_MG_2177_MG_2177http://forsvaret.no/media/PubImages/_MG_2177.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2571
_MG_2235_MG_2235http://forsvaret.no/media/PubImages/_MG_2235.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2570Heimevernssoldatene Henrik Sand, Morten Bråthen og Hans Frydenberg tømmer tallerkenene i teltmessa under øvelse Oslofjord. Foto: Joakim Furunes, Heimevernet
tilart_MG_2208tilart_MG_2208http://forsvaret.no/media/PubImages/tilart_MG_2208.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=2572

Tar med grytene i felt

Lunsjen i teltmessa åpner klokken 1230. Innenfor duken møter vi et koldtbord med skinke, potetsalat, eggerøre, pølser og spekemat. Vanskeligere er det ikke å gjøre Heimevernssoldaten fornøyd.
​​​​​​Under Øvelse Oslofjord blir heimevernssoldat Hans Frydenberg introdusert for konseptet feltkjøkkenet. Under øvelsen som pågår denne uken blir nemlig feltkjøkkenet for første gang testet ut på Heimevernet. Dette er Frydenbergs tredje HV-øvelse og han fryder seg over å slippe posematen i feltrasjonene.

– Maten er bedre og så kan en spise så mye en vil. Det gjør noe med motivasjonen å få skikkelig mat og det øker også stridsevnen, sier Frydenberg.


Ser kun fordeler​

De siste årene har kaptein Ole Helbø fra Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) arbeidet med dette konseptet. Det er testet ut på øvelser for Hæren, Luft- og Sjøforsvaret. Under øvelse Oslofjord testes konseptet for første gang ut på HV.

– Jeg vet dette fungerer. For noen år tilbake gikk Forsvaret bort fra på grunn av at de mente det var for dyrt med transport, å etablere kjøkkenet, å kjøpe mat og det å utdanne personell, sier Helbø.

Selv mener han at feltrasjonene koster mer per hode. At feltkjøkkenet utgjør cirka halve prisen. – Vi pakker med to kontainere med telt, kjøkken og proviant, og så setter vi opp dette i løpet av tre-fire timer. Da vi satte opp dette kjøkkenet begynte vi klokken 0700 og serverte lunsj 1100, sier Helbø, og peker på det gule teltet bak seg. 

Enkel og variert meny​​

Menyen består av diverse pålegg og pølser til lunsj. Til middag blir det enkle varmretter.

– Vi har gjerne en avtale med Fjordland som lager store pakker med varmretter som biff stroganoff, lapskaus og gryteretter som er lette å varme opp. Om vi har tid, prøver vi å lage maten fra bunnen av, men når en skal servere mat til 300 mann har vi ikke kapasitet til dette, forklarer han.

At det er dyrt å utdanne og oppdrive personell er han ikke enig i.

– De jeg har med meg denne øvelsen driver med vannrens til vanlig. Etter en dag med opplæring gikk det meste av seg selv. Det skal ikke så mye til – en trenger ikke lang utdanning for å holde på med dette, sier kapteinen, som selv er utdannet kokk.

Grenseerfaring​

Frydenberg og kameratene Henrik Sand og Morten Bråthen håper feltkjøkkenet er her for å bli.

–  Posematen blir fort ensformig. Men jeg skjønner at det er det letteste alternativet når en skal være ute lenge og pakke lett, sier Sand.

Det er hans første gang på HV-øvelse, men han og Bråthen tjenestegjorde begge på grensa og kjenner godt til alternativet: feltrasjonen, også kalt FR.

– Du bli ganske lei FR etter ti dager i felt, forteller han.

– Jeg må si jeg ble lei av ris i basilikum. Men vi kunne ikke velge på forhånd hva vi skulle ha med, legger Sand til.

– Vi kunne være heldige da. Lapskausen var jo egentlig ganske god, avslutter Bråthen.
Publisert 10. juni 2015 14:10. av Therese Espeland. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:01.