hv_972_hvviktigforforsvarsvhv_972_hvviktigforforsvarsvhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=671Områdesoldater fra HV-16 under øvelse Njård 2018 Foto: Jesper Vigander Edwin/media/PubImages/201809060359JVE-.jpg

HV viktig for forsvarsviljen

- Heimevernet spiller en viktig rolle i både det å etablere,
holde vedlike og styrke forsvarsviljen lokalt, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Admiralen er av den klare oppfatning at forsvarsviljen har gått i en positiv retning sammenliknet med den tiden han selv var ung offiser. 

- Som løytnant snakket vi lite om at vi var i Forsvaret. Vi gikk sjelden eller aldri i uniform utenfor leiren. Hvis du valgte å gjøre det, måtte du forvente både litt mobbing og sjikane. Forsvaret var ikke sett på som en viktig institusjon som spilte en betydningsfull rolle i det å beskytte innbyggerne i landet. 

Det føler Haakon Bruun-Hanssen har endret seg betydelig – over tid. 

- Fra begynnelsen på dette årtusenet har vi sett en større aksept for Forsvaret, de som tjenestegjør der og nødvendigheten av det å ha et forsvar, poengterer forsvarssjefen og belegger dette blant annet med Forsvarets hovedarrangement for UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) i hovedstaden i april.
- Libanon-veteranene marsjerte gjennom Oslo sentrum og folk applauderte dem. Det forteller meg at respekten for soldatene har økt, og det tror jeg har noe med at forsvarsviljen i befolkningen er en annen igjen enn det den har vært tidligere. Man ser at både territorium og verdier kan bli truet, og at vi trenger et forsvar for å beskytte og ta vare på det vi har kjært; enten det er mennesker, verdier eller land.

Fra begynnelsen på dette årtusenet har vi sett en større aksept for Forsvaret, de som tjenestegjør der og nødvendigheten av det å ha et forsvar.

- Men: Forsvaret må jo kontinuerlig være fokusert på at alt vi gjør og alt vi sier, kan være med på å styrke den forsvarsviljen. Og selvfølgelig kan det være med på å svekke den; det at vi er bevisste på at Forsvaret er en viktig samfunnsaktør for å bevare og styrke forsvarsviljen når det er behov for det.

- Hvordan har Trident Juncture påvirket forsvarsviljen?

- Jeg tror den har påvirket i ekstrem stor grad og styrket forsvarsviljen i landet. Det at Norge har vist at vi evner å gjøre det som nasjon som forventes av alliansen for å få støtte, har vært viktig. Det at alliansen stiller opp, samtlige 29 nasjoner, pluss Sverige og Finland, i et artikkel 5-scenario og kommer hit for å øve, sender samtidig et signal til omverdenen om vår vilje til å forsvare hverandre. Dette er med på å styrke forsvarsviljen. 

 

 

hv_972_hvviktigforforsvarsvhv_972_hvviktigforforsvarsvhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=672Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjefssersjant Ingar Lund mener Heimevernet er viktig for forsvarsviljen. Foto: Torgeir Haugaard/media/PubImages/20181115th_ 5412.jpg


- Norge har i stor grad brukt totalforsvaret og mange andre etater i stat og fylke og kommuner samt private aktører i arbeidet med å gi og holde vertslandsstøtten gjennom uker og måneder. Der er det mange som har fått et større forståelse i hva som kreves og et bedre innblikk i hvilke kapasiteter Forsvaret har. Alle disse forholdene har vært med på å styrke forsvarsviljen i samfunnet som helhet.

FORBILLEDLIG

Sersjantmajor Ingar Lund gjorde også noen observasjoner under Nato-øvelsen etter å ha møtt HV-soldater i Trøndelag.  

- Det var forbilledlig, det de klarte å få til over tid med vakthold og sikring. Jeg er helt sikker på at forståelsen for Forsvaret sånn totalt sett har økt under Trident Juncture – og så tror jeg også at det er koblet litt mot at den utenrikspolitiske situasjonen er annerledes nå enn den var for en del år tilbake. Folk legger merke til at det er mer uforutsigbart og da tror jeg det innvirker på folks forståelse for Forsvaret, men også holdning til Forsvaret.

OVERALT ALLTID 

Forsvarssjefen er ikke i tvil om verdien av at sjefen for Heimevernet har gjeninnført HV-mottoet «overalt alltid» som en utrolig viktig faktor for forsvarsviljen lokalt.

- Alt henger sammen; det er en kjede – og det starter med de menneskene vi selekterer for å tjenestegjøre i Forsvaret. Vi får lov til å selektere blant de beste. De kommer til oss – det store flertallet slutter etter førstegangstjenesten – de går ut i det sivile, tar utdanning og havner på andre hyller i livet. Men så får jo vi gleden av å kunne bruke dem i Heimevernet også. Men det gjør at du får mennesker som vi har selektert, og som jeg tror og håper har fått en meningsfull tjeneste. De har forhåpentligvis fått se en organisasjon som er profesjonell i sitt daglige virke, i utøvelsen av det å være soldat – om du er i luften, på bakken eller på sjøen – at vi i alle de domenene er profesjonelle. Den innsikten tar de med seg ut med en respekt for Forsvaret. 

De er fantastiske ambassadører for Forsvaret lokalt – i hjemtraktene sine – de bygger en innsikt og en forståelse av hva som er viktig i den delen av Norge der de bor.

- Så henter vi dem inn igjen i Heimevernet, og de stiller med de kvalitetene og erfaringene de har fra før – sammen med det de har fått sivilt, hvor de har sitt daglige virke. 
-De er jo fantastiske ambassadører for Forsvaret lokalt – i hjemtraktene sine – de bygger en innsikt og en forståelse av hva som er viktig i den delen av Norge der de bor. Den trekker de tilbake igjen til oss i Forsvaret som klare budskap på hvordan vi bør drive tingene. De senere årene er bevisstgjøringen på dette blitt stadig større, nettopp fordi vi har hatt fokus på objekter som skal beskyttes og verdier som skal beskyttes. 

-Vi må begynne å prioritere hva skal vi bruke Heimevernet til, for heimevernsoldaten kan  mye mer enn bare å drive vakt og sikring. Forsvaret kan bruke heimevernsoldaten aktivt i ulike type roller. Vi har begynt å diskutere – og der noen beslutninger er tatt – på differensiering, fordi kunnskapene hos heimevernsoldatene ikke har vært utnyttet godt nok i forhold til det vi har gitt dem i militær opplæring fra starten av. 
-HV-soldatene er viktige ambassadører for å skape forsvarsvilje lokalt; både i det daglige og på lengre sikt. 

LIMET 

Sersjantmajor Ingar Lund trekker frem det faktum at antall vernepliktige som kalles inn basert på Forsvarets behov, er mindre enn før. 
-I samfunnet generelt er det færre som har daglig kontakt med Forsvaret enn det var tidligere. Det at vi har såpass mange heimevernsoldater spredd rundt i det ganske land er viktig, fordi det får en lokal forankring andre steder enn der hvor store deler av Forsvaret er lokalisert. Dette limet mellom det sivile samfunn og Forsvaret tror jeg blir ivaretatt på en god måte av HV. Forsvaret er avhengig av det limet med det sivile samfunnet.
Publisert 13. desember 2018 13:44. av Stein Cato Nybakken.