2012-08-17-ToUTNarvik2012-08-17-ToUTNarvikhttp://forsvaret.no/media/PubImages/2012-08-17-ToUTNarvik.JPGhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2535

Krigsskolens historie

Krigsskolen er den eldste institusjon for høyere utdanning i Norge og har siden 1750 drevet lederutdanning i Hæren og Forsvaret.
Nedenfor finner du Krigsskolens historie inndelt i ulike tidsperioder.  Klikk på årstallene for å lese mer om de ulike periodene.

 

 

​1750 - 1814​1750 - 1814<p>Kommanderende general i Norge i 1750, feltmarsjal Hans Jacob Arnold, sendte i oktober d.å, en innstilling til Kongen om opprettelse av en matematisk skole i Christiania. Kongens svar ble mottatt 2 måneder senere ved kongelig resolusjon av 16 des 1750, som fastslo at en slik skole skulle opprettes. Kommanderende general skulle være direktør for skolen og en informator i matematikk skulle være daglig leder. Våren 1751 startet det første kurset ved skolen som gjennom de neste 250 år skulle utvikle seg til å bli dagens krigsskole. Skolen var den første høyere skole i landet, og den ga innledningsvis ingen omfattende militær utdannelse. Elevene skulle rekrutteres fra </p><span><span><blockquote class="forsvaretElement-blockquote">"Officers- eller andre skikkelige folks børn" </blockquote><p>som var i militær tjeneste eller ville søke slik tjeneste. Søkerne måtte ha gode papirer og ha lyst til å studere matematiske vitenskaper, og vedkommendes økonomiske situasjon skulle ikke være bestemmende for opptaket. Dette særpreget ved skolen er opprettholdt ubrutt frem til idag. </p><p>Resolusjonen inneholdt ingen bestemmelser som ga skolen noen fast plass i offisersutdannelsen, eller løfte om offisersansettelse. Skolen hadde heller ikke noe fast tilholdssted i den første tiden, og det er ikke kjent hvor undervisningen ble gjennomført. Skolens daglige leder måtte selv skaffe skolelokale og betale for dette. Skoledirektøren, feltmarsjal Arnold, så det uheldige ved dette og fikk senere gjennomført en bestemmelse som ga skolen en viss andel av militære dødsbo. Etter dødsboene til generalene Stuart, Beenfeldt og Wartenberg fikk skolen penger til å kjøpe bygningen, Rådhusgt. 9 i 1752. Bygningen som var 100 år gammel hadde endel mangler, men etter ominnredning ble det plass til et klasserom, et bibliotek og en bolig til hovedlæreren. Det første kullet på 16 kadetter ble uteksaminert her i 1754. I de neste 50 år holdt skolen til i disse lokalene. Det var ikke plass til forlegning av kadettene der, og de ble derfor forlagt rundt omkring i byen. Hovedlæreren påpeker dette i et brev til skoledirektøren og sier at det er uheldig at enkelte tildels rå og dårlig oppdratte kadetter blir forlagt tilfeldig i byen og dermed blir enda mer udisiplinerte enn før de kom inn. Han mener det er nødvendig at kadettene innkvarteres samlet under hovedlærerens oppsikt. Det ble imidlertid ingen forandring. Undervisningsplanen var enkel den første tiden. Matematikk og artilleri i ukens fire første dager og tegning, fekting og dans i ukens to siste dager. Til tross for dårlige lokaliteter, lite penger og endel disiplinproblemer, hadde skolen en jevn fremgang de første årene<br></p><p>I 1767 ble feltmarsjal Peder Blankenborg Prydz tilsatt som leder for skolen. Han var en fremragende offiser og gjorde mye for skolen, og det fortelles at han klarte å skape ære om skolens navn og skolen hadde fremgang til tross for pengemangel og dårlige forhold. </p><p>Skolen arbeidet tungt i enkelte perioder. Stadig skifte av kommanderende general og skolens ledelse, forskjellige syn på hensikten med skolen og interne intriger i den øverste ledelse, førte tilslutt til skolens nedleggelse i 1788. Det var general Hans Jacob Henning Hesselberg og 2.-lærer kaptein, senere oberst og sjef for skolen Diderich Hegermann som førte skolen ut fra denne nedgangsperioden. Det var ingen tilfeldighet at nettopp disse to offiserer ble satt til å føre skolen videre. De var begge kjent som utmerkede offiserer med allsidig tjenesteerfaring. Undervisningen ble etterhvert utvidet til å omfatte flere fag, også militære disipliner. Skolens navn ble også endret. I 1798 fikk skolen navnet "Det norske militære Institutt". Skolens bygning var fortsatt Rådhusgt. 9 og til tross for flere reparasjoner var den i elendig forfatning. Det var derfor en kjærkommen gave da kammerherre Bernt Anker i 1802 forærte skolen et herskapshus i nåværende Tollbugt. 10. Bygningen ble tatt i bruk i 1803 og er fortsatt i Krigsskolens eie og blir brukt til ulike formål</p></span></span>
1814 - 19051814 - 1905<p>En omorganisering i 1804 endret skolen fra en matematisk skole til en offisersskole, og den ble en selvstendig avdeling med egen sjef. Skolens historie under denne perioden ble preget av de innen- og utenrikspolitiske hendinger. Aktiviteten og elevtallene varierte i takt med krig og beredskap, avspenning og nedrustning. I den urolige tiden fra 1808-1814 kom elevtallet opp i 135. </p><p>Oberst Hegermann ble tatt ut som representant på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han viste seg også her som betydelig mann og grunnlovens bestemmelse om alminnelig verneplikt kan føres tilbake til ham. Den nye utenrikspolitiske situasjon etter 1814 førte til en ny skoleplan og kadett-kullene ble mindre. Under unionsstridighetene på slutten av 1800-tallet ble den militære beredskapen øket og kadettkullet var oppe i 270. Opptaksbetingelsene ble også endret. <br><br>Fra 1876 var realskole eksamen minimumskrav til forkunnskaper, mens i 1880 ble eksamen artium obligatorisk. I perioder med store kadettkull måtte Tollbugt. 10 forlates. og i 1899 flyttet skolen til "Gjertsens skole" på St. Olavsplass. I 1904 fikk skolen sitt nåværende navn; Krigsskolen.</p>
1905 - 19671905 - 1967<p>Med våpentilstanden i 1918, utviklingen av Folkeforbundet og senere en ny befalsordning, fulgte gjennomgripende forandringer for Krigsskolen. Elevtallet ble redusert i takt med regjeringens "brukne geværs" politikk, på det laveste var antall kadetter nede i 12 stk. Det mest kjente kullet i Krigsskolens historie går under betegnelsen "Prinsekullet" og referer til Kronprins Olav. Kronprins Olav var kadett ved skolen og var dermed den første norske prins som fikk en militær utdannelse. </p><span><p>Skolen ble to-årig med opptak annethvert år. Tollbugt. 10 ble nå tatt i bruk igjen. Først like før den annen verdenskrig ble det tatt opp elever hvert år og elevtallet økte årlig henimot 1940. Men, som med Forsvaret ellers, kom denne økningen for sent og resultatet av felttoget i 1940 var uungåelig. Ved det tyske overfallet på Norge i 1940 dro Krigsskolen til Terningmoen og fikk her ordre om å rykke frem til Midtskogen. Kampen hadde imidlertid stilnet av der og Krigsskolen fikk et sikringsoppdrag mot vest. Senere fikk skolen også et oppklaringsoppdrag mot Tangen og iverksetting av forsvarstiltak ved Strandløkken. Den 13 april ble skolen oppløst og offiserer og kadetter ble fordelt til avdelinger på Østlandet, hvor de kjempet frem til kapitulasjonen. I 1942 ble det besluttet å sette igang Krigsskolen igjen, denne gangen i London. Skolen ble satt opp med 2 avdelinger med tilsammen 74 mann. Den øverste avdeling omfattet kadetter som hadde befalsskole fra Norge og den nederste avdeling besto av menige og utskrevet befal. Etter krigen kom den ordinære Krigsskolen igang igjen, Tollbugt. 10 ble tatt i bruk sammen med de tidligere bygningene på Akershus festning. </p><p>I tillegg til den ordinære virksomhet fikk Krigsskolen også i oppdrag å etterutdanne 177 offiserer. Disse hadde forskjellig bakgrunn og hadde gjort en innsats under krigen og ville fortsette som yrkesoffiserer. </p><p>I 1957 ble Prins Harald kadett ved Krigsskolen, akkurat som hans far, Kong Olav, var 36 år før ham. Dermed bekreftet han kongehusets nære tilknytning til og interesse for Forsvaret. </p><p>I 1963 fikk Krigsskolen en ny skoleplan som blant annet utvidet skoletiden til 3 år. Den økte utdanningstiden ble ansett nødvendig med de krav som Forsvaret stiller til moderne militære ledere.</p></span>
1967 - 20031967 - 2003<p>Inntil november 1969 holdt Krigsskolen til på Akershus festning og i Tollbugt. 10. Den 18 november 1969 ble skolens nye undervisningsbygg på Linderud leir innviet, og H M Kong Olav foretok den høytidelige nedleggelse av grunnstenen i nærvær av HKH Kronprins Harald og HKH Kronprinsesse Sonja. I 1984 ble Befalsskolens øverste avdeling nedlagt og erstattet av Krigsskolen Gimlemoen. Dermed hadde Hæren fått to krigsskoler, Krigsskolen Gimlemoen (KSG) og Krigsskolen Linderud (KSL). Det ble bestemt at KSG og KSLs første år skulle benevnes Krigsskole 1. KSLs to siste år fikk betegnelsen Krigsskole 2. Det ble åpnet mulighet for at kadetter, som hadde gjennomført første år på KSG, kunne etter søknad overføres til KS-2 på Linderud. Det viste seg snart at den nære koordineringen, som det var lagt opp til i KS1, var vanskelig å gjennomføre, og etter at KSG ble 2-årig i 1987, utviklet de to skolene hver sin identitet. Imidlertid beholdt man muligheten for kadetter på KSG til å søke seg over til KSL etter ett år.</p><span><span><p>I 1995 ble, etter atskillig tautrekking, KSG nedlagt. Dermed stod Hæren igjen med en krigsskole, men betegnelsene KS 1 og KS 2 ble beholdt. Første kull av KS 1 etter 2+2 ordningen fikk sine vitnemål våren 1996. Første kull i ny KS 2 startet opp høsten 1997.</p></span></span>
2003 - d.d2003 - d.d<p>Ved kongelig resolusjon av 6. juni 2003 ble Krigsskolen delvis underlagt lov om universiteter og høgskoler og fikk rett til å tildele bachelorgrader.</p><span><span><p>Tradisjonen med å utdanne ingeniører ved Krigsskolen ble gjenopptatt i 2004 hvor første kull til den nye ingeniørlinjen ble tatt opp.</p><p>Høsten 2005 tok Krigsskolen opp det første kullet av ny treårig operativ krigsskoleutdanning, som også gir bachelorgrad. Samtidig ble toårige KS 1 og KS 2 avviklet. Krigsskolen tok dette året også opp elever til en ny logistikklinje, og fikk etter dette tre studieretninger: KS Operativ (bachelor i militære fag), KS Ingeniør (bachelor i ingeniørfag) og KS Logistikk (bachelor i logistikk og ressursstyring).​​</p></span></span>

Publisert 15. september 2014 16:15.. Sist oppdatert 10. august 2017 08:28.