Militære studier 4-2015: Norges Russland-retorikk - Fra brobygging til fiendebilder

Studien hviler på antagelsen om at Russland er og blir «annerledes». Om Norges respons på Russlands handlemåte under konflikten i Ukraina.

Norske myndigheter har i mange år ført en vellykket Russlandspolitikk. Kjernen i tilnærmingen har bygd på hårfine avveininger mellom et godt bilateralt samarbeid og militær avskrekking, i form av NATO-medlemskap. Man har søkt å unngå unødige konfrontasjoner, selv midt under den kalde krigen. Denne lavspenningspolitikken har båret frukter. Ett av mange eksempler er delelinjeavtalen i Barentshavet som ble oppnådd i 2010, etter førti års tautrekking. Kort sagt, norske regjeringer har fremmet fredelig sameksistens mellom et NATO-land og Russland på en forbilledlig måte.

I Nord-Norge er folk flest vant til russisk nærvær gjennom handel, kulturforbindelser og mellomfolkelig samarbeid gjennom flere hundre år. Tonen overfor russerne er mildere og med mindre brodd. Likevel er også dette ordskiftet underlagt den vestlige NATO-diskursen, som antyder at pisken må gis forrang. Premissene fra nord om at det også må lokkes med gulrøtter, er langt på vei borte. For et lite land med begrenset forsvarsevne, er denne analysen oppsiktsvekkende.

Om forfatteren

Andrea Sofie Nilssen er statsviter og journalist. Hun har studert ved Universitetet i Oslo, ved Det norske universitetssenter i St. Petersburg og ved Universitetet i Tromsø/

Nilssen har fordypet seg i sikkerhetspolitiske fag, russisk utenrikspolitikk
og politisk utvikling i dagens Russland, med blant annet Anders Kjølberg
som veileder. Hun avla sin mastergrad ved Institutt for statsvitenskap ved
UiO i 2015.

Publisert 23. september 2015 09:24.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:12.