestrukturen i Teams (bilde: FHS SKSK SMN Teams 5. mai 2020)

Gjennomføringen av fjernundervisningen i MILNAV2

Vi startet den første undervisningen med bilder og mikrofon på, noe som resulterte i hakking i lyd og bilde fordi vi var 27 personer inne i samme møte. Derfor endret vi til å ha bilde av og mikrofonen i mute som et utgangspunkt, og kun den som snakket hadde mikrofonen på. 

Det viste seg også at læreren bør laste Teams ned på sin PC for å unngå hakkingen som skjer når læreren streamer Teams. Møtene i Teams har fungert uten hakking i alle de etterfølgende undervisningene.

Læreren må på sin PC åpne den PowerPoint leksjonen som skal deles med kadettene i Teams, og først da kommer ikonet for PowerPoint leksjonen opp som valgalternativ i møterommet. Læreren deler leksjonen ved funksjonsbaren «Del» i Teams. Når leksjonen er delt, endrer læreren PowerPoint visningen til «Lysbildefremvisning». 

I fjernundervisningen erfarte vi at kadettene var i stand til å følge bedre med i undervisningen når de hadde kildene tilgjengelige og klare. 

I klasseromsundervisning kommer normalt kildehenvisningene til slutt i PowerPoint leksjonen. Ved fjernundervisningen ble henvisningene lagt i begynnelse av leksjonen slik at kadettene kunne ta frem og følge med i kildene.

I MILNAV2 er lysbildene i PowerPoint leksjonene bare laget halvfabrikkerte der det er mulig, og blir ferdigstilt av læreren underveis i undervisningen ved å peke og skrive med funksjonen «Penn». 

Hensikten med dette er å gi liv til et statisk lysbilde, samt å sørge for at tempoet i undervisningen er lavt for å sikre varig læring. Bildet 7 viser et halvfabrikkert lysbilde. Bilde 8 viser det samme lysbildet etter undervisningen.

Bilde 7: Halvfabrikkert lysbilde i PowerPoint på Teams (Bilde: Leksjon «Finne fartøyets kurs»)

Bilde 8: Ferdigstilt lysbilde i PowerPoint på Teams (Bilde: Leksjon «Finne fartøyets kurs»)

Presentasjonen av PowerPoint leksjonene blir gjort levende og interaktiv ved bruk av pekealternativet «Penn». Læreren viser kadettene med «Pennen» hvor på lysbildet den aktuelle informasjonen er (bilde 9). 

For kadettene blir det bevegelse i en statisk slide, og dersom en faller ut av leksjonen kan en raskt finne tilbake til hvor læreren er på sliden.

Bilde 9: Meny for pekealternativet «Penn» (bilde: Leksjon «Finne fartøyets kurs»)

Vi gjennomførte en tilbakemeldingsseanse etter den første leksjonen. Kadettene ønsket kun en informasjon eller deltema for hvert lysbilde, og dette ble innarbeidet i alle de kommende leksjonene.

Pedagogiske betraktninger ved digital fjernundervisning i forhold til klasseromsundervisningen og bruk av simulatoren

Sjøkrigsskolens pedagogiske modell gjelder i begge undervisningsalternativene, men det er stor forskjell på muligheten til å praktisere modellen. 

Den nære mellommenneskelige kontakten mellom lærer og kadettene i klasserommet gir god anledning til å praktisere den pedagogiske modellen. 

Kontakten i fjernundervisningen blir naturlig nok distansert og basert på samtaler i digitale kanaler, noe som gjør det vanskelig å følge opp den pedagogiske modellen på grunn av den manglende sosiale kontakten. 

Modellen blir brukt så godt det lar seg gjøre, men kadettene blir ikke sett slik de blir i klasseromsundervisningen.

Den pedagogiske modellen med samspillet mellom teori, simulator og praksis ombord kan i liten grad bli gjennomført fordi øvingene i simulatoren eller ombord ikke kan gjennomføres med fjernundervisning. 

Læreren har rapportert avviket inn i kvalitetssikringssystemet til SKSK. Det er planlagt å lukke avviket ved å gjennomføre aktiviteten til høsten i ARPA kurset og øvelse Ryfylke (FHS/Sjøkrigsskolen 2020). 

Læreryrket er komplisert. En skal formidle et budskap med faglig innhold som skal nå fram til elevene og gi varig læring. Det bør være en logisk rekkefølge og struktur i budskapet og tydelighet i kommunikasjonen som gir mottakeren forståelse og økt varig læring. 

Motivasjon, bruk av pedagogiske prinsipper, ha kontakt med hver enkelt elev, ha ordet i sin makt og bruke positive hersketeknikker er en del av lærerhverdagen.

Læreryrket er et prestasjonsyrke, og vi har alle vår dagsform i leveranse av tilstedeværelse og levering av kvalitet. Læreren har i tillegg timesform og minuttsform hvor han/hun blir sett og vurdert hvert sekund av undervisningen. 

Kvaliteten på undervisningen kan vurderes ut ifra den minst tydelige setningen. I vår utdanning har vi alle hatt mange ulike lærere med ulike pedagogiske evner og praksis, og som gir grunnlag til å gjøre seg opp en mening om hva som kjennetegner en god lærer eller dårlig lærer.  

Min første lærerinne, fru Fjeld, praktiserte allerede i 1970 Sjøkrigsskolens pedagogiske modell med fokus på tillitsbroen  lenge før Alle mann til brasene ble skrevet (Fjeld 1970). 

Professor Arne Næss var læreren til kullet vårt i pedagogikk det første sommersemesteret på Sjøkrigsskolen. Leksjonene om teser og tolkninger av utsagn som T0 (grunnlaget), og T1, T2, T3 – som tolkninger av T0, var svært lærerike og opplysende. 

Formidling av budskap er kommunikasjon med setninger, setninger som kan tolkes i flere retninger. Presise og konsise setninger gjør budskapet klarere for mottakeren. Noe som er lett å si og å skrive, men svært vanskelig å praktisere (Næss 1983).

Den greske filosofen Sokrates var opptatt av kunnskap og i å hjelpe andre til å få kunnskap. Gjennom samtaler og spørsmål fungerte Sokrates som kunnskapsforløser hos andre. 

Hans kjente ordtak: «Visste at han intet visste» gjorde ham ydmyk og ga kraft til å: «lede andre til refleksjon over deres egne oppfatninger». 

De greske filosofene førte samtaler gående og gestikulerende fordi de mente fysisk bevegelse hjalp på å få hjernen i gang (Store Norske Leksikon 2020).

En lærer som går inn i klasserommet til kadettene i MILNAV2, tar med seg all sin akkumulerte læring, faglige tyngde og livserfaring. Klasserommet er en arena for å selge og formidle budskapet så tydelig og forståelig som læreren evner. 

Den sosiale og mellommenneskelige forståelsen er det mulig å praktisere så lenge lærer og elever er samlet på ett fysisk sted. I klasserommet kan budskapet gis slik at hjernene til kadettene blir aktivert. 

Figurer og tavlebruk aktiverer synet, den muntlige forklaringen til figuren aktiverer hørselen. Ved å kreve at kadettene noterer ned kunnskapen aktiverer kadettene kreativitet, armen og synet når de må formulere de skriftlige notatene. De noterer slik de selv liker å lære kunnskap. 

Ved å praktisere deler av Sokrates' pedagogikk ved å stille spørsmål, er det kadettene som gir kunnskapen i svarene og fremdriften i undervisningen. Mentalt kan læreren  legge opp undervisningen ved å late som en selv er elev bakerst i klassen. Gjennomføringen av undervisningen blir slik læreren selv hadde ønsket å bli undervist i temaet.

I fjernundervisningen er det kun få deler av denne pedagogiske undervisningsformen som fungerer. Lærerens stikkordsnotater er omgjort til detaljerte og tydelige PowerPoint leksjoner.  

Disse leksjonene blir tatt opp, slik at kadettene kan se dem flere ganger. Kadettene i SMN sier de noterer mindre egne notater i fjernundervisningen i MILNAV2 enn da det var klasseromsundervisning. Muligheten til å aktivere hjernen til kadettene er dermed redusert sammenlignet med klasseromsundervisning, og elevenes egne notater er det største tapet. 

Undervisningen på Sokrates' vis er svært vanskelig i fjernundervisningen så undervisningen er blitt til en monolog fra læreren hvor notatene er opptaket av leksjonen.  

Kadettene i SMN 2 er i klasserommet meget aktive med fornuftige spørsmål og tillegg til stoffet. Nå, i fjernundervisningen er det vesentlig færre spørsmål som kommer. 

Den manglende sosiale kontakten er påtagelig. I klasserommet kan læreren ved å tolke kroppsspråket til en spørsmålsstiller raskt oppdage om svaret er i henhold til spørsmålet. Dette er vanskelig i fjernundervisningen, spesielt når vi må ha kameraet av på grunn av hakking, eller at PowerPoint leksjonen deles med klassen. 

I fjernundervisningen er leksjonene  laget ved  å late som temaet er et spørsmål i en muntlig eksamen på SKSK. Svaret på spørsmålet er gjennomføringen og forklaringen av PowerPoint leksjonen. Læreren er mer i fagboblen i fjernundervisningen enn den sosiale, mellommenneskelige fagformidlingen i klasserommet.

Fjernundervisningen har medført raskere gjennomføring av pensumet sammenlignet med klasseromsundervisningen fordi det er sterk regi i PowerPoint leksjonene, kadettene tror opptaket av leksjonene med lærerens fremføring gir svar på eventuelle spørsmål. Det resulterer i færre spørsmål fra kadettene.

Det blir spennende å følge med på om fjernundervisningen har gitt tilsvarende varig læring som klasseromsundervisning hos kadettene. 

På grunn av koronatiltakene er eksamen i MILNAV2 endret fra 5 timer skriftlig eksamen til 10 timer hjemmeeksamen. 

Eksamen vil gi noen svar på varig læring, men kadettene skal praktisere kunnskapen i simulatoren og ombord på skolefartøyene til høsten. Om de mestrer dette vil det være den beste tilbakemeldingen på om fjernundervisningen i emnet «Militær Navigasjon 2» har fungert.

Referanser

  • Fjeld, A. (1970). Leksjoner i norsk, Oslo, Norge: Nøklevann
  • FHS/Sjøkrigsskolen. (2020). «Sjef Sjøkrigsskolens ordre for iverksettelse av koronatiltak av 11. mars 2020», Bergen, Norge: Sjøkrigsskolen
  • FHS/Sjøkrigsskolen. (2020). Emneplan NAV2304 Militær Navigasjon 2 [Online] Hentet fra:
  • https://utdanning.forsvaret.no/nb/emne/NAV2304/538 den 3. juni 2020
  • FHS/Sjøkrigsskolen. (2020). Emneplan NAV3306 Militær Praktisk Navigasjon [Online] Hentet fra: https://utdanning.forsvaret.no/nb/emne/NAV3306/544 den 3. juni 2020
  • FHS/Sjøkrigsskolen. 2020. «Møtereferat utvidet Ledergruppemøte 12. mars 2020», Bergen, Norge: Sjøkrigsskolen
  • FHS/Sjøkrigsskolen. 2020. «SKSK kvalitetssikringssystem – avvik»,  20. mars 2020», Bergen, Norge: Sjøkrigsskolen
  • Navkomp. (2017). SNP-500 Reglement for utførelsen av navigasjon på Sjøforsvarets fartøyer. Haakonsvern, Norge: Sjef Sjøforsvarets Skoler
  • Næss, A. (1983). Leksjoner i Pedagogikk, Bergen, Norge: Sjøkrigsskolen
  • Sjøkrigsskolen. (2009). Alle mann til brasene! Sjømilitært operativt lederskap og lederutvikling. Bergen, Norge: Sjøkrigsskolen
  • Store Norske Leksikon. (2020). Sokrates [Online] Hentet fra: https://snl.no/Sokrates den 3. juni 2020

 

Publisert 9. juni 2020 12:43.. Sist oppdatert 16. juni 2020 13:55.