hv_836_brukersinmilitærebalhv_836_brukersinmilitærebalhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=51Bruker sin militære ballast i det sivile- Både befalsskoleutdanningen, HV-tjenesten og FN-tjenesten er uten tvil god ballast i min sivile jobb. Forsvaret har blant annet lært meg å bli tilpasningsdyktig./media/PubImages/_MG_2168.JPG

TEKST: OLA K. CHRISTENSEN
FOTO: TORE ELLINGSEN

Mener Gro Sokn, fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger og personelloffiser i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08.

Siden 2007 har hun vært direktør ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet. Jobben innebærer blant annet ansvar for å koordinere og lede den samlede administrative aktiviteten på fakultetet, inkludert økonomi- og virksomhetsstyring og lederstøtte for dekan. Hun er også nærmeste overordnede for ansatte i fakultetsadministrasjonen.

Totalt teller Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet om lag 370 ansatte.

Sivilt er Gro utdannet høgskolekandidat innen administrativ databehandling ved Norges Høgskole for informasjonsteknologi (NHI).

ØKONOMIOFFISER​​

Men hva rommer 46-åringens «kulturelle stridsekk» av militær utdanning og erfaring – og hva tilfører det henne i den sivile jobben?

Den militære karrieren startet hun i Stavern ved Luftforsvarets befalsskole / administrasjonslinjen (1989-90). Deretter påfølgende praksisår som økonomibefal ved Bodø hovedflystasjon, pluss ett år som økonomioffiser ved Evenes flystasjon. Administrasjonslinjen inneholdt fag som databehandling, kontortjeneste, regnskapslære, logistikk, økonomi- og personalforvaltning.

Hun ble overført til HV i 2004 og tjenestegjør som personelloffiser i Sola/Kongshaug HV-område.

RISIKO​​VILLIGHET​

​Løytnanten tenker først og fremst at den militære utdanningen har gitt henne styrket mental robusthet og besluttsomhet.

- Befalsskolen bidro til å gjøre meg enda mer ansvarlig, samt å våge noe nytt og ta litt risiko, selv om ikke alt alltid er avklart og kjent. Det er i dag lite som setter meg ut av spill. Jeg lærte at jeg kan takle det meste og at selv nye og ukjente oppgaver og øvelser går «helt greit». Motto i etterkant har ofte vært «det ordner seg», forteller hun.

- Utdanningen gav selvsagt praktisk ledererfaring, som innebærer en anledning til å få prøvd seg på å ta ansvar med tilbakemelding og veiledning der og da. Videre ga det også praksis i forvaltning.

ÅRLIG PÅF​YLL

Forsvarsbakgrunnen var vesentlig kompetanse og erfaring å vise til da Gro søkte og fikk sin første faste jobb ved Høgskolen i Stavanger.

- Jeg hadde kun vært fast ansatt i denne stillingen i om lag et halvt år før jeg ble bedt om å gå inn som vikar og fungerende avdelingsdirektør i en mellomperiode før ny leder var på plass. Jeg tenker at min erfaring fra Forsvaret spilte en rolle her og gjorde det lettere å ta på seg dette ansvaret. Mitt første langvarige vikariat som avdelingsdirektør og administrativ leder på Høgskolen i Stavanger fikk jeg da jeg var 31 år gammel.

- Nåværende stilling har jeg hatt fast de siste ti årene. En viktig del av ansvaret er blant annet helse, miljø, sikkerhet og risikovurdering. Her har Forsvaret bidratt med grunnleggende opplæring og stadig påfyll gjennom årlig trening i HV, fremhever personelloffiseren.

TROPPS​SJEFSKURS

​​Den årlige treningen i Heimevernet har også gitt henne anledning til å koble helt ut den sivile stillingen, nærmest litt «back to basis» med langt færre hjelpemidler og administrative verktøy enn det hun ellers har tilgjengelig ved universitetet.

Den «kulturelle stridsekken» rommer også kurs som stabstroppssjef, et kurs som ifølge henne selv ga nyttig lærdom for bedre tjeneste i Heimevernet.

Hva så med den sivile kompetansen – hvordan bruker hun denne i HV-sammenheng?

- Min sivile ledererfaring og livserfaring trekkes nok inn i oppdragsløsning i HV, uten at det er lett å sette fingeren på hva dette nøyaktig innebærer. I min første stilling i HV som økonomioffiser var arbeidserfaringen fra sivil jobb høyst relevant. Litt lenger i fra var nok stilling som administrasjonsoffiser med mye logistikk og forsyning. Men her hadde jeg erfaring fra utenlandstjenesten som kom til nytte. 

FLERKULTURELT

Utenlands tjenestegjorde Gro fra august 1994 til oktober 1995 for FN (UNPROFOR) som assisterende administrasjonsoffiser i NORMOVCON i Zagreb med ansvar for logistikk og administrativ forvaltning.

FN-tjenesten gav henne faglige utfordringer, da hun med sin bakgrunn fra administrasjonslinjen i Luftforsvaret ikke hadde den bakgrunnen som normalt ligger i en administrasjonsoffiserstilling i Hæren. Men erfarne folk på laget gjorde at Gro også ordnet dette på en grei måte.  

- Erfaringen fra å arbeide i et internasjonalt og ikke minst flerkulturelt miljø har vært god å ha med seg videre. Engelsk var arbeidsspråk og byråkratiet i FN stort og tungt. Alt dette har vært viktig lærdom og erfaring å ta med seg i videre karriere. Dette er nok også høyst relevant for mitt arbeid ved universitetet, som har mange internasjonalt ansatte og litt byråkrati.

- Jeg måtte av og til også finne praktiske løsninger på saker som hjemme ikke byr på utfordringer. Da er det viktig å være løsningsfokusert og ordne opp på beste måte.

- Det var heldigvis få episoder som var kritiske, og jeg følte meg trygg under hele oppholdet på Balkan. Men angrepet på Srebrenica skjedde mens jeg var der nede. Selv om vi var langt ifra, husker jeg godt den situasjonsrapporten som ble gitt oss i Zagreb. Og ikke minst inntrykket da vi skulle hjem og traff kolleger som hadde oppholdt seg på Tuzla air base, hvor alle flyktningene fra Srebrenica kom. De brukte en del lenger tid inne hos psykologen enn vi som hadde vært i Camp Pleso i Zagreb, minnes Gro.​

Publisert 4. april 2017 15:05.. Sist oppdatert 4. april 2017 16:36.