HVNETT_IMG_0550HVNETT_IMG_0550http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_IMG_0550.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7545
HVNETT_IMG_0555HVNETT_IMG_0555http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_IMG_0555.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7546
HVNETT_IMG_0541HVNETT_IMG_0541http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_IMG_0541.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7543
HVNETT_IMG_0544HVNETT_IMG_0544http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_IMG_0544.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7544
HVNETT_IMG_0557HVNETT_IMG_0557http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_IMG_0557.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7547

Mestring og stigende motivasjon

SOLDATBLOGG DAG 2: Jeg ser glimtet i øyet. Det er vekket til liv, fra et for noen timer siden litt demotivert blikk. Nå er det motivasjon og konkurranseinstinkt som gjelder.

I går fikk vi nytt våpen, iallfall nytt for de fleste av oss. Vår tropp har i alle år brukt AG3, en gammel sliter vi er godt kjent med og vant til på godt og vondt. I hendene nå har vi en sort HK 416. Vi begynner med å plukke litt, vurdere den, kjenne på den, sikte litt inn mot skogholtet utenfor våpendepotet. Kjenner at det er lettere. Ligger forholdsvis godt i hånden. Henger bra langs kroppen. Jeg ser likevel noen litt skeptiske miner. Mange av oss har brukt AG3 siden 90-tallet og er i utgangspunktet kanskje ikke topp motivert for å lære oss et nytt våpen.​

Men, så skjer det noe. Vi plukker det fra hverandre. Setter det sammen igjen. Begynner å drille. Inn og ut med magasin. Handling ved klikk. Ild og bevegelse. Konkurranse mellom lagene. Hvem er raskest. Hvem gjør det riktigst? Mørket senker seg, men motivasjonen stiger. Den litt barnlige gleden ved å få noe nytt, vekkes til liv. Vi er soldater, nå med et nytt og moderne våpen.

Tett samling

I dag har vi vært på skytebanen hele dagen. Om motivasjonskurven var gradvis stigende i går, ble kurven betydelig brattere i dag. Tørrtrening er en ting. Det er noe annet å skyte skarpt, kjenne at du behersker våpenet og se at du treffer. 

Vi skyter inn våpnene, justerer noen klikk opp eller ned, til venstre eller høyre. Og ganske raskt begynner mange å snakke om god samling på skuddene, for mange tettere enn med den gamle børsa. Det er mestring – det gir motivasjon.

Men, det er klart at dette også er uvant. Veldig uvant for mange av oss. Vi er tilvent et annet siktemiddel og at ladearmen sitter et helt annet sted. Pistolgrep, sluttstykke og andre detaljer er ganske annerledes enn på våpenet vi brukte før. Vi merker fort at det vil ta tid å lære av oss gamle vaner. At dette er en utfordring, er det ikke bare vi som har merket oss. 

Sjefsersjant Paal Feet i HV-02 sa til Heimevernsbladet tidligere i år at forskning viser at du må øve fire ganger så mye med det nye våpenet for å overkjøre de gamle ferdighetene. Det er en umulighet i Heimevernet. Paal Feet legger derfor ikke skjul på at det er en risiko for at en HV-soldat som står på vakt med nytt og blir nødt til å skyte, vil lete etter ladearmen på feil sted.

Det skjønner jeg godt. I en stressituasjon er det i stor grad innlærte driller som styrer hva du gjør. Dette må alle vi HV-soldater som nå omvæpnes reflektere over.

Men, alt i alt. Det er moro å skyte. Det er moro å lære noe nytt. Såpass moro at jeg ikke klarte å løsrive meg fra skytingen til å ta egne bilder. Fotograferingen fra skytebanen til dagens blogg, har derfor en av instruktørene stått for.

Nå venter det ukjente

Skyting på en søndag innebærer pause i kirketiden midt på dagen. Den ble blant annet fylt med sjefens time, ved sjef HV-02., oberst Karl-Henrik Fossmann. Da fikk vi også en forsmak på hva som venter oss de neste dagene. Som en del av øvelsen har han, som sjef for HV-02, fått melding om at en fremmed makt har krysset den norske grensen. De fiendtlige styrkene skal vi visstnok få bryne oss på de neste par dagene. 

Nå sitter vi i en buss på vei fra Heistadmoen til vårt eget nærområde. Hva som venter der vet vi ikke, men motivasjonen er god, været er bra og mestringsfølelsen er stigende. Og om det var litt dødtid i starten av øvelsen, har den vært fraværende det siste døgnet. Nå går det i ett kjør her. 

Følg med de neste dagene, så skal du få vite hva som skjer. ​
Publisert 25. september 2016 20:59. av Andreas Arnseth, soldat i HV-02, Oslo og Akershus.