Øvelse Joint Effort 2016

FHS og FEH gjennomførte månedsskiftet mai/juni en intens og realistisk fellesoperativ hovedkvartersøvelse – Joint Effort. Utgangspunktet var et FN-mandat hvor NATO var anmodet om å støtte et land på randen av kollaps.
FHS, ved Forsvarets Stabsskole (FSTS), og Forsvarets Etterretningshøgskole (FEH) arrangerer øvelsen hvert år i slutten av mai. Studentene ved FHS og FEH er hovedaktører.

Joint Effort avslutter stabs- og masterutdanningen for studentene ved FHS/FSTS, og er den mest omfattende øvelsen studentene ved FEH får i løpet av sitt studium. Med meget god støtte fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Cyberforsvaret og en rekke andre parter, får studentene operative utfordringer som er sammenlignbare med det som er realiteten i komplekse væpnede konflikter.

Krisehåndtering i et ustabilt land

Scenariet for øvelsen er bygget på en krisehåndteringsoperasjon i et fiktivt ustabilt land. Oppdraget er å støtte den lovlige valgte regjeringen i å bekjempe opprørere internt, samtidig som man skal forhindre at aggressive naboland blander seg inn og utvider konflikten til å gjelde hele regionen.

Scenariet for øvelsen dekker hele konfliktspektret, fra Counter Insurgency (COIN) operasjoner mot opprørerne, til høyintensitet planlegging i tilfelle et av nabolandene skulle angripe vertsnasjonen. I år har øvelsen fokusert spesielt på helhetlig tilnærming med beskyttelse av sivile; blant annet ved å nyansere det menneskelige terrenget og hvordan aktører anvender ulike krigsmetoder, som for eksempel bruk av seksualisert vold.

I krigens midte

Øvelsen starter på et tidspunkt der de store landstyrkene begynner å operere i et vanskelig og kanaliserende terreng. Studentene kastes ut i en situasjon der flere hundre tusen internt fordrevne mennesker er på flukt.

NATO-styrken utsettes for stadige angrep fra en tallrik opprørsgruppe, kalt Batari Liberation Army, samtidig som isolerte folkegrupper utsettes for ekstrem vold, der opprørerne også benytter konfliktrelatert seksualisert vold som taktikk. De må forholde seg til en særdeles svak vertskapsregjering, og vanskelige logistikk- og forsyningsforhold. Ressursene strekker ikke til og motstridende hensyn må balanseres og prioriteres.

Utfordringer på mange plan

Marinens primære utfordringer er å opprettholde forsyningslinjene til sjøs, samtidig som de må håndtere både en av nabolandenes aggressive flåtestyrker samt piratvirksomhet.

Luftstyrkene innhenter viktig informasjon i operasjonsområdet med forskjellige luftbårne sensorer og støtter logistikk, land-, sjø- og spesialoperasjoner.

Landstyrkene må klarere veiaksene inn til sivilbefolkningen for å sikre egne og humanitære forsyninger, samtidig som de må bekjempe forskjellige angrep fra opprørerne, mens spesialstyrkene gjennomfører sine risikofulle oppdrag dypt inne i opprørskontrollerte områder. Det er også lagt stor vekt på strategisk kommunikasjon.

Økt vekt på samarbeid med sivilsamfunnet

I den helhetlige tilnærmingen er det lagt vekt på et samarbeid med sivile aktører, som FN (hovedansvarlig for koordinering av humanitær bistand), politiske rådgivere, det internasjonale Røde Kors, diverse pressesentra og andre relevante sivile aktører.

Samarbeidet forsøkes realisert gjennom en NATO-policy for stabilisering og gjenoppbygging, hvor NATOs militære bidrag er tiltenkt en rolle for å produsere sikkerhet. Hensikten er at opprøret skal kunne bekjempes og at regjeringen får stabile forhold til å gjenoppbygge og normalisere nasjonen.   

Publisert 14. juni 2016 12:55.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:15.