hogskolene_1145_sjømakt2040geopolitihogskolene_1145_sjømakt2040geopolitihttp://forsvaret.no/hogskolene/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=177Foto: Forsvaret/media/PubImages/Sjømakt 2040.jpg

Sjømakt 2040

Forskningsprogrammet «Sjømakt 2040: Geopolitisk utvikling og det maritime domenet» analyserer trender og utviklinger innen det maritime domenet som kan ha betydning for norsk forsvarsutvikling.

​Programmet ble startet i 2017 for å undersøke faktorer som påvirker Norges behov for sjømakt i fremtiden, blant annet endringer og kontinuitet i geostrategi, maktbalansen på havet, teknologi, marinestrukturer og endringer i ulike mariners oppgaver og oppdrag. 

Målet er å produsere utredninger og analyser som kan støtte Sjef Sjøforsvaret og Sjøforsvarsstaben (SST) sitt planarbeid i forhold til blant annet ny langtidsplan for Forsvaret og langsiktig strukturutvikling for Sjøforsvaret.

Forskningen er primært fokusert på den militære utviklingen i det maritime domenet i tilknytning til norske nærområder, men fokuserer også på militære styrkeforhold andre steder i verden.

Utvalgte funn:

  • FHS/Sjøkrigsskolen finner at den russiske marinen vil ha få store havgående fartøy i nær framtid, men at de bygger en stor «myggflåte» av mindre overflatefartøy som er tiltenkt å operere kystnært. På sikt vil det antakelig også bli en nedgang i antall atomdrevne jaktubåter (SSN/SSGN), men antallet taktiske konvensjonelle ubåter vil øke. Disse vil til gjengjeld være utrustet med langtrekkende presisjonsvåpen. Noen av vurderingene tilsier at den russiske marinen vil ha gode forutsetninger for maktprojeksjon i og fra kystsonen, men vil samtidig ha svekket evne til sjønektelse på det åpne hav. Dette gir dårlige forutsetninger for å sette «bastionen» slik man i norsk forsvarsplanlegging gjerne tar for gitt vil være russisk marines handlemåte.
  • For det globale styrkeforholdet vurderer programmet at noe av det mest urovekkende er den hurtige oppbyggingen av den kinesiske marinen. En foreløpig observasjon er at amerikanske analyser i stor grad undervurderer den kinesiske utfordringen. En annen foreløpig slutning er at den amerikanske marinen i tiårene som kommer vil bli tvunget til å vie Stillehavet enda større oppmerksomhet. Det vil ganske sikkert svekke USAs evne til å operere andre steder, også i norske nærområder.

Programmet er finansiert av Sjøforsvaret og har en varighet på minst 6 år. Det er flere underprosjekter tilknyttet programmet.

Programmets leder fra FHS/Sjøkrigsskolen er Ståle Ulriksen og medarbeidere fra FHS/Sjøkrigsskolen er Tor Ivar Strømmen, Thea Larsen, Ina Holst-Pedersen Kvam og Åse Gilje Østensen.   

Publisert 28. august 2019 14:04.. Sist oppdatert 18. november 2019 09:23.