Hjemmestyrke-basen ”Varg”

Mot slutten av krigen ble det opprettet flere baser i Sør Norge hvor motstandsfolk lå i dekning. Selve ideen til basene kom fra major Jens Henrik Nordlie, som var sjef for operasjonskontoret ved FO IV i London.


Til disse basene kom både personer som var på flukt fra tyskerne på grunn av illegalt arbeid, og ungdommer som var blitt utkalt til Arbeidstjenesten. 

Mange fryktet at tyskerne ville tvangsmobilisere ungdommer som som var innkalt til Arbeidstjenesten, og sende dem til østfronten. 

19. mai 1944 kom en kunngjøring om ”Arbeidsmobilisering” av tre nye årskull, ungdom i alderen 21-23 år. Hjemmefronten mente helt klart at Arbeidstjenesten var et redskap for mobilisering av norsk ungdom. 

Over hele landet ble det oppfordret til streik mot Arbeidstjenesten. Tusenvis av ungdommer flyktet hjemmefra, og flere av dem endte opp som ”Gutta på skauen”. 

Det ble i Norge opprettet fem baseområder. Alle skulle ligge i avsidesliggende strøk, og med god avstand til tyske troppekonsentrasjoner. Dessuten måtte det være muligheter for å motta forsyninger luftveien. 


”Varg” fikk tilhold i Setesdalsområdet, ”Elg” lå i Hallingdal og ”Bjørn” ved Bergen. ”Bjørn” bestod av ”Bjørn West” og ”Bjørn East”. 

”Hjort” lå i Nord-Trøndelag, i området rundt Verdal, og ”Orm” lå i den nordlige delen av Hedmark. 

Imidlertid ble bare ”Elg” og ”Bjørn West” virkeliggjort. ”Varg” var under oppbygging, mens de andre ikke ble satt i gang før krigen var over. 

I basene ble mannskapene trent i geriljakrig, og andre militære ferdigheter. Instruktørene var i stor grad offiserer fra Kompani Linge. 


Fra sommeren og høsten 1944 ble det frigjort en del flykapasitet hos de allierte, og en storstilt forsyningstjeneste ble satt i gang til motstandsbevegelsene både i Norge og i andre okkuperte land. 

Basene hadde behov for store mengder våpen, uniformer og annet utstyr, som på dette tidspunkt kunne skaffes i et langt større omfang og antall enn tidligere. 

De to basene som ble operative, kom begge ut for trefninger med fienden. ”Bjørn West”, som lå i Masfjordfjellene rett sør for Sognefjorden, var i kamp i flere dager mot tyske tropper i Matrefjellene, og deler av ”Elg”-basen var involvert i skuddveksling i Eggedal. Det viste seg at begge stedene var motstandsgruppene på det tidspunkt i stand til å operere effektivt. 

”Varg” 

Sjef for ”Varg” var kaptein Harald Sandvik, som inntil han reiste til Norge hadde vært forlegningssjef på STS 26 (Kompani Linge) i Skottland. 

2. november i 1944 hoppet han sammen med Harald Bugge, Sverre Heidenreich, Thor Abrahamsen og telegrafist Eric Endrerud, ut i fallskjerm over Vikseter i Gjøvdal. 

Her ble han møtt av Jens Ropstad, som hadde vært i fjellet med gruppen ”Sandpiper” siden 10. desember 1943. Ropstad og tre andre Kompani Linge-agenter ble den natten droppet i fallskjerm i fjellet mellom Videalega og nordre Monsvatn i Sirdalsheiene. 

Området ”Varg” skulle operere i, var begrenset av Sirdal og Suldal i vest, Fyresdal og Vinje i øst, og av Byglandsfjord i sør. Hardangervidda var grensen mot nord. Dette området ble også inndelt i fire forskjellige Billeting Areas (Med BA menes forlegningsområde). Jens Ropstad 

skulle være sjef for det området som lå lengst mot vest. I grunnen var det meningen at det skulle være 5 BA i ”Varg”-distriktet. BA4 skulle ledes av Edvard Tallaksen, som var med i Oslo-gjengen. Han ble tatt av tyskerne i et bakhold på Plasskafeen i Oslo sammen med Gregers Gram like før han skulle dra. Gregers Gram ble skutt og drept. Tallaksen ble såret og arrestert. Han tok etter kort tid livet sitt i cellen på Akershus. Som følge av dette, ble Ropstad leder av både BA4 og BA5 som han opprinnelig var tildelt. 

Oppdraget til basene var: 

  • Opprette geriljastyrker og gjøre klar til å utføre operasjoner. 
  • Ved bruk av radiostasjoner, skulle de gi England informasjon om forholdene. 
  • Trening av Hjemmestyrkene (HS), og gi disse opplæring i våpenbruk, bruk av sprengstoff og i geriljakrig. 
  • Sabotasje og antisabotasje. 
  • Ta imot våpen, utstyr og forsyninger, for så å fordele dette. 
  • Rekognosering av baser for flyktninger. 
  • Rekognosering av dropplasser for en eventuell invasjon. 


Forlegningsområde1 

Sjef for BA1 var lt. Erling Vestre, som sammen med Tor Vinje landet i Øvre Telemark. 

De skulle operere i området øst for Suldalsvatnet. De utførte rekognosering av en rekke hytter og slipplasser. Men arbeidet ble sterkt hemmet pga manglende forsyninger fra England. Etter hvert ble dette området kuttet ut, og Vestre ble overført til B2. 


Forlegningsområde 2 

Sjef for BA2 var Knut Haukelid, som hadde oppholdt seg i Norge siden tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943. BA2 skulle operere i området på begge sider av Haukelidveien. Område ble etter hvert godt utbygd, og flere slipp ble mottatt. 

Forlegningsområde 3 

Sjef for BA3 var Harald Bugge, som skulle operere i området mellom Fyresdal og Setesdal. Også dette område ble godt utbygget, 

Forlegningsområde 4 

Sjef for BA4 var Jens Ropstad, som gikk under dekknavnet John Opsahl. Oppgaven var å etablere kontakt med Milorg i Aust-Agder. Dessuten skulle de drive utdanning av Milorg-styrker, samle informasjon og ta imot våpen og utstyr til hjemmefronten. Sabotasje mot Kjevik lufthavn var også en av oppgavene. Dette området ble også godt utbygget, og var godt organisert ved freden. 

Men selv om mange av områdene ble godt utbygget, fikk aldri ”Varg” basen den betydningen den var tiltenkt. Selv om det ble mottatt en rekke slipp fra England, var forsyningsproblemene merkbare. I tillegg var det stor aktivitet fra tyskerne side mange steder i basens områder. Dette gjorde at usikkerheten ble stor, og bevegelsesfriheten redusert. 

Personellet som var tilknyttet Varg basen fikk ingen oppdrag ved frigjøringen, og basens personell ble overført sine lokale milorg avdelinger.

Skrevet av Nils Helge Amdal

Publisert 15. august 2017 19:48. av Tore Ellingsen. Sist oppdatert 2. januar 2018 10:02.