Livredderen

Grenland, juni 2013. Det er dag to i Porsgrunn Grand Prix, et båtrace på elva i Porsgrunn med «Thunder Cat katamaranribber» som konkurrerer i opp mot 50-60 knop.
​Det er en fin søndag i juni. Anette Marcussen fra Arendal har allerede deltatt i racet dagen før sammen med samboeren sin. Det er første gang den sjøvante helsefagarbeideren deltar i konkurransen, og hun gleder seg til å prøve på nytt. Lite vet hun om dramatikken som venter. Den deilige sommerdagen skal ende dramatisk. 

I en annen båt i elva et stykke unna sitter Magnus Opsahl. Han er også på stevnet for første gang, som redningsdykker for Røde Kors. 35-åringen har lang bakgrunn fra Forsvaret og er lagfører i Innsatsstyrke Derby i HV-02. Til daglig bor han i Langesund og er konsulent i NAV. Men nå sitter han altså i beredskap på elva, sammen med fire andre fra Røde Kors. 

Det skjer så fort. Like etter at Annette og samboeren har kjørt ut fra start, treffer båten de kjører en bøye, og Annette slynges ut i vannet. Like etter havner 39-åringen i propellen til båten som kommer bak. 

– Vi så det skjedde et eller annet, og fikk melding om  å rykke ut, forteller Magnus. 

– Vi hørte at Annette hadde havnet i propellen og så henne ligge i vannet. Vi visste ikke hva som ventet oss, men det er jo ikke noe pent syn når noen havner i en propell. Så det gikk noen tanker gjennom hodet, forteller den erfarne soldaten.

De må handle raskt. Magnus og teamet fra Røde Kors får Annette opp på et «backboard» og opp i båten. Først da forstår Magnus omfanget: 

– Armen var kuttet flere steder og hang så vidt sammen i delene. Hun hadde på seg våtdrakt, men jeg så at hun blødde mye, og jeg tenkte at vi måtte stoppe blødningen. Hvis hovedpulsåren ryker er det ikke snakk om mange minuttene før det går galt.

– Det var da treningen fra Heimevernet slo inn, sier Magnus. 




Tourniquet 

Den eneste måten å få stoppet blødningen på er å sette en tourniquet. Det er en teknikk der man stopper blodet ved å stramme et bånd eller liknende rundt armen. 

Magnus roper etter et fortøyningstau, som han binder rundt overarmen til Annette, og holder stramt.
– Vi er nøye på å trene mye førstehjelp og CUF (Care Under Fire) i Heimevernet, og tourniquet er noe jeg har lært der. Hvis man blir beskutt i strid er hovedoppgaven nettopp det å stoppe massive blødninger og få personen i sikkerhet, sier HV-soldaten. 

Hvis man setter en tourniquet uten å trenge det kan man i verste fall måtte amputere, og ødelegge mer enn man redder. 

Men Magnus sier han aldri var i tvil om han skulle sette tourniquet på Annette eller ikke: 
– Når det står om liv og lemmer er det ikke så vanskelig å velge. 

Annette selv husker ikke så mye fra hva som skjedde, men Magnus forteller at hun var ved bevissthet hele tiden. Hun får etter hvert behandling av ambulansepersonell på brygga, før hun blir fraktet med ambulanse til Skien og luftambulanse til Ullevål sykehus i Oslo. Livet blir reddet, og armen er der fortsatt. 

Livsviktig lærdom

Drøye ett år etter ulykken møtes Annette og livredderen igjen for første gang. De møtes på Rikshospitalet i Oslo, der Annette siden sist har gjennomgått flere operasjoner og fått jevnlig behandling.

– Det er fint å møte Magnus, og takke ham, sier Annette.

Den tidligere helsefagarbeideren jobber nå med å trene opp armen til å virke relativt normalt igjen. Fortsatt er det ikke mulig å røre på fingrene. Det går veldig sakte, men hun gir ikke opp.

– Jeg har tenkt mye på Annette, sier Magnus.

– Dette var en kjempestor ulykke, og det er helt utrolig at det har gått så bra.

Han takker Forsvaret for mye av lærdommen han dro nytte av da han reddet Annette. 

– Denne ulykken viser at det vi lærer i Heimevernet er utrolig viktig og absolutt overførbart til det sivile livet, også når det gjelder førstehjelp. I tillegg har forsvarsbakgrunnen bidratt til at jeg  kan tenke klart og fokusere riktig i mange situasjoner. 

Magnus er nøye på å understreke at det var omfattende og rutinerte lag fra Røde Kors og ambulansetjenesten som sørget for at alt gikk bra. Han ønsker ikke å ta æren for livreddingen alene, selv om treningen fra Heimevernet var helt avgjørende for at han satte tourniqueten og holdt hodet kaldt. 

Magnus oppfordrer alle HV-soldater til å delta i det sivile livet med forsvarskunnskapen sin.

– De som har vanlige jobber burde nyttiggjøre seg forsvarskunnskapen i frivillige organisasjoner. Lærdommene fra Forsvaret er unik, sier Magnus, og anbefaler særlig alle å gå på sanitetskurset i Forsvaret.

– Det kan bidra til at flere liv reddes, avslutter Magnus.​

(Artikkelen har også stått på trykk i siste utgave av Heimevernsbladet.)​
Publisert 8. oktober 2014 14:23..