Strømsettinger

​Denne oversikten gir en viss informasjon om områder langs kysten hvor man har strømmer som vil påvirke fartøyet i varierende grad.Disse opplysningene vil på ingen måte erstatte Den norske los eller andre offentlige dokumenter​.

Nyleia/Stokksund 
(19) Følger tidevannet og går N-over med stigende, S-over med fallende. Strømmen kan være særlig sterk ved Folderøyhamn.
(DNL 3a s. 329)

Lokksundet 
(22) Opptil 3-4 knop på det trangeste, den skifter retning hver andre time. Den går mot sør i 2 timer før HV, stille på HV, mot nord 2 timer etter HV. Ved sterk S-lig vind kan strømmen gå konstant mot nord. Ved V- og N-lig vind kan en tilsvarende situasjon oppstå, men da med strøm mot S.
(DNL 3a s. 393)

Langenuen 
(19,21) Nesten konstant N-over.
(DNL 3a s. 455)

Bukkasundet 
(21) N-over ved stigende og S-over ved fallende, skifter ved flo og fjære.
(DNL 3a s. 495)

Vatlestraumen 
(21) Vender ved HV og LV. N-over med stigende, S-over med fallende. På det sterkeste går strømmen med flere knop.
(DNL 3a s. 501)

Rongsundet 
(23) Temmelig sterk strøm. V-over med fallende og Ø-over med stigende.
(DNL 3b s.115)

Ulvsundet 
(23) V-over ved fallende og Ø-over ved stigende. Strømmen kan bli sterk.
(DNL 3b s. 117)

Straumesundet 
(23) Sterk strøm. Ø-over med stigende, V-over med fallende.
(DNL 3b s.120)

Hellesøy 
(23) Ganske sterk strøm. N-over med stigende, S-over med fallende.
(DNL 3b s. 128)

Hjeltefjorden 
(23) Som regel N-over, men kan ved vedvarende vind fra N gå den motsatte valen.
(DNL 3b s. 138)

Mangersfjorden 
(23) Skifter med HV og LV. N-over med fallende, S-over med stigende. I god-værsperioder går strømmen sterkest N-over, mens i ruskevær går den sterkest S-over. Den går med flere knop i Bognestraumen.
(DNL 3b s. 58)

Herdlafjorden 
(23) N-over langs nordre land, S-over langs søndre landet. Den er sterkest gjennom Herdlasd. og Det Naudar.
(DNL 3b s. 178)

Alverstraumen 
(23,24) N-over med stigende, S-over med fallende. Ca. 1/2 time ved HV/LV er det slakt vann. Strømmens fart kan nå opptil 6 knop.
(DNL 3b s. 203)

Mjømnasfjorden/Ånnelandsfjorden/Brandangersund 
(24) N-over mod stigende, S-over med fallende. Styrken er avhengig av vind-forholdene. Dette kan også påvirke strømretningen.
(DNL 3b s. 234)

Folefotsundet 
(24) S-over med stigende, N-over med fallende. Farten kan bli 1-2 knop.
(DNL 3b s. 234)

Eivindviksundet 
(24) Ø-over med stigende, V-over med fallende. Største fart 1-2 knop.
(DNL 3b s. 234)

Ytre Steinsund 
(25) Strømmen skifter med tidevannet, N-over med fallende og S-over med stigende. Vinden innvirker sterkt på sjøen.
(DNL 3b s. 314)

Skatestraumen 
(28) Kan være sterk. V-over med stigende, Ø-over med fallende.
(DNL 3b s. 450)

Måløysundet 
(29) Strømmen setter N-over både ved flo og fjære. Den er sterkest ca. 1 time før flo med max. 3 knop.
(DNL 3b s. 484)

Vaulane 
(30) V/SV-lig vind kan skape atskillig sjødrag gjennom sundet.
(DNL 4 s. 82/86)

Lepsøyrevet 
(31) NØ-over med stigende, SV-over med fallende. Strømmen kan bli temmelig stri.
(DNL 4 s.125)

Hustadvika 
(35) ØNØ-over med flo, VSV-over med fjære.
(DNL 4 s. 180)

Stoplane 
(35) S-over med stigende, N-over med fallende.
(DNL 4 s. 182)

Grandevika 
(38,43) SØ-over med stigende, NV-over med fallende. Sterk vind kan derimot forandre strømmens fart og retning.
(DNL 4 s. 287)

Folla 
(46) Inn med stigende, ut ved fallende, men retningen påvirkes ofte av vind. Den kan være meget sterk.
(DNL 4 s. 318)

Nærøysund 
(48) N-over med stigende, S-over med fallende. Vender ca. 15 min. før HV/LV, hastighet ca. 3 knop. Øst av Straumøya kan den ved spring komme oppi 4-5 knop, nord i sundet kan strømmen komme opp i 3,5-4 knop.
(DNL 5 s.54)

Brønnøysund 
(53,488) Opptil 2-3 knop. N-over med stigende, S-over med fallende.
(DNL 5 s.69)

Saltstraumen 
(65) Strømmen går sterkest ved Storholmen. Ved springtid vil N-gående strøm nå opptil ca. 8,5 knop, S-gående til ca. 7,5 knop, og i sundet forøvrig vel 3 knop. Under spesielle vær- og vindforhold kan strømmen gå med atskillig større fart enn antydet ovenfor.
(DNL 5 s.142)

Landegofjorden 
(65,66) NØ-over med stigende, SV-over med fallende.
(DNL 5 sA 59)

Økssundet 
(68) Strømmen setter som regel ut på Ø-siden og inn på V-siden av sundet.
(DNL 5 s.165)

Tysfjorden 
(230) l den ytre delen av fjorden går strømmen som regel ut, med en fart på opptil 3 knop.
(DNL 5 s.178)

Svellingen/Smittskjerleia 
(69) Strømmen skifter 1-2 timer etter HV/LV, men varierer sterkt med vær-forholdene. Tidevannsstrømmen blir mest forsterket med NØ-lig vind og når det i forveien har vært S-lig vind i en lengre periode. Under slike forhold vil strømmen, når sjøen faller, sette temmelig voldsomt mot V. Etter stadig N-lig vind tar strømmen en mer S-lig retning. Mellom holmene er strømmen uberegnelig og kan være sterk.
(DNL 5 s.193/194)

Raftsundet 
(69) Strømmen i sundet er sterkest mellom Trangstraumen lykt og Raftsund lykt, men holder seg omtrent like sterk gjennom hele Trang-straumen. N-gående strøm når her ved spring en fart på ca. 4 knop, S-gående ca. 3,5 knop. Det er imidlertid rapportert at strømmen ved S-lig kuling kan komme opp i 6-7 knop på det sterkeste. For en mer detaljert beskrivelse se i losen.
(DNL 5 s.197)

Henningsværstraumen 
(73,69) Vanligvis skifter strømmen med tidevannet og setter Ø-over ved flo, V-over med fjære og med fart ca. 3 knop. Ca. 1 kabel N for Moholman er en ca. 100m bred strømstripe; hvor strømmen i godvær som regel setter Ø-over.
(DNL 5 s. 207)

Gimsøystraumen 
(73,75) I Gimsøystraumen går strømmen N-over fra 2 1/4 t før høyvann i Bodø (ca. 2 t 25 min før høyvann på stedet) til 3 t 55 min etter høyvann i Bodø. Ellers går den S-over. Den er sterkest V av Brattholmen, hvor den ved spring når en fart begge veier på 4,5 knop. SV av Storøya blir den ca. 1 knop svakere og når igjen 4 knops fart NV av Storøya.
(DNL 5 s. 209)

Nappstraumen 
(72,74) Tidevannsstrømmen i Nappstraumen er meget forskjellig i de forskjellige deler av sundet, både med hensyn til hastighet og strørnskifte. Strømmen går generelt S-over med 1-4 knops hastighet, men ved mange nes og bukter går den også N-over med varierende styrke. For mer detaljert beskrivelse se i losen.
(DNL 5 s. 224)

Sundstraumen 
(72) Sundstraumen er stri. Strømmen går N-over som regel fra halvflødd til halvfalt vannstand og S-over ellers. Det er strømskille bare en kort stund ved strømskifte. N-gående strøm er sterkest.
(DNL 5 s.225)

Moskenstraumen 
(71) Under normale forhold setter strømmen inn, mot Ø, fra ca. 4,5 t etter høyvann til ca. 1,5 t før høyvann, og ut, mot V, fra ca. 1,5 t før høyvann til ca. 4,5 t etter høyvann. Ca. 4,5 t før høyvann er strømmen sterkest, men etter som vannet stiger slakner strømmen. Hovedstrømmen slakner ikke før 1,5 t før høyvann. Da ligger den stille et øyeblikk før den dreier mot S og V. Nå setter strømmen V-over med stadig økende 19 styrke, inntil den ved flo når sin største styrke, men da først ved land. Hovedstrømmen når ikke max. styrke før 4,5 t etter høyvann. Det er vanskelig å anslå hvor fort strømmen går, men en hastighet på opptil 10 knop kan forekomme.
(DNL 5 s.235/236)

Sortlanssundet 
(76) N-over fra ca. 2 t 20 min før HV i Bodø til ca. 3 3/4 t etter HV i Bodø, ellers går den S-over. Strømstille ved skiftningen varer i ca. 1 time. Strømmen når en fart av ca. 0,5 knop.
(DNL 5 s. 254)

Risøysundet 
(78,79) Under rolige værforhold skifter strømmen ved flo og fjære. Strømmen går mot NE ved stigende og SV ved fallende. Ved spring er strømmen anslått til 3 knop på det sterkeste. I Risøysundet er strømmen langt svakere enn i Risøyrenna.
(DNL 5 s. 257)

Tjeldsund/Ramsund 
(69,77) Strømmen kan bli sjenerende sterk i sundet. Når den er på det sterkeste må det navigeres med stor forsiktighet. Strømmen vender ca. 1 t før strømskiftet i Sandtorgsstraumen. (Ved NØ-gående strøm i Sand-torgstraumen går strømmen N-over i Ramsundet.) Strømmen i Tjeldsundet vender omtrent ved halv flo og halv fjære, senere N i sundet enn S. N-gående strøm er sterkest. Strømmen følger stort sett løpets retning, men har en liten uregelmessighet like V av lysbøyen ved Holsflua, hvor N-gående strøm i søndre halvdelen av nordre løpet setter ned på Holsflua, mens S-gående strøm setter N-over fra Holsflua. Dessuten går strømmen V om Stokkøya inn og ut av Ramsundet i samme retning som i Tjeldsundet.
(DNL 6 s.63/64/75)

Dyrøysundet 
(80) N-over med stigende og S-over med fallende. Skifter omtrent ved flo og fjære. Opptil 2 knop ved Kastneset/Finnlandsneset.
(DNL 6 s. 83/84)

Tranøyfjorden/Solbergsfjord 
(83) NØ-over med stigende og SV-over med fallende.
(DNL 6 s. 64167)

Finnsnesrenna 
(83)N-over med stigende og S-over med fallende. Den vender ca. 1/2 time etter høy- og lavvann ved Gibostad. 1 knop. S-over med stigende og N-over med fallende. Den vender omtrent ved høyvann i Gibostad. 1,5 knop.
(DNL 6 s. 64/68)

Malangen 
(84) Ø-over med stigende og V-over med fallende. Inn og ut av Malangen går det vanligvis en regelmessig tidevannsstrøm, som skifter ved høy- og lavvann på stedet. Om vinteren er den inngående strømmen regelmessig, mens om våren er den utgående sterkere.
(DNL 6 s.65/70)

Rystraumen 
(84) Strømmen vender ved spring ca. 25 min før høy- og lavvann på stedet og går Ø-over med stigende, V-over med fallende vann. Strømstille i selve løpet er ganske kortvarig, og allerede 1 time før eller etter strømskifte går strømmen med et par knops fart. På sitt sterkeste kommer strømmen opp i 6 knop.
(DNL 6 s. 65)

Tromsøysund 
(87) Strømmen vender i den trangeste delen av sundet mot S normalt 1 3/4 time før høyvann og N 1 3/4 time før lavvann. Strømmens fart ved spring er ca. 3 knop, men under ekstraordinære forhold kan den komme opp i ca. 5 knop.
(DNL 6 s. 66)

Vågsøysundet 
S-over med stigende og N-over med fallende. Kan bli meget sterk.
(DNL 6 s. 141)

Kvalsundet 
(87) Meget sterk i den S-ligste delen av sundet. Opp i ca. 6 knop på det sterkeste. Strømmen skifter på flo og fjære. Setter S-over sundet med stigende og N-over med fallende. Slakt vann ca. 1/2 t.
(DNL 6 s. 144)

Skagøysundet 
(88) Sterk tidevannsstrøm, sterkest midt i fjorden ved Straumneset. Fart ca. 6 knop. NØ-over på stigende og SV-over på fallende.
(DNL 6 s.147)

Grøtøysundet 
(88) Sterk tidevannsstrøm. S-over fra halv flo til halv fjjære, og N-over fra halv fjære til halv flo. Kan bli påvirket stort av vinden.
(DNL 6 s.148)

Vargssundet 
Går Inn med stigende og ut med fallende. Skifter på høy. og lavvann.
(DNL 6 s. 148)

Karlsøysundet 
(91,92) Ø-over med stigende og V-over med fallende. Kan bil stri.
(DNL 6 s. 154)

Langsundet 
(91) S-over med stigende og N-over med fallende. 2 knop.
(DNL 6 s.155)

Sørøysundet 
(97) Ø-over med stigende og V-over med fallende, men om vinteren skifter den som oftest ved halv flo og halv fjære.
(DNL 6 s. 173)


Publisert 11. april 2011 09:40..