Vårt vinterland

Det sies ofte at «alt var bedre før». Vi hadde bedre tid, det var billigere og været var bedre. Men én ting er sikkert, HV-soldatens utstyr er bedre i dag.
Det er minus 30 kuldegrader da undertegnede drar ut til Drevjadalen i midten av februar for å lage reportasje om vintertjeneste i HV.

Man slipper å forhøre intervjuobjektene fra HV 14s innsatsstyrke Heron om utstyret fungerer. Det blir liksom en bekreftelse bare det å treffe noen utendørs på skytebanen, på vakt eller på skipatrulje.


At Heimevernet har bedre utstyr er en av fordelene som de ti siste års omstillinger har resultert i.
At Heimevernet har bedre utstyr er en av fordelene som de ti siste års omstillinger har resultert i.



Utfordrende utemiljø

Godt og fungerende utstyr er motivasjon, nesten på høyde med god mat.

I dag flommer butikkene over av sportsutstyr som puster, svetter, er vindtett, regntett og holder varmen. Det er på høy tid at slikt utstyr er tilgjengelig for HVs soldater, de skal tross alt fylle en viktig rolle i det samme utfordrende utemiljøet. At utstyret fungerer gjør sitt til at fokuset holder seg på oppgaven og ikke forstyrres av tanken på å fryse eller bli våt på beina.

Syretesten

Føret er skarpt, himmelen skyfri og det er «krisp» i luften. Det er ikke dagen for de lange magadrag. Det iser kilende innenfor leppene, og den fuktige utpusten lager fin frostrøyk før den rimer til kroppshår i ansiktet hos dem som ikke stiller nybarbert.

Vintertjeneste er syretesten på om alt fungerer. Det sies også i reklamen hos sportsforretningene. «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Denne dagen finner undertegnede ingen som klager over været. Ingen klager på bekledningen heller.

Hardware

Det er ingen selvfølge at «hardware» fungerer optimalt i 30 minus. Kjøretøy skal startes, våpen og ammunisjon skal betjenes og blinker skal treffes. Dette henger igjen sammen med godt vedlikehold og at man er forberedt på at kulden har sin innvirkning på teknisk utstyr.

På Drevjamoen trenes det på skarpskyting med 12,7 mm MØR.
En ting er at skuddet går, men like viktig er det at spotteren faktisk ser noe gjennom optikken i kikkerten og kan korrigere skytteren. Og igjen, i tretti stive, treffe blink.

Jegervær

Lyset er fantastisk denne dagen. Det er så kaldt at skyene kryper sammen i en krok langt borte på himmelen. De spiller på lag med jegertroppen og vil ikke skygge for den skarpe sola.

De tretti minus fra første økt blir bare 22 når sola varmer utpå formiddagen. Det blir nesten mildvær i forhold. Men det stiller strenge krav til de som er ute på patrulje. Det er en fin balansegang mellom det å skynde seg til målet i rett tid, til det å holde igjen og lette på antrekket. Bare det å gå seg svett kan få katastrofale følger.

Soldatene på jegerlaget bærer hele sitt jordiske gods for å kunne overleve som lag i vinterlandet. Telt, lagsutstyr, parafin, mat og sitt eget personlige utstyr. Jevnt fordelt med tretti kilo på hver.

I tillegg til ren forflytning skal oppdrag løses underveis og meldes tilbake til jegertroppen. Balanserende på godt preparerte natoplanker går de taktfast og i jevnt driv fra Drevja til Korgfjellet. Tidsskjemaet holdes. Ingen skal vente på laget fra jegertroppen, selv ikke i dette været.


Utenfor Drevjamoen leir passer hundetroppen på. Hundeførere og hunder patruljerer og holder vakt.

Utenfor Drevjamoen leir passer hundetroppen på. Hundeførere og hunder patruljerer og holder vakt.


En hund etter snø

Det er selvsagt mulig for en hund å få frostskader, og en hund med forfrysninger gjør liten nytte for seg. Men i dag er det bare fryd og gammen. Snø og kulde skjerper sansene og hundene passer også på når undertegnende «trenger» seg på i porten. De er på vakt til hundeføreren aksepterer oss. Da er vi bestevenner.

Hundeekvipasjene er et viktig bidrag i Heimevernet, og hundene har spisskompetanse som er svært nyttig. Ikke bare for HV, men også i sivil-militær støtte. Lavinesøk i dette været kan stå om minutter mellom glede eller tragedie. Da er bruk av hundene av særlig betydning.

Det er dette det må øves på, å trene i all slag vær. Heimevernet må kunne settes inn der det kreves. Å verne, vokte og virke, selv i 30 minus. Det er krevende for personell, bekledning og utrustning.

Denne øvelsen ble en positiv bekreftelse. Eller for å si det som en av hundeførerne: – Du finner fort ut hva du har glemt å ta på deg i en kulde som dette!
Publisert 16. april 2013 15:53.. Sist oppdatert 30. juni 2015 00:20.