hv_856_hedrerhvveteranenehv_856_hedrerhvveteranenehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=105Nær 4.000 soldater i Heimevernet har erfaring fra internasjonale operasjoner. FOTO: Thorbjørn Kjosvold/Forsvaret/media/PubImages/VeteranHV3.jpg
hv_856_hedrerhvveteranenehv_856_hedrerhvveteranenehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=106Kenneth Berner Lohne fra Søgne har erfaring fra flere internasjonale operasjoner. Han har tjenestegjort i både Kosovo og Afghanistan. I dag er han sjefsersjant i Midtre-Agder HV-område./media/PubImages/VeteranHV1.jpg
hv_856_hedrerhvveteranenehv_856_hedrerhvveteranenehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=107Halvard Stien fra Lakselv var i FN-tjeneste i Libanon da Fulfkrigen brøt ut i 1990. I dag er han sersjant i HV-17/media/PubImages/VeteranHV2.jpg

Hedrer HV-veteranene

Mandag markeres frigjørings- og veterandagen over hele landet. I Heimevernet har én av 10 soldater erfaring fra internasjonale operasjoner.

​​​​Flere enn 100.000 norske soldater har deltatt i internasjonale operasjoner siden andre verdenskrig. Nærmere 4.000 av disse tjenestegjør i HV akkurat nå og har en militærfaglig og erfaringsmessig tyngde som de tar med seg inn i sine avdelinger. For Heimevernet er veteranene en uvurdelig ressurs med personlig erfaring fra konfliktløsning og arbeid i lag. I tillegg har de viktige soldatferdigheter som HV ønsker å bruke i utdanningen av mindre erfarne soldater. På frigjørings- og veterandagen 8. mai hedrer Forsvaret og kommuner landet over sine veteraner.

Stor kontrast

Kenneth Berner Lohne fra kystkommunen Søgne i Vest-Agder har, sin unge alder til tross, lang erfaring fra internasjonale operasjoner. 36-åringen er i dag sjefssersjant i midtre Agder HV-område, men har tjenestegjort i både Kosovo og Afghanistan. Han forteller kontrasten mellom de to oppdragene som hundefører var svært stor.

- Kosovo 2002-2003 var såpass rolig og greit at vi hadde nærmest «normale» arbeidsdager med tid til å oppleve litt av landet da vi ikke var i tjeneste. Jobben min med narko-hunden var å støtte det lokale politiet med å bekjempe organisert kriminalitet. Vi var sjelden involvert i direkte truende hendelser, minnes han.

Vel hjemme i Norge tok Lohne EOD-utdannelse (eksplosiv-rydding) og dro til Afghanistan i 2005. Nå skulle han og hunden ikke lenger lete etter narkotika, men bomber og eksplosiver. Kontrasten mellom Kosovo og Kabul var påtakelig.

Allerede da vi landet følte vi det. Dette var et land der vi måtte være på vakt hele tiden, men i 2005 var Kabul et roligere område enn nå. Vi var involvert i en rekke hendelser, men den største var da en kolonne vi var i ble angrepet. Her måtte jeg inn å klarere restene etter en bilbombe.

- Hvordan taklet du å bli angrepet?

- Dette var ting vi hadde trent på mange ganger, så jeg følte vi hadde god kontroll. Troppen jeg var en del av jobbet glimrende sammen, sier han.

Overrasket

Etter endt tjeneste i Afghanistan regnet Lohne med at forsvarskarrieren var over. Derfor var overraskelsen temmelig stor da innkallelsen fra Heimevernet falt ned i postkassa en dag i 2010.

- Ja, jeg ble overrasket. Jeg var innstilt på at tiden i grønt var over, men samtidig syntes jeg det var hyggelig å bli innkalt, sier han. En periode var han områdesjef i Sirdal HV-område, men ble etter hvert sjefsersjant i Midtre Agder. Etter sju år i HV har han sett nytten av sin internasjonale erfaring.

- Det går jo på enkeltmannsferdigheter og at mye fremdeles ligger i auto-mekanikken min. HV-soldaten er inne én uke i året i beste fall, så tjenesten er helt annerledes. Men vi har et ansvar for å få de mest motiverte soldatene inn på kurs. HV-trenger gode befal og jeg mener sjefsersjantene skal fange opp disse å få de på en utdanning. Områdesjefen har allerede mer enn nok å gjøre, sier han.

På vakt under Gulfkrigen

Da Gulfkrigen og «Operation Desert Storm» startet 17. januar 1990 var Halvard Stien (48) fra Lakselv i FN-tjeneste i Libanon. Han tenker tilbake på tjenesten som en tid med godt kameratskap og mange spennende opplevelser, men at det var ekstra spesielt da den USA-ledede koalisjonen gikk inn i Kuwait.

- Vi var stasjonert tett inntil grensen til Israel og vi fikk føle krigen på kroppen da Saddam Hussain sendte Scud-raketter inn mot de største israelske byene. Man fryktet at missilene var lastet med biologiske våpen og vi var i faresonen. En gang fikk vi beskjed om å få på oss verneutstyret fordi det var nervegass i område. Dette viste seg senere og ikke stemme, men det var veldig spesielt, sier Stien. Han forteller de fulgte nøye med på CNN som sendte direkte fra hele krigen.

- Da vi så på TV at Scud-rakettene ble avfyrt var det bare å få på seg maske og verneutstyr. Litt senere kom beskjeden over samband, sier han.

27 år som sersjant​​

Halvard Stien søkte seg over i Heimevernet og HV-17 i Finnmark og er i dag, ifølge han selv, en evig sersjant.

Ja, nå har jeg vært sersjant i 27 år så det går ikke så fort fremover, ler han. På områdeøvelser er han kommandoplassbefal og trives veldig godt med å holde militære ferdigheter ved like gjennom HV-tjenesten. Derimot er han bekymret for at Finnmark har den laveste rekrutteringen til Heimevernet i Norge.

- Den siste øvelsen jeg var på skulle vi vært 130 mann. Det møtte ca. 50 og det er selvfølgelig ikke godt nok, sier han. Stien mener en egen førstegangstjeneste for Heimevernet i nord ville vært en god idé.

Selv om 48-åringen er på overtid når det gjelder HV-tjeneste har han skrevet frivillighetskontrakt for å få muligheten til å fortsette noen år til.

Nå er kontrakten gått ut, men jeg blir fremdeles innkalt. Jeg kommer nok til å møte helt de ikke kaller meg inn mer, sier han.

Publisert 7. mai 2017 19:49. av Stein Cato Nybakken, foto: Svein Sjøveian / Tore Ellingsen. Sist oppdatert 7. mai 2017 19:50.