hv_934_kjenndinprostatamannhv_934_kjenndinprostatamannhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=484/media/PubImages/Prostata-leksjon 03.jpg

- Kjenn din prostata, mann

Sjefssersjant i Trøndelag heimevernsdistrikt, Thore Allan Grønning, tar tak på tilhørernes oppmerksomhet med sin spesialleksjon om prostatakreft.

― Her er ballene, der er urinrøret, og dette er prostata. I virkeligheten er den cirka like stor som en mandarin. Vet dere hva prostataen gjør? Stillhet.

Sjefssersjanten i HV-12 holder en av sine sagnomsuste leksjoner om prostata og kreft. Selvfølgelig bruker han på militært vis modellbord for å illustrere menns anatomi. Grovkalibrede ord suser rundt ørene på soldatene, uten at vi skal gå inn på detaljene her,  men la oss si det sånn; sjefssersjanten pakker ikke inn budskapet i akademisk bomull.

Sterk kost

Prostatakreft behandles blant annet med stråling, cellegift, hormoner, kirurgi eller kombinasjoner av disse metodene. Bivirkningene av behandlingen kan blant annet bli urinveislekkasje og/eller ereksjonssvikt, doserer Thore Allan Grønning. HV-karene grøsser.

  Den gode nyheten er at stadig færre får slike bivirkninger. Kirurgene er blitt mer spesialiserte, og sannsynligheten for vellykket resultat er bedre nå enn før, beroliger sjefssersjanten. HV-karene, i alle fall de fleste av dem, får tilbake ansiktsfargen.

  Dessuten kan dere selv bidra til å redusere risikoen for ereksjonssvikt etter en operasjon. HV-soldatene lener seg framover nå.

  Sørg alltid for å ha en ordentlig ereksjon minst én gang i uka!

 Mange vil vite mer

Det startet med at han selv fikk påvist prostatakreft som 50-åring. Grønning ble operert, kom tilbake i jobb, og etterpå var mange nysgjerrige: Er jeg selv i faresonen? Hvordan sjekker man seg?

  Jeg begynte å holde leksjoner, ryktet spredte seg, flere og flere ville lære om dette. HV-mannskapene føler tydeligvis at dette er noe som angår dem, og det gjør det jo. Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftformen blant menn i Norge, forteller han.

  Flere burde sjekke seg

For menn som er ansatt i Forsvaret, er prostatasjekk en del av den årlige helseundersøkelsen fra fylte 50 år, men Grønning mener flere menn burde sjekke seg oftere og tidligere.

  Særlig hvis man er i tvil. Det er så enkelt som å ta en PSA-test, en enkel blodprøve, som påviser om man har et antigen – det kan indikere prostatakreft. Men det er viktig å være klar over at PSA-testen ikke er fullkommen. Positiv prøve behøver ikke bety at du har prostatakreft, for den kan like gjerne vise at du nylig har hatt sex. En positiv blodprøve må derfor følges opp med andre kliniske undersøkelser, for eksempel biopsi – altså en vevsprøve, forklarer Grønning.

 – Og hvis den prøven også er positiv?

  Så er det fortsatt ingen grunn til panikk. Prostatakreft kommer i flere utgaver. Noen svulster vokser ikke, mange kan leve med denne kreften uten å behandle den, bare overvåke tilstanden.

 – Men om den vokser?

  Hvis den vokser fort, er det viktig å behandle, før kreften sprer seg videre til andre organer. Jeg selv kom til behandling i siste liten. Min far kom for sent – han døde av prostatakreft som spredte seg.

 – Men legene ønsker ikke at vi skal overdrive denne PSA-testingen?

 Jeg er klar over at de er redde for at dette skal utvikle seg til hysteri og unødvendig engstelse. Hvis mange sjekker seg, finner man mer kreft og så vil flere behandles – selv om dette ikke er medisinsk nødvendig. Men dersom vi menn har kunnskap om prostata og kreft, bør det ikke være noe problem for samfunnet at flere tester seg oftere.

 Forebyggende tiltak

Sjefssersjanten i HV-12 sier med et visst glimt i øyet at prostatasjekk bør være en del av drillen «Klar til strid».

 Forsvaret har investert mye i å utdanne og trene dere, så ta vare på helsa di, sier han til soldatene.

– Dessuten finnes det forebyggende tiltak, godt dokumentert i to Harvard-studier, som reduserer sannsynligheten for å få prostatakreft: Minimum fem utløsninger i uka – med eller uten hjelp.

Fakta om prostatakreft

  • Kreft i prostata er den kreftsykdommen som flest menn i Norge får. I 2015 fikk 5.061 norske menn diagnosen.
  • Vanlige symptomer er: tynn og svak urinstråle, hyppig vannlating, vanskelig å tømme urinblæren, blod i urinen, smerter i rygg og skjelett.
  • I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen.
  • Les mer på www.kreftforeningen.no
Publisert 11. desember 2017 12:40. av Rune Sævig / HV-12. Sist oppdatert 11. desember 2017 13:19.