HVNETT_IMG_0474HVNETT_IMG_0474http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_IMG_0474.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7541
HVNETT_IMG_0477HVNETT_IMG_0477http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_IMG_0477.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7542

Jeg – liten, men relevant

Jeg er én av 45.000. En bitteliten brikke i et veldig stort system, der vi alle er kledd i grønt eller blått. Og det er lett å stille seg spørsmålet, er jeg relevant – er vi relevante.

​​​​Vi trener ikke nok, det er ganske åpenbart. Til det har ikke de økonomiske ressursene vært tilstrekkelige de siste årene. Da er det selvsagt legitimt å spørre seg om vi er en troverdig ressurs. Det er et åpenbart spørsmål å stille, også for oss som nå er kalt ut på øvelse. Det er egentlig et spørsmål alle HV-soldater bør stille seg.​

Vi er inne i det første døgnet på årets øvelse, med en liten del innlagt på Heistadmoen i Buskerud. Ser jeg rundt meg her i leiren, finner jeg soldatkolleger med høyst ulik militær bakgrunn. Noen av oss er nærmest for HV-veteraner å regne, men det er mange år siden vi var ute i førstegangstjeneste og var soldater på heltid. Andre er yngre og har ferskere kunnskap. Noen har vært i utenlandstjeneste, de fleste har ikke.

De årlige – eller noen ganger sjeldnere – treningene skal bidra til å holde den militære kompetansen ved like, og aller helst heve den. Det gir oss kampkraft.
 

Lokale og sosiale

Men det er to andre faktorer som er helt avgjørende for relevansen vår. Det ene er vår sosiale kapital. HV-soldaten representerer et godt tverrsnitt av befolkningen. Her er vi snekkere, sykepleiere, logistikere, økonomer, ledere, butikkansatte og grundere, fotballtrenere på fritiden, dugnadshelter i korpset. Samlet har vi en enorm kompetanse, en evne til å angripe problemstillinger på helt andre måter enn mange i andre forsvarsgrener har. I tillegg er vi lokale. Vi kjenner heimtrakten vår, vi kjenner dem som bor i nærområdet, vi vet hva som er normalt og unormalt og vi vet hvordan terrenget arter seg. Dette gir oss relevans. Dette gir oss bærekraft.

Som en fornuftig mann sa til meg en gang; styrken til HV-soldaten ligger ikke i de fem dagene i året han trener, men i de 360 andre dagene i året hvor han er en del av samfunnet rundt seg.
 
vi er relevante
Og jeg er ikke alene om å mene det. En undersøkelse utført blant leserne Heimevernsbladet tidligere i år, viser at tre av fire mener Heimevernet er relevante i dag. Flertallet av de som svarte er også positive til å tjenestegjøre i HV, og det hører med til bakgrunnsbildet at de fleste av de som svarte på undersøkelsen er HV-soldater eller ansatt i HV. Alt tyder derfor på at følelsen av at vi er relevante står ganske sterkt blant HV-mannskapene.
 
Nå er øvelsens første døgn gjennomført for min del. Jeg må være såpass ærlig og innrømme at følelsen av relevans ikke har vært så sterk akkurat dette døgnet. Vi er en mindre gruppe av befal og spesialister som er kalt ut tidligere for å forberede øvelsen for resten av området, men endringer av rammen rundt årets øvelse for vår del har dessverre gjort at det har blitt mye dødtid for enkelte av oss. Nå er vi litt utålmodige med å komme skikkelig i gang. Vi vil tross alt gjøre en god innsats når vi først er her.

Om et par timer ruller resten av mannskapene inn i leiren her. De skal først få utlevert nye våpen og lære det å kjenne, før øvelsen ruller videre på for oss ukjente stier.
 
Derfor vet jeg at det vi skal gjøre de neste dagene er relevant og viktig, både for meg, for troppen, for området og ikke minst for samfunnet rundt oss. 

Derfor vet jeg at også jeg, er en liten men likevel relevant brikke.​
Publisert 24. september 2016 21:09. av Andreas Arnseth, soldat i HV-02, Oslo og Akershus. Sist oppdatert 24. september 2016 21:13.