hv_961_heimevernetitotalforhv_961_heimevernetitotalforhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=631Innsatsstyrke Polar Bear VI i samarbeid med Politiet under øvelse Oslofjord./media/PubImages/_MG_3203_Mats grimsæth.jpg
hv_961_heimevernetitotalforhv_961_heimevernetitotalforhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=632Fra øvelse Heimdall 2017. Heimevernets område HV-16205 overtar sikring av et objekt fra Politiet./media/PubImages/20170907_KB_IMG_7231.jpg
hv_961_heimevernetitotalforhv_961_heimevernetitotalforhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=633Sanitetssoldater fra HV-01, HV-02 og Politiet hadde sanitets øvelse sammen på Larkollen. De trente på vannredning og hjerte-lunge-redning./media/PubImages/201806011388jve-.jpg

Heimevernets rolle

Norge har vært, er, og vil være avhengig av et tett samvirke mellom Forsvaret og det sivile samfunnet for å forsvare landet. Hvordan fungerer dette samarbeidet hvor Heimevernet har en sentral rolle?
Sivile myndigheter har primæransvaret for å ivareta samfunnssikkerheten, mens Forsvarets primæropp- gaver er å hevde Norges suverenitet og suverene rettigheter, og forsvare landet mot ytre angrep. 

Denne arbeidsdelingen har solide politiske og konstitusjonelle røtter i Norge. Det er videre en lang tradisjon for at Forsvaret yter bistand til sivile myndigheters krisehåndtering. 

Totalforsvaret handler om gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for og forhindre kriser, inkludert sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig. 

Samfunnets grunnleggende krisehåndteringsevne og Forsvarets kapasitet skal til sammen utgjøre den motstandskraften som er nødvendig for å kunne møte alle slags trusler mot det norske samfunnet. Det omfatter sivil støtte til Forsvaret og Forsvarets støtte til det sivile samfunnet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har en meget sentral rolle for å samordne dette arbeidet.

Avhengig av samarbeid

- Prinsippet om sivil støtte til Forsvaret i krise og krig utgjør selve kjernen i det tradisjonelle totalforsvarskonseptet. Samfunnets samlede ressurser skal om nødvendig kunne mobiliseres for forsvaret av landet, for å sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets begrensede ressurser, forklarer major Henriette Melsom, assisterende G9 i Heimevernsstaben i Elverum. 

Samfunnets samlede ressurser skal om nødvendig kunne mobiliseres for forsvaret av landet.

Hennes stillingen ligger under G-5/9-seksjonen. De har et koordinerende ansvar for blant annet sivil-militært samarbeid i HV. Men det er HV-distriktene i kraft av sitt lokal territorielle ansvar som har ansvar for det utøvende sivil-militære samarbeidet. 

Prinsippet om sivil støtte til Forsvaret i krise og krig ligger fast også i det moderniserte totalforsvarskonseptet. Omfattende og pliktmessig sivil støtte til Forsvaret i alvorlige krisesituasjoner vil fortsatt kreve at beredskapslovgivningen kan anvendes. 

DSB er nå i gang med å modernisere konseptet som en gang beskrev forsvarsplaner, statlige forskrifter og forordninger inkluderte mobiliseringsdisponering av sivilt personell i kritiske samfunnsfunksjoner. Moderniseringsprogrammet går frem mot 2020 og gjøres i et annet samfunn og med et annet forsvar enn vi hadde for 30 år siden.

Territorielt ansvar

- Innenfor rammen av totalforsvaret, skal Forsvaret etter anmodning kunne bistå det sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre fredstidskriser, samt beskytte landet mot alvorlige anslag, inkludert terroranslag, sier Melsom.

Det er Heimevernets distriktssjefer som ivaretar lokalt territorielt ansvar på vegne av sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) innenfor sine ansvarsområder. Det betyr blant annet at distriktssjefene har det daglige ansvaret for lokalt samarbeid og nettverksbygging, spesielt med politimestere og fylkesmenn. Men også mot sivile objekteiere og andre lokale myndigheter som kommuner, relevante etater, næringsliv med samfunnsansvar innenfor rammen av totalforsvarskonseptet. Samtidig skal Heimevernet samarbeide internt i Forsvaret med forsvarsgrenene, samt at HV har en koordinerende rolle mellom andre avdelinger i Forsvaret og det sivile.

Oberstløytnant Bengt Henriksen er sjef for Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 (HV-14). Han har kontakt med sine sivile samarbeidspartnere tilnærmet daglig, og kanskje spesielt med politiet og fylkesmannen i Nordland.

- I HV-14s ansvarsområde fungerer samarbeidet meget godt på regionalt nivå mellom de store beredskapsaktørene. Personlig kjennskap til hverandre er selvsagt en stor fordel. Jeg har derfor i mitt første år som sjef HV-14 alltid stilt opp når fylkesmannen eller politimesteren har ytret ønske om det. Jeg har nyttet indikatoren om at er en på fornavn med hverandre så kjennes det rett. Der er vi nå. For å samarbeide så må man ha respekt for hverandre og hva den eller de andre bringer inn i saken. Det som gjelder er å spille hverandre god og ikke jobbe for mer makt og ressurser, sier Henriksen, som naturlig nok har en rekke militære samarbeidspartnere han også samarbeider med.

Gråsonene

- Hva har dette samarbeidet å si for soldatene på bakken? 

- Som sjef HV-14 mener jeg at et godt samarbeid på regionalt nivå medfører at det blir lettere å samarbeide på lokalt nivå, da samarbeidet er forankret relativt høyt oppe i sine egne organisasjoner. Mens man tidligere snakket om skarpe skiller mellom kriser og krig, er det i dag i større grad flytende overganger, gråsoner, og det kan for eksempel være vanskelig å definere overgangen fra hybride hendelser til en sikkerhetspolitisk krise/krig. Totalforsvaret skal fungere både i fred, krise og krig. I fredstid støtter Forsvaret det sivile, mens i krig støtter det sivile Forsvaret. Hva skjer midt i mellom, i en overgang fra fred til krig?  

I fredstid støtter Forsvaret det sivile, mens i krig støtter det sivile Forsvaret.

I HV-14 vil ikke endring av situasjonen medføre en nevneverdig endring i roller, ifølge Henriksen. Det skyldes det gode samarbeidet som allerede er der. 

- Samarbeidsformen som er etablert og øvd nå i fredstid. Og videreføres og intensiveres hvis det skulle bli en krise- eller væpnet konflikt, sier Henriksen, som i vår fikk testet mye av dette samarbeidet gjennom 
de to øvelsene «Salten» og «Helgeland».

- Vi i HV-14 prøver etter beste evne å spille hverandre gode, også lokalt. Som sjef HV-14 så synes jeg at vi samarbeider godt på regionalt nivå, mens vi har et ytterligere potensiale lokalt med noen hederlige unntak. Jeg mener at samarbeidet best vises i praksis i tidsrommene mellom sjefsmøtene med politimesteren, fylkesmannen og sjef HV-14. Det er her den operative effekten skapes i den hensikt å utgjøre en forskjell der og da sammen.

Fylkesmannens rolle

Fylkesmannen er et bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, og har en selvstendig rolle som pådriver og veileder for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen leder fylkesberedskapsrådet, som består av sentrale offentlige etater inkludert HV, frivillige organisasjoner og private virksomheter med ansvar og oppgaver innen beredskapsarbeidet i fylket. 

Rådet er et forum for samordning og samarbeid om forebyggende beredskapsarbeid og beredskapsplanlegging i fylket, og i en krisesituasjon vil rådet være det sentrale samarbeids- og støtteorganet for den delen av krisehåndteringen som ikke er redningstjeneste. Fylkesberedskapsrådet har årlige øvelser og fagmøter. 

Karsten Steinvik er fylkesberedskapssjef i kommunal- og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland. Han roser samarbeidet med HV-14.

- Vi har et veldig nært og godt samarbeid. Spesielt de siste årene har dette samarbeidet utviklet seg og vi har vært invitert på de årlige sjefsmøtene til HV-14, hvor også områdesjefene er tilstede. Vi har også mange andre arenaer hvor vi møtes i løpet av året. Det er viktig å se helheten og ikke bare sitt eget lille ansvarsområde. HV-14 med Bengt Henriksen er veldig opptatt av samarbeid og deres plass i det store bildet, sier Steinvik, som sier økt fokus på totalforsvaret har gjort HV til en mer sentral samarbeidspartner. 

Det er viktig å se helheten og ikke bare sitt eget lille ansvarsområde.

- Fylkesmannen skal være en pådriver for samarbeid og de tre mest sentrale i dette samarbeidet er HV, politi og fylkesmannen. Heimevernet er en ressurs som har fått økt betydning for oss, spesielt i sivile kriser og på den måten er vår samarbeidspartner opp mot Forsvaret. Jeg synes HV-14 gjør en god jobb. De er aktive og en pådriver også på kommunenivå, gjennom det lokale leddet i områdesjefene, konkluderer Steinvik, som er glad det igjen er økt fokus på totalforsvaret i Norge.

- Det styrker beredskapen på alle nivå. Det har tidligere vært mye fokus på sivil støtte til Forsvaret. Nå styrkes dette også andre veien. Og det igjen styrker hele samfunnet og det synes jeg er positivt.

Politimesteren

Nordland politidistrikt samarbeider svært godt med HV-14 på alle nivåer, sier politimester Tone Vangen. 

- Vi har over år bygget opp en god relasjon både på ledernivå og på operasjonelt nivå. I tillegg samarbeider vi på taktisk nivå for å trene på de oppdrag hvor vi skal samarbeide. Vi har inngått en samarbeidsavtale med HV-14 som danner grunnlaget for de felles treffpunktene vi har. 

Politimesteren deltar årlig på minst ett av ledermøtene som HV-14 har, vi har jevnlig kontakt gjennom andre møter og vi møtes i Fylkesmannens beredskapsråd. HV-14 og politiets beredskapsplanleggere har de siste årene også samarbeidet med planverk på forskjellige objekter vi har et felles ansvar rundt. Vi har også øvelser sammen, sier Vangen.

- Hva er politiets rolle i dette samarbeidet?

- Når det gjelder redningstjeneste er det politiet ved politimesteren som er leder for den lokale redningsledelsen som består av ulike sentrale ressursleverandører, deriblant Forsvaret. Både politiet og HV er begge aktører med geografisk ansvar og aktører som skal ivareta beredskap i Nordland. Det kan også være aktuelt å be om bistand fra Forsvaret til å gjennomføre politioppgaver og av den grunn må vi planlegge og øve sammen.

Både politiet og HV er begge aktører med geografisk ansvar og aktører som skal ivareta beredskap i Nordland.

- Det er en samhandling mellom politiet og HV-14 i utarbeidelse av planverk, slik at de ulike planverkene er mest mulig harmonisert. I forbindelse med ulike oppdrag vil det være politiet som leder oppdragene og ber om bistand fra HV-14, der det er naturlig å samarbeide med HV. I de sakene sendes det en formell anmodning om bistand til Forsvaret, jamfør bistandsinstruksen, sier Vangen, som roser jobben HV-14 gjør i Nordland.

- Vi har en god samarbeidsavtale som danner grunnlag for et godt samarbeid. Vi har en klar og tydelig rolleforståelse og bruker ulike anledninger til å bygge gode relasjoner mellom politiet og HV-14. Vi har klart å bygge opp en god forståelse med de ulike oppgavene som skiller HV-14 og politiet, noe som bidrar til en viktig trygghet i oppgaveløsningen. HV er en god og svært viktig bidragsyter i oppdragsløsningen innenfor sitt ansvarsområde. 

- I oppbyggingen av totalforsvaret er HV en helt essensiell aktør for politiet å kunne samarbeide videre med, fastslår politimesteren.


Dette er noen av aktørene distriktene i Heimevernet må forholde seg til i rammen av totalforsvaret:

Sivile: Hjelpeorganisasjoner, kommunale beredskapsråd, politimester, veteranforeninger, etatsjefsforum, distriktsråd, Hovedredningssentralen, Politiets sikkerhetstjeneste, fylkesmann, Norske Reserveoffiserers Forbund, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, , Forsvarsforeningen, Lotter, Det frivillige Skyttervesen, havnemyndigheter, objekteiere, sivilforsvaret, lokal redningssentre med mer.

Militære: Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarsbygg, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Hæren, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets personell- og vernepliktssenter, Forsvarets mediesenter, Forsvarets sanitet, etterretningstjenesten, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Forsvarsstaben, Forsvarets spesialkommando, HV-nemnd, andre HV-distrikt, Heimevernets skole- og kompetansesenter, Heimevernsstaben, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Cyberforsvaret, allierte med mer.

De syv grunnelementene som må fungere. Dette er krav som NATO har satt til sine medlemsland og har grunnlag i NATO artikkel nummer 3:

  1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
  2. Sikre en robust kraftforsyning
  3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
  4. Sikre robust mat- og vannforsyning
  5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner
  6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
  7. Sikre robuste transportsystemer

De 14 kritiske samfunnsfunksjonene:

  1. Styring og kriseledelse
  2. Forsvar
  3. Lov og orden
  4. Helse og omsorg
  5. Redningstjeneste
  6. IKT-sikkerhet i sivil sektor
  7. Natur og miljø
  8. Forsyningssikkerhet
  9. Vann og avløp
  10. Finansielle tjenester
  11. Kraftforsyning
  12. Ekom
  13. Transport
  14. Satellittbaserte tjenester
Publisert 6. september 2018 13:44. av Jonny Karlsen. Sist oppdatert 7. september 2018 14:19.