Kjell5Kjell5http://forsvaret.no/media/PubImages/FH2B0502.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=8621
Kjell6Kjell6http://forsvaret.no/media/PubImages/FH3B0527.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=8622
Kjell2Kjell2http://forsvaret.no/media/PubImages/20161108Jostein Hestdal_ (3).jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=8618
Kjell1Kjell1http://forsvaret.no/media/PubImages/20161108Jostein Hestdal_ (2).jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=8617

Perfeksjonisten Kjell

- Om jeg er perfeksjonist? Ja, jeg er nøye på ting. Og det bør jo en skarpskytter være!

​Vi skriver den første tirsdagen i november måned. På Berg skole i Trondheim har et «spesialistkorps» i form av håndverkere «invadert» skolen, som er under rehabilitering. Det myldrer av mennesker i arbeidsklær påklistra en og annen firmalogo.

En av fagspesialistene har påført «Best Elektro» på arbeidsjakka, er 52 år gammel og bosatt i Sør-Trøndelag. Kjell Johansen er i egenskap av elektriker travelt opptatt med å trekke kabler innendørs.

- Dette minner jo litt om en militær operasjon, der ting må være koordinert og gjennomføres i rett rekkefølge og med presisjon, gliser Kjell med henvising til øvrig innendørs aktivitet med murere, snekkere, renholdere, ventilasjonsteknikere og andre fagfolk gjør sitt for at skolen snart skal stå ferdig til avtalt pris og tid. Og ikke minst at alt som skal funke må funke; ellers har ikke fagfolket gjort jobben sin!

BYGGE STRIDSEVNEN

Er det nemlig en ting som Kjell Johansen er opptatt av, så er det nettopp det at en jobb gjøres ordentlig, slik at ting funker. På jobb. Som i fritida; en fritid som sluker store deler av livet til korporal Kjell Johansen i landsinnsatsstyrke Rype i Trøndelag heimevernsdistrikt 12 (HV-12). Korporal – og en viktig brikke i spesialistkorpset som Forsvaret har store forhåpninger til – et spesialistkorps som skal styrke Forsvarets stridsevne. Bygge det militære håndverket!

La oss ta det «tekniske» ved mannen først: født og oppvokst på Heimdal sør for Trønderhovedstaden i Det herrens år 1964. Starta i HV-ungdommen i 1981. Utskrevet til infanteriet med fremmøte på Sessvollmoen. Deretter lagførerkurs på Evjemoen. Fullført førstegangstjeneste som stram gardist i hovedstaden. Deretter HV-016, en spesialavdeling i Heimevernet.


​Jeg er ikke så veldig opptatt av grader. Og har aldri gått kurs for gradens skyld og et mulig opprykk. For meg dreier et kurs seg om det å bygge kompetanse. Perfeksjonere seg.​



016?

For å gjøre en lang, men fortsatt følelsesladd historie, forholdsvis kort: På 1980-tallet ønsket Stortinget å opprette spesialavdelinger i Heimevernets regi som et bidrag til å forhindre terror og/eller sabotasjeaksjoner. Slik aksjoner kunne svekke eller i verste fall slå ut Norges mobiliserings- og motstandsevne. I dette scenariet hadde sovjetrussiske Spetsnaz en sentral rolle; det vil si spesialstyrker med stor offensiv kapasitet.

HV-016 ble etablert i 1988 og bestod av verva personell. Ved oppstart stod avdelingen direkte under kommando av forsvarssjefen og var administrativt ledet av Heimevernet.

HV-016 var Heimevernets skarpeste styrke med oppgave å blant annet sikre nøkkelpersonell og installasjoner. «HV-SPES»-avdelinger ble opprettet i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Da daværende GIHV, Bernt Iver Ferdinand Brovold, etablerte HVs innsatsstyrkekonseptet som ble operativt fra og med 2005, ble HV-016 organisatorisk underlagt innsatsstyrkene.

I 2010 beordra daværende forsvarssjef Harald Sunde avdelingen nedlagt, noe som førte til mye støy og mange protester. Kritikerne mente av begrunnelsen for å legge ned «HV-spes» var for dårlige militærfaglig begrunnet og kun baserte seg på synsing.

Kjell Johansen husker fortsatt tida i 016 godt. Dette var enheter som holdt et meget høyt nivå. Og med topp motivert personell.

-Vi trente mye og hadde bra utstyr. Jeg trivdes veldig godt i avdelingen, for her var det mye bra folk, erindrer skarpskytteren.

- Rett og slett synd at dette ble nedlagt, for veldig mange dyktige personer forlot Forsvaret for godt med denne nedleggelsen. Forsvaret mista mye kompetanse.

Men dette er altså historie; dog ikke en uvesentlig del av «soga om Heimevernet».

REFLEKSJON

Skarpskytter? Hva tenker han rundt det å skulle avfyre ei kule fra langt hold?

- Noe av det viktige for meg er å ha selvkontroll. Selvdisiplin. Vite at dersom jeg først skal trekke av, så gjøres dette stridsteknisk riktig slik det skal gjøres. For hvis virkeligheten «slår til», gjelder det å bevare roen – ha kontroll med psyken.

- Som skarpskytter har både jeg og kolleger selvsagt reflektert mye rundt dette. Men for meg handler det blant annet om å gjøre en best mulig jobb, kunne ta ut et fiendtlig mål, for på den måten bidra til å berge mine.

SKYTING

Livet til Kjell har i det hele tatt dreid seg mye om skyting. Trønderen har hvert år siden 1991 deltatt på militært Norgesmesterskap i skyting, og senest i år endte han på en 5. plass.

Når det gjelder sine skarpskytterferdigheter, har han tilegnet seg dem ved å gjennomføre samtlige skarpskyttertypekurs – både fra tida i HV-016 og senere i Rype – hvor han tilbringer mye tid.

STOPPET AV EI NYRE

Ja, så ivrig og motivert er han at han har deltatt på samtlige treninger og øvelser med Rype siden han meldte overgang til styrken. Vel, kanskje ikke samtlige – men kun med unntak av en trening, der fraværet hans skyldtes at han donerte en av sine nyrer til sin daværende kone.

Hans motivasjon for å tjenestegjøre i Heimevernet har mange ingredienser; forsvarsvilje, hobby, det sosiale med kameratskap og samhold.

- La meg kalle det stabile lagsmedlemmer, der flere av oss medlemmer har holdt sammen i årevis. Vi er en god gjeng. Dessuten kan jeg jo ikke svikte makkeren min, smiler Kjell.

«GULLGUTT»

I sommer ble han hedret av ingen ringere enn generalinspektøren for Heimevernet med plakett i gull.

Generalmajor Tor Rune Raabye poengterte at korporalen og sersjanten er «kjerneveden» i HV – med erfaring og fagkunnskap.

- Kjell Johansen er nettopp en slik spesialist. Han har vært en leder og en mentor for sine medsoldater. Han brenner for faget som skarpskytter, poengterte GIHV, som altså hadde kommet ens ærend til Trøndelag for å hedre en lojal og dyktig soldat.

Stor stas å bli hedret på denne måten, synes Kjell.

«MILITÆRBAGASJEN»

Men nå er det altså tjeneste som korporal – som fagspesialist.

Hva kjennetegner en slik fagperson? Mye, ifølge Kjell.

- En som er godt kursa, faglig dyktig og har vært med over tid – med andre ord en som har «tung erfaringsbagasje» som kan deles med andre – over tid.

Og det er nettopp essensen i det å være en del av det nye spesialistkorpset, det å dele med andre – nettopp fordi vedkommende er fagspesialist. Det å kunne gi en best mulig opplæring til personellet – og særlig i HVs områdestruktur, der tida til årlig trening er særdeles knapp.

- Derfor er det viktig å ha fullt fokus på treninga – skape aktivitet – holde det gående; for det er alltid noe å trene på; noe å lære. Umotiverte soldater kan ødelegge for laget og skape en utrivelig stemning. Her vil fagspesialistene ha en viktig funksjon med å sette i gang aktiviteten!

- Hva forventer du av OR-korpset?

- At Heimevernet får instruktører som dermed kan stå lenger i sin stilling. Ikke bare «være innom» avdelingen en kort stund før neste opprykk – og «bort me`n»! Å stadig skulle skifte instruktører, betyr jo at en avdeling ofte må starte på nytt, poengterer Kjell. Han er derfor ikke i tvil om at ordningen har mye for seg på lags- og på troppsnivå – og lar det skinne gjennom at det holder ikke å kunne ting kun halvveis. Som eksempelvis innen hans eget fag.

- Jeg har over år perfeksjonert meg innen skarpskyting, som blant annet betyr at jeg kan engasjere mål tidligere – og skyte på lengre avstand. En instruktørs rolle er å perfeksjonere den enkelte, men da må den enkelte instruktør kunne sitt fag!

Men for å instruere, kreves som kjent lederskap. Hvordan ser han på seg selv i den rollen?

- En leder må være tydelig og klar. Få med seg personellet. Overført til en oppdragssammenheng: at ordren er forstått. At man kjenner sjefens intensjon. At avdelingen har samme målbilde og situasjonsforståelse. Og: det å kunne står for det man sier, altså eksempelets makt. Jeg har jo gjennom åra vært borti mye rart, humrer Kjell.

- Hva, eller hvem, blir den største utfordringa med hensyn til å innføre OR-korpset?

- Antakelig den eldre garde. De offiserene som må konvertere. Som må kvitte seg med offisersgraden – det tror jeg ikke alle liker. Men for meg er en grad egentlig uvesentlig – det er dens enkelte kunnskap som avgjør. Det er kunnskap og erfarne instruktører – fagfolk – som skaper kampkraft – ikke et gradssystem.​

Denne saken ble først publisert i Heimevernsbladet 2016/3.

Publisert 19. januar 2017 15:08. av Ola Christensen, Bilder: Jostein Hestdal.