Livreddende innsats

Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt – og en godt trenet HV-soldat som nabo. Det reddet trolig livet hans.

Cathrine Bremsrud Lauritzen er ute et ærend en aprilsøndag i fjor, da hun får en telefon fra sin sønn Niclas (14) som var alene hjemme med faren, Rolf. Beskjeden hun får er at pappa har falt og ligger livløs på gulvet. Sønnen tror faren har besvimt. Cathrine ringer sin nabo, Hans Jørgen Skukkestad, som umiddelbart oppsøker naboen sammen med sin kone Nina for å se hva som har skjedd. Samtidig gjør sønnen alt riktig ved å varsle AMK samtidig som han begynner med hjertekompresjon.

– Vi hadde lært dette på skolen bare to uker før det skjedde, så jeg visste hva jeg skulle gjøre, forteller Niclas.

HEDRET: Oberstløytnant Jon Terje Myhren (t.v.) overrakte både tursekk og jaktkniv, sammen med rosende ord, til den friluftsglade livredderen fra HV-01, Hans Jørgen Skukkestad. (Foto: Børge Sandnes)HEDRET: Oberstløytnant Jon Terje Myhren (t.v.) overrakte både tursekk og jaktkniv, sammen med rosende ord, til den friluftsglade livredderen fra HV-01, Hans Jørgen Skukkestad. (Foto: Børge Sandnes
Preget

Da Skukkestad kom frem til naboens bolig, forstod han alvoret i situasjonen.

– Rolf lå på stuegulvet blågrå i ansiktet med åndedretts- og sirkulasjonssvikt. Det første som slo meg var at vi hadde kommet for sent, og at vår gode nabo var død, forklarer Skukkestad. Han er fortsatt tydelig preget av hendelsen når han tenker tilbake på opplevelsen aprildagen i fjor.

Skukkestad er en hverdagshelt og menig soldat i Oslofjord HVs innsatsstyrke Polar Bear VI, som opplevde at regelmessig terping på livreddende øvelser virkelig kan redde liv. Skukkestads snarrådighet og kunnskaper var avgjørende for at Rolf lever i dag.

Familiene Lauritzen og Skukkestad er invitert av distriktssjef for Oslofjord HV-distrikt 01 og oberstløytnant Jon Terje Myhren for å møte besetningen ved 330-skvadronen som fraktet ham til Ullevål sykehus samt legen som behandlet ham. I tillegg ønsket Myhren å hedre soldaten sin, som viste hvor viktig kunnskap om livredning er. Samtlige av HV-01s befal var samme dag samlet til sin årlige befalssamling, og Myhren så det som en naturlig anledning å gi Skukkestad sin fortjente honnør.

– Det var uventet, men svært hyggelig, forteller den beskjedne hverdagshelten. Foran en fullsatt kantine ble Hans Jørgen Skukkestad trukket opp og hedret med lovord og gaver.

Skremmende
Skukkestad forteller at øyeblikket hvor hans kone begynte å føle puls og høre surklelyder, var fantastisk, men Skukkestad fryktet det verste.

– Det var kanskje en egoistisk tanke, men det føltes godt å vite at man kanskje hadde reddet livet til et medmenneske – likevel var det skremmende å tenke: til hva, forklarer ham, og vet at selv om livet blir reddet, kan følgene være fatale.

Når legen ankommer stedet konstateres det et massivt hjerteinfarkt, og Sea King fra Rygge rekvireres for transport til Ullevål sykehus i Oslo. En uke senere våkner Lauritzen fra kunstig koma, og Skukkestads innsats regnes som avgjørende for utfallet av både AMK og behandlende lege.

Rolf Werner Lauritzen fikk møte sine hjelpere foran Sea King-helikopteret som fraktet ham trygt til Ullevål sykehus. F.v.: Hans Jørgen Skukkestad (HV-01), kpt. Dag Jakobsen (helikopterpilot), Rolf Werner Lauritzen og Terje Strand (anestesilege ved Ullevål sykehus). (Foto: Børge Sandnes/HV-01)Rolf Werner Lauritzen fikk møte sine hjelpere foran Sea King-helikopteret som fraktet ham trygt til Ullevål sykehus. F.v.: Hans Jørgen Skukkestad (HV-01), kpt. Dag Jakobsen (helikopterpilot), Rolf Werner Lauritzen og Terje Strand (anestesilege ved Ullevål sykehus). (Foto: Børge Sandnes/HV-01)
Merverdi

– Hans Jørgen er et godt eksempel på merverdien treningen i HV gir. Førstehjelp, beslutningstrening og ikke minst evne til lagarbeid er noen av de fordeler en innsatsstyrkesoldat kan dra veksler på i den sivile delen av sitt liv, på jobb som privat, forklarer Myhren.

De ti minuttene det tok før ambulansen kom var dramatiske, og Skukkestad måtte ty til alle krefter for å redde livet til sin nabo.

– Jeg orket ikke å spise potetgull i lang tid etter dette. Lyden av knasende potetgull minnet meg for mye om lyden av knekte ribbein, forklarer han. Samtlige av Lauritzens ribbein knakk under hjertekompresjonen, men det er mindre viktig, mener legen som behandlet Lauritzen.

– Dette er en solskinnshistorie hvor alt skjedde etter boken, forklarer anestesilege Terje Strand ved Ullevål sykehus og lege ved 330-skvadronen på Rygge. Han berømmer sønnen som holdt hodet kaldt, ringte 113 og fulgte deres instruksjoner. De avgjørende minuttene med hjerte- og lungeredning som Skukkestad iverksatte, samtidig som hans kone Nina Skukkestad overvåket puls frem til lege og helikopter ankom stedet, var viktige handlinger, forklarer Strand.

Terping
Skukkestad er svært glad for opplæringen han regelmessig har fått i HV.

– Vi har terpet svært mye på alt fra skuddskader til hjerte- og lungeredning på øvelsene våre. Uten denne treningen, som jeg ikke har hatt siden barneskolen, tror jeg ikke det hadde gått så bra.

Selv husker ikke Lauritzen mye av dramaet han sto i sentrum av. Hukommelsen hans er slettet hele tre dager før hendelsen og frem til han våknet fra koma 5. mai. Ennå sliter han med å huske elementære ting.

– Selv om jeg har arbeidet i Nordsjøen og fløyet helikopter flere ganger, har jeg aldri fløyet i et Sea King-helikopter, forteller han og ser bort fra turen hvor han var medisinert og svevde mellom liv og død. Pilot kaptein Dag Jakobsen som fraktet ham fra Moss til Ullevål er raskt ute:

– Gi meg mobilnummeret ditt, så avtaler vi en tur med meg. Våken denne gang, smiler han.

Publisert 11. april 2013 19:44..