hv_973_samholdogkameratskaphv_973_samholdogkameratskaphttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=674/media/PubImages/201809060369JVE-.jpg

Samhold og kameratskap

- Med forsvarsevne vinner vi slaget, men med forsvarsvilje vinner vi krigen.
Det sa sjef for Heimevernet, Eirik Kristoffersen, under et foredrag på tillitsmannskonferansen i Forsvaret i juni i år. Dette har vi sett gjentatte eksempler på oppgjennom historien. Vi så det her hjemme under andre verdenskrig og vi har sett det i mange konfliktområder i den senere tid. 

TRUEDE VERDIER

Hva er forsvarsvilje og hva må til for å skape dette?

Landet, folket og verdiene som det norske samfunnet er tuftet på betyr mye for de fleste. Det er imidlertid ingen automatikk i at dette skaper forsvars-
vilje. Det skjer ofte først når verdiene føles tilstrekkelig truet. 

Generalløytnant Otto Ruge sa rett etter krigen: «- Vi eldre vokste opp i en fredelig tid, da vi nøyde oss med å synge om «alt hva fedrene har kjempet». Vi har nå sett det gro opp en ny generasjon som ikke nøyde seg med å synge om dette, men som var villige til å kjempe selv og til å bære de lidelser som dermed fulgte. La oss ikke glemme det. Festtaler strekker ikke til. Med handling må landet vernes.»

Landet, folket og verdiene som det norske samfunnet er tuftet på betyr mye for de fleste.

Otto Ruge satte fingeren på noe viktig. Forsvarsviljen ligger latent i befolkningen, men dersom den ikke holdes tilstrekkelig sterk blir vi for sene dersom krigen kommer. I etterkrigstiden var ikke dette noe problem. 
I stort sett alle hjem var det noen som hadde kjent krigen på kroppen. Kvinner og menn, sivile og militære. Historiene levde i hverdagen og forsvarsviljen var sterk. I dag er krigen fjern og utenkelig for mange, historiene er ikke like levende og sterke. I tillegg er det langt færre ungdommer som gjennomfører førstegangstjenesten og som får et forhold til Forsvaret. Det krever at vi må holde tilstrekkelig liv i forsvarsviljen på andre måter enn i etterkrigstiden. 

FOLKEFORSVARET  

Jeg har stor tro på verneplikten og på et sterkt heimevern. Et heimevern som fortsatt husker sin historie og formidler dette til sine soldater. Dette er viktige elementer i folkeforsvaret som er vesentlig for å skape forsvarsvilje. Et godt eksempel er Asker HV-område. Max Manus var områdets første sjef. 

Da jeg for noen uker siden besøkte området og dets nåværende sjef, Henning Ringlund, var det ikke vanskelig å se at ånden og forsvarsviljen fortsatt levde i beste velgående. Jeg mener også at det er svært viktig at vi på nytt har blåst liv i totalforsvarskonseptet. Øvelsen Trident Juncture har skapt en større forståelse for at forsvar av landet er et felles anliggende for hele samfunnet. Jeg opplever et sterkere engasjement for forsvarssaken der flere er opptatt av hva hver enkelt og dens organisasjon kan gjøre for å støtte Forsvaret i krise og krig. Felles trening og øving i en totalforsvarsramme fremmer forsvarsviljen.

Jeg mener også at det er svært viktig at vi på nytt har blåst liv i totalforsvarskonseptet.

STABIL GRUNNSTAMME 

Dersom militære enheter virkelig settes på prøve, vet vi av erfaring at samhold og kameratskap er vesentlig for at laget skal tåle og mestre. I et lag med sterke personlige relasjoner vil hver enkelt strekke seg svært langt før man kaster inn håndkledet.  Vi må vektlegge dette i måten vi driver Heimevernet på. Vi må holde lagene mest mulig stabile. Det gir næring til forsvarsviljen. Noen utskiftninger av personell vil det alltid bli, men vi må etterstrebe en stabil grunnstamme. Stabilitet kombinert med årlig trening utgjør limet i et lag. Med de ekstra bevilgninger som er gitt til HV for neste år nærmer vi oss årlig trening for alle. Vi må jobbe hardt for dette framover også. Årlig trening i faste forband skaper både forsvarsevne og vilje.

FRIHET 

Jeg avslutter med nok et sitat fra generalløytnant Otta Ruge: 

«Om få år vil de som stred og falt i de følgende fem år være glidd ut av folks erindring, til hverdags i alle fall. Det er livets gang. Vi har så mye foran oss som vil kreve all vår vilje og alle våre evner. Det som er forbi er forbi. Men la oss ikke helt glemme det som er gjort eller dem som gjorde det. Kjent eller ukjent, krigsmenn eller sivile, menn eller kvinner, det er dem vi har å takke for vår gjenvunne frihet.»
Publisert 13. desember 2018 14:55. av Guttorm Bentdal, Sersjantmajor i HV. Sist oppdatert 13. desember 2018 14:57.