Morgendagens verneplikt

VERNEPLIKTEN: Fortsatt 19 måneder eller 575 dager verneplikt? Hva blir Heimevernets rolle fremover? Vil førstegangstjenesten fortsatt vare i 12 måneder, eller skal den kortes ned eller økes?
Kanskje grunnutdanningen gjennom førstegangstjensten burde sentraliseres eller desentraliseres? Skal HV etablere egen førstegangtjeneste og ikke lenger få ferdig utdannende soldater overført med våpengrenene hær, sjø og luft – eller kanskje HV skal gi grunnutdanning gjennom førstegangtjenesten før soldatene søker seg til stillinger i våpengrenene? Kan det holde med seks månders grunnutdanning i førstegangstjenesten? Dette er viktige spørsmål når Hæren ønsker flere vervede og Heimevernet trenger flere soldater med lokal beredskapstrening i hele Norge. 
 

Spørsmålene er mange og sentrale!

Vernepliktsutvalget var denne uken på Terningmoen og møtte Heimevernets øverste ledelse og representanter fra HV-distriktene.

Vernepliktsutvalget har fått i mandat fra regjeringen å vurdere de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten som i dag er på 19 måneder eller 575 dager, hvorav nomalen er å bruke 12 måneder til grunnutdanning igjennom førstegangstjeneste. Deretter blir omlag 50% overflyttet til Heimevernet for å stå i beredskap frem til de fyller 44 år.

Vernepliktsutvalgets leder, Jonni Helge Solsvik, forklarer det slik: – La oss si det enkelt at det på en måte er en avstemming om førstegangstjenesten designet og har et innhold som er tilpasset de oppgavene Forsvaret har.

I tillegg til å gå gjennom førstegangstjenestens innhold, skal de også se på hvilke utfordringer de får nå som allmenn verneplikt trer i kraft fra 1. januar 2015. Det innebærer at alle jenter født fra og med 1997 må møte på lik linje som gutter dersom de blir innkalt til førstegangstjeneste.

Skulle bare mangle!

– Det har jo vært en diskusjon som har pågått. Jeg har vært med på den diskusjonen internt i mitt eget parti i mange, mange år, og hvis vi ser på behandlingen det har fått på stortinget så er jo den i stor grad basert på en motsatt inngang, nemlig at det skulle bare mangle! At vi ikke skal ha allmenn verneplikt. Det er på mange måter det stortinget har sagt, at vi skal ha en likeverdighet her mellom mann og kvinne, som også må omfatte verneplikten, så svaret er egentlig fra en lovgivers vedkommende så enkelt at det er ingen grunn til at når vernepliktens hensikt har, at vi skal kunne ha et system som gjør at vi kan ta ut de beste av de beste til førstegangstjenesten, og deretter en eventuell karriere i Forsvaret, så må jo det gjelde hele befolkningen, ikke bare halvparten. 

Det er på en måte det som er hovedmotivasjonen for at man fra stortingets side var så, jeg vil nesten si enstemmig enig om allmenn verneplikt. Det var jo bare ett parti som hadde noen innvendinger mot dette. Vi merker jo egentlig når vi var på besøk i går å snakket med de som er inne til sesjon del 2 når vi prater med de så merker vi jo den vesentlige forskjellen på at guttene oppfattet det som en plikt for de å være her, mens jentene ga uttrykk for at de var her fordi de var frivillig, forklarer Solsvik.

Større er bedre

Solsvik har stor tro på at dette vil ha en positiv effekt på Forsvaret.

– Jeg er ikke i tvil et sekund på at det vil si at Forsvaret får en bredere og bedre kompetanse sett i forhold til alle de oppgavene Forsvaret skal løse. Et av hovedargumentene for innføringen av allmenn verneplikt er at det gir Forsvaret tilgang på hele befolkningen og tilgang til å kunne velge blant de beste av de beste av begge kjønn. Det er ikke tvil om at allmenn verneplikt er en nøkkel til det.

Solsvik ønsket ikke gå noe særlig inn på hvilke utfordringer det vil by på med en så kraftig økning av kvinnelige vernepliktige.

– Det har jeg ikke så veldig lyst til å være så veldig konkret annet enn å si at vi er helt i startfasen på arbeidet, der vi blant annet reiser rundt for å få beskrevet utfordringene, i dette tilfellet fra HV sin side.

Viktig å ikke være fastlåst

– Det er viktig for oss at vi ikke har noen fastlåste meninger om verken utfordringer eller løsninger før vi faktisk har fått innspill, så vi skal nå i starten gå ut veldig bredt på dette for å få flest mulig oppfatninger på ikke bare utfordringer men også mulige løsninger og innspill på hvordan vi kan få til en bedre vernepliktsløsning og et bedre innhold i førstegangstjenesten.

En av sakene som skal drøftes er om førstegangstjenesten fortsatt skal vare i 12 måneder eller om den skal kortes ned når volumet med vernepliktige omtrent dobles.

Heimevernet mer relevant

– Som vi sa tidligere så har vi i oppgave å se på Forsvarets behov, når det gjelder akkurat Heimevernet så er det også Forsvarets behov som er det førende, men der er vi også inne i et samfunnsberedskapsperspektiv i dette. Og jeg tror alle vi som er her i dag vi har ikke endret syn på det. Derimot så ser vi at den positive utviklingen Heimevernet har hatt siden 2005 og fram til i dag, har gjort Heimevernet enda mer relevant, både i forhold til Forsvarets oppgaver men også dette samfunnsperspektivet og samfunnets reelle behov for beredskapsstrukturer så er det helt åpenbart at Heimevernet er mer relevant i dag enn de var før 2005. 

– Så er spørsmålet, kan det gjøres enda mer relevant? Har det enda større betydning? Men det primære her, i hvert fall for vårt utvalg er jo at det er Forsvarets behov som i utgangspunktet skal være styrende, avrunder Jonni Helge Solsvik (Høyre) som leder Vernepliktsutvalget.


Publisert 26. november 2014 03:48..