Bøllete og unnvikende sjefer like ille

Aktiv og passiv destruktiv ledelse gir omtrent like store negative konsekvenser for arbeidsmiljøet. Det viser funn gjort av norsk forskergruppe.

Tekst: Anna Therese Klingstedt, foto: Marianne Holmen


Forskergruppen har samlet resultatene fra internasjonal forskning om destruktiv ledelse i militært miljø de siste 30 årene i en ny metastudie. Funnene rokker ved den tidligere antakelsen om at aktiv destruktiv ledelse er mer skadelig enn passiv. Doktorgradsstipendiat Thomas Hol Fosse ved Forsvarets høgskole er en av forfatterne bak studien sammen med forskere fra Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet.

 

SKADELIG FOR DEN ENKELTE OG VIRKSOMHETEN

– Destruktiv ledelse kan være direkte ødeleggende for den enkelte ansatte, men også for virksomheten, sier Thomas Hol Fosse.

Ved aktiv destruktiv ledelse kan lederen skjelle ut eller latterliggjør sine medarbeidere, eller drive intens og detaljstyrt veiledning. Et eksempel er den ansatte som hver dag møter en vegg av gule lapper med detaljerte instruksjoner om hva som skal gjøres og hvordan.

Ved passiv destruktiv ledelse lar lederen være å ta grep der hvor det åpenbart er behov for det. Det kan være i arbeidskonflikter, når medarbeiderne får tildelt for mange oppgaver eller mottar motstridende forventninger.

Hittil har ledelsesforskningen først og fremst sett på de aktive formene for destruktiv ledelse og ansett dem som mest skadelig. Men den norske forskningen viser at det altså kan være like destruktivt for arbeidsmiljøet i militære kontekster at en leder skygger unna problemer i kritiske situasjoner.

Forskergruppen skal i de kommende årene undersøke om sammenhengen gjelder for flere typer virksomheter enn Forsvaret.

 

HVA ER DET SOM GJØR DESTRUKTIV LEDELSE FARLIG?

I Forsvarets medarbeiderundersøkelse svarer mellom seks og elleve prosent av de som deltar at de opplever en aller annen form for destruktiv ledelse i sin arbeidshverdag.

– Respondentenes opplevelse av ledelse er subjektiv, og forekomsten av destruktiv ledelse er derfor vanskelig å måle, understreker Fosse.

Rine Elise Veberg, kullsjef ved Krigsskolen og masterstudent ved Forsvarets høgskole, er enig. Hun påpeker at særlig den passive formen er vanskelig å få taket på.

– Aktivt destruktiv ledelse er synlig, og jeg oppfatter den som lite sosialt akseptert. Det gjør at det ofte blir ryddet opp i slike forhold, mens mer subtile former for destruktiv ledelse kan passere ubemerket under radaren i lang tid. Når det eventuelt tas tak i, er det vanskelig å få et ordentlig grep om hva som har skjedd.

Destruktiv ledelse kan bidra til at organisasjonen ikke når sine mål, medarbeiderne er misfornøyde og sykefraværet går opp. I militære organisasjoner kan utfordringene ved destruktiv ledelse virkelig bli satt på spissen, gi redusert mot og tapperhet, og i verste fall bety fare for liv og helse. Men hva betyr destruktiv ledelse i praksis?

Bjørn Ove Halvorsen (foto: privat)Bjørn Ove Halvorsen er major med bakgrunn fra Hæren og Forsvarets spesialstyrker og er for tiden også masterstudent ved Forsvarets høgskole. Han er ikke overrasket over funnene, og har erfart at passiv destruktiv ledelse kan gi ulike utslag på forskjellige nivåer.

– På mellomleder- og seniornivå er det forventet at tilsatte skal arbeide selvstendig og ta initiativ. Ofte trengs det da avklaringer om prioriteringer og så videre for å kunne gå videre i en prosess. Når føringene ikke kommer fra nivåene over, blir prosessen stående stille, og det kan føre til mye frustrasjon, mener han.

– I noen tilfeller hvor nærmeste leder er unnvikende, kan tilsatte og ledelsesnivåer over begynne å omgå nærmeste leder for å få fortgang i saker, noe som kan være uheldig.

På lavere nivåer kan det mer gi seg utslag i at konflikter ikke blir tatt tak i, og at dårlige holdninger får utvikle seg. Rine Veberg mener likevel det er grunn til optimisme siden hun opplever at kadettene er svært bevisste rundt holdningsarbeid.

– De reagerer og reflekterer sunt rundt holdningsledelse hvis de møter på slappe forhold i sin praksis ute i avdelingene.

 

HVORDAN BEKJEMPE DESTRUKTIV LEDELSE?

– Det kan være komplisert å skille destruktiv lederadferd fra for eksempel uenighet om hvordan oppgaver skal løses, sier Thomas Hol Fosse. 

– Det er også vanskelig å måle hvordan trekk ved lederen spiller sammen med trekk ved medarbeidere og ved arbeidsmiljøets omgivelser og situasjon. Siden destruktiv ledelse skjer i et samspill mellom flere faktorer, er det også krevende å utforme tiltak.


 

 

hogskolene_1216_bolleteogunnvikendeshogskolene_1216_bolleteogunnvikendeshttp://forsvaret.no/hogskolene/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=220– Destruktiv ledelse kan være direkte ødeleggende for den enkelte ansatte, men også for virksomheten, sier Thomas Hol Fosse. Han forsker på destruktiv ledelse i militært miljø. /media/PubImages/Destruktiv ledelse_TF_Marianne Holmen_artikkel.jpg


Han framhever likevel veiledning, klare forventninger og utvikling av god ledelseskultur som viktig i arbeidet med å bekjempe destruktiv ledelse.

– Det betyr at ledelseskultur er i fokus under seleksjon, tema for systematisk veiledning og lederutvikling, utdanning og kunnskapsspredning. Like viktig er det å ha fokus på håndheving av regler og kartlegging, analyser og forskning. 

Tiltak kun på individnivå vil ikke hjelpe, når også strukturelle forhold kan legge hindringer i veien for god ledelse, ifølge Rine Veberg. Kutt i administrative ressurser rammer ofte på tropps- og kompanisjefnivå, hvor mye av den utøvende ledelsen i Forsvaret skjer. Mer administrasjon betyr mindre tid og nærhet til de som skal ledes.

– Lederen blir bundet til skrivebordet, og er ikke til stede og tar tak i for eksempel dårlige holdninger. De på lavere nivå vil da spørre seg: «Hvorfor gjøre alt rett når ingen ser det, og det ikke får noen konsekvenser hvis jeg gjør det motsatte?»

 

MER KUNNSKAP OG UTDANNING I LEDELSE

I Forsvaret er det allerede etablert rutiner for utdanning av ledere blant annet for offiserer på bachelornivå. Bjørn Ove Halvorsen mener likevel at Forsvarets utdanning har mer å gå på.

– Under offisersutdanningen er det fokus på ledelse i felt. Det er en vesentlig del av profesjonen og må ta plass i utdanningsløpet. Samtidig er det bare å innse at militære ledere i praksis vil drive med mye hverdagsledelse, og utdanningen sier lite om for eksempel oppfølging av sykemeldinger og konfliktløsing.

 

VIDERE FORSKNING PÅ DESTRUKTIV LEDELSE

Mens det har vært forsket på god ledelse i over 100 år, har ikke forskningen på alvor interessert seg for destruktiv ledelse før de siste 20 årene. Samtidig er dette et fenomen som er nevnt i amerikanske militære doktriner siden 2012, mens det høsten 2019 blir inkludert i Forsvarets grunnsyn på ledelse.

Militære organisasjoner er altså bevisst på problemstillingen, så forskningsprosjektet om destruktiv ledelse ved Forsvarets høgskole er relevant for den videre tenkningen rundt ledelseskultur i Forsvaret. Prosjektet vil komme med flere publikasjoner de neste par årene, ifølge Thomas Hol Fosse, som publiserer resultatene som del av sin doktorgradsavhandling.

 

VIL DU VITE MER OM FORSKNING PÅ LEDELSE?

Thomas Hol Fosse, Anders Skogstad, Ståle Valvatne Einarsen og Monica Martinussen: "Active and passive forms of destructive leadership in a military context: a systematic review and meta-analysis", European Journal of Work and Organizational Psychology (open access)

Rino B. Johansen, Thomas H. Fosse og Ole Boe: Militær ledelse. Fagbokforlaget.

Se videoklipp fra Forsvarets ledelseskonferanse 2019

Destruktiv ledelse i en militær kontekst, forskningsprosjekt ved Forsvarets høgskole

 

Publisert 16. oktober 2019 13:22.. Sist oppdatert 18. oktober 2019 15:52.