HVNETT_HVbladet-1980HVNETT_HVbladet-1980http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_HVbladet-1980.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7283
HVNETT_HVbladet-1979HVNETT_HVbladet-1979http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_HVbladet-1979.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7282
HVNETT_HV-bladet-1978HVNETT_HV-bladet-1978http://forsvaret.no/media/PubImages/HVNETT_HV-bladet-1978.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7281

Et håndtrykk mellom offiserer var alt som skulle til

Lite ante nok daværende GIHV Herluf Nygaard og Minnesota National Guard Brigadier General Francis Greenlief at håndtrykket de tok over noen drinker i Minnesota i 1973 skulle være med på å bygge demokrati og fred rundt i verden.

The Viking battalion: For å spole det hele enda noen hakk bakover. Året er 1942 og ordren gikk ut i Amerika at det skulle etableres en bataljon med norsk-amerikanere som skulle være med på å invadere og frigjøre Norge fra tyskerne. Over 1000 norsk-amerikanere ble overført fra forskjellige enheter til 99th Infantry Battalion.

De brukte det neste året på å trene sammen i Minnesota og Colorado. Arbeidsspråket var norsk og de som ikke kunne språket fikk opplæring i det. Enheten hadde mottatt spesialisert fjelltrening og var bedre skikket enn flere andre enheter til å foreta operasjoner i Norge.

Avreise

Bataljonen ble overført til England i 1944, og alle ventet da i lengsel etter å dra videre til Norge og ta opp kampen mot tyskerne. Det ble ikke helt som de forventet. Bataljonen som med resten av de allierte styrkene dro mot Normandie og kampene i Europa.

Da Berlin etter hvert ble inntatt, fikk endelig 99th Infantry Battalion sin reiseordre om å dra til Norge. 4. juni 1945 kom de til Drammen og dro videre til Oslo.

Der bisto de med avvæpningen, arrestasjoner og avhør av tyske soldater og krigsforbrytere.

I en tale til Minnesota National Guard utdypet Major General Larry Shelito litt mer om grunntanken bak opprettelsen av 99th Infantry battalion.

"The Battalion’s purpose was to provide military assistance to a country occupied by the Nazi forces, but it was also a way for the United States to show the Norwegians the close cooperation and cultural and historical bonds that held [the] two nations together. Because so many of the soldiers in the 99th [battalion] had direct relatives in Norway, it was not that hard to re-connect. If we were to attempt such a connection today, even with the social networks that exist among Scandinavian-Americans, it would be significantly harder, because we would have a ‘gap generation’ that never saw or searched for those connections between their homeland and heritage."

I oktober 1945 fikk bataljonen ordre om å pakke sammen og dra tilbake til statene, men mange soldater fikk da perm for å kunne besøke slektninger og dra på litt sightseeing før de forlot Norge.​

Heimevernets generalinspektør Herluf Nygaard kom fra Kompani Linge, og hadde bak seg både kamp, fangenskap og tortur fra krigens dager, og så veldig nytten i at ungdommens forsvarsvilje ble holdt høyt. ​​

Freden kom og Amerikanerne dro

De militære og diplomatiske båndene bleknet over tid etter dette. Fullt fokus var på oppbyggingen av Norge etter krigen for oss, og Amerikanerne hadde mer enn nok å fokusere på da Vietnamkrigen gikk for fullt på 60- og tidlig 70-tallet.

Norge var vurdert å ikke være sterk nok økonomisk og militært til å bli ansett som en militær partner med et stort nok forsvarsbudsjett.

I 1973 var en Norsk diplomatisk delegasjon på besøk i Minnesota, og Forsvaret hadde sendt med noen av sine offiserer for møter med National Guard og litt avkobling.

Under et av møtene mellom daværende generalinspektør i Heimevernet (GIHV), Herluf Nygaard og Minnesota National Guard Brigadier General Francis Greenlief, ble tanken sådd om å ta opp igjen de tette båndene som engang var mellom Amerika og Norge på den militære siden. 

Litt utpå kvelden bestemte de seg. Med et håndtrykk og ordren "Make it Happen" til sine underordnede, ble NOREX, Norwegian Reciprocal Troop Exchange startet. Det ble  videre bestemt at utvekslingen skulle foregå på vinterstid, siden Norge allerede på den tiden var kjent for å ha verdens beste utdannelse på vinterkrigføring. 

Slik fikk styrkene det beste av begge land. Den tekniske kamptreningen fra Amerika og overlevelseskunnskapen/operasjoner i arktiske strøk  fra Norge.


Heimevernets ungdom

«Lær av historien - Klarer vi å vekke interessen for Forsvaret hos ungdommen mens den ennå er i slutten av tenårene, da er det stor sjanse for at mange vil bevare den interessen også senere i livet. Selv om det som skjedde mellom 1940 og 1945 i dag «bare» er fjern historie for dagens unge, er det viktig at vi lærer av historien. Glemmer vi, kan det skje igjen.» — sa daværende GIHV, Herluf Nygaard.

Kanskje nettopp på grunn av GIHVs interesse for, og ønske om, å vekke forsvarsviljen blant ungdom, ble HV-ungdommen utvalgt til å dra på den nystartede utvekslingen mellom Minnesota og Norge. 

Heimevernets generalinspektør Herluf Nygaard kom fra Kompani Linge, og hadde bak seg både kamp, fangenskap og tortur fra krigens dager, og så veldig nytten i at ungdommens forsvarsvilje ble holdt høyt. 

Også fra sin tid som utsending til NATO-hovedkvarteret i Paris så han resultatet av samarbeid for fred da han fikk en tysk oberst som nærmeste sjef. To tanker som sammen la grunnlaget for utvekslingen som da kom på plass i 1973. I 1974 startet de første offisielle utvekslingene med amerikanske soldater til Norge og norske heimevernsungdommer til Minnesota.
​​

Utvekslingen i fare?

I 1994, under arbeidet med å starte opp tilsvarende utvekslingsprogram for andre land med utgangspunkt i de sterke båndene både mellom soldatene i Amerika og Norge og de sterke diplomatiske båndene som kom som følge av avtalen, oppdaget de at grunnavtalen for utvekslingen kun hadde eksistert over et håndtrykk gjort en sen kveld, og ordrene "Make it happen" helt siden 1973.

På dette tidspunktet holdt utvekslingen på å bli lagt død, da flere stemmer på amerikansk side lurte på den strategiske nytten for USA med å føre et slikt program videre.

Men med høyt trykk fra Norsk side og Minnesota National Guard, samt medlemmer av Minnesotas kongressmedlemmer, fortsatte utvekslingen etter at avtalen kom på plass på papiret.

Den norske modellen for utveksling mellom USA og et alliert land ble ansett så vellykket at det ble besluttet å utvide programmet til andre land, og nå har 50 av statene i USA gående utvekslingsprogram/partnerships med mer enn 60 land. 

Illinois har for eksempel hatt et utvekslingsprogram med Polen i over 22 år, og Virginia har hatt Tadsjikistan som partner i snart 12 år.

For Norge er det viktig at vi har gode forbindelser med vår viktigste allierte. Forbindelsen med den "norskvennlige" staten Minnesota er av en høy strategisk viktighet for Norge.​

Heimevernets innsatsstyrker kom med

Siden 2006 har Heimevernets innsatsstyrker vært med som en selvsagt del av utvekslingen for å kunne delta på et operativt fagkurs i regi av Minnesota US National Guard. Fagkurset er  spesifikt rettet mot manøvertroppene i innsatsstyrkene, og gir deltakerne verdifull kunnskap som tas med tilbake til avdelingene.

De siste to utvekslingene har nå vært lagt på sommerstid for å kunne få enda bedre utbytte av treningene på begge sider. Det er samtidig fortsatt mulighet for de amerikanske styrkene å få vinterrelatert trening her i Norge.

For Norge er det viktig at vi har gode forbindelser med vår viktigste allierte. Forbindelsen med den "norskvennlige" staten Minnesota er av en høy strategisk viktighet for Norge.

Hva fremtiden for utvekslingen vil bringe er enda ikke sikkert, men at den vil fortsette er det liten tvil om.​
Publisert 14. august 2016 19:33. av Richard Brevik, presse og informasjonsoffiser i HV-11.