hv_905_hvordanfågodesoldatehv_905_hvordanfågodesoldatehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=307Hvordan få gode soldater i Heimevernets avdelinger?Den viktigste forutsetning for å få gode soldater i Heimevernet (HV) er at godt trent personell med relevant kompetanse overføres fra forsvarsgrenene. /media/PubImages/IMG_9815.jpg

​TEKST: Guttorm Bentdal, Sersjantmajor i Heimevernet

HV har begrensninger i antall treningsdager regulert gjennom Forsvarsloven og økonomiske rammer. Dersom det ferdighetsmessige grunnlaget på soldatene som overføres til HV er solid og relevant, har vi gode muligheter til å holde nivået ved like og enda heve det. I motsatt fall er oddsene dårlige. En viktig forutsetning er imidlertid at soldater som overføres til HV har tilstrekkelig igjen av tjenesteplikten.
Det betyr at for å få soldater med tilstrekkelig ferdighetsnivå i HV, er innhold og kvalitet på førstegangstjenesten av avgjørende betydning. Det er også svært viktig at teknikk og prosedyrer er samkjørt mellom Heimevernet, Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Det sikrer en sømløs overføring uten tap av utdanningstid.

KVALITET

I min tid som student ved Norges idrettshøyskole spurte jeg en tidligere landslagstrener i pistolskyting om hva som må til for å bli best. Svaret var enkelt. Du må trene minst like mye som din motstander og med bedre kvalitet. HV har som tidligere nevnt begrensninger i treningstiden. Da må det fokuseres sterkere på kvalitet og enkelhet. I tillegg må de taktiske ferdighetene til sjefer ligge på et godt nivå. Dette kombinert med god oversikt over avdelingens standpunkt gjør at man kan utnytte egne styrker og motstanderens svakheter på en optimal måte.

For å sikre kvalitet i treningen må det prioriteres. Antall repetisjoner er avgjørende for ferdighetsnivået og robustheten til soldatene. Det må stilles krav og jobbes med detaljer. I strid fungerer bevegelser og driller som er automatisert. Jeg har stor tro på at Heimevernet i større grad må fokusere på utvalgte basisdriller som fungerer i hele oppdrags- og trusselspekteret.  Drillene brukes i alle oppdragsformer og tilpasses trusselen.
Det forutsettes da at lederteamene i avdelingen er bevisst på sine egne valg. Sjefer og sjefssersjanter må i fellesskap sørge for at egne tropper settes til oppdrag som de har ferdighetsmessig nivå til å mestre. Det krever en tett og god oppfølging i sersjantlinjen. Videre må egne styrker og svakheter benyttes aktivt i forhold til valg av stridsform, lende og andre viktige forhold i den taktiske planleggingen. I denne sammenhengen må vi heller ikke glemme å utnytte våre aller viktigste fortrinn. Lokal kjennskap, lokalt nettverk, samt soldatenes livserfaring og sivile kompetanse.

OMT GIR EFFEKT

I Heimevernet har vi også en unik mulighet til å dyrke erfaringer og erfaringsoverføring. Ståtiden i sentrale stillinger er lengre i HV enn i Forsvarsgrenene for øvrig. Innføringen av ny ordning for militært tilsatte (OMT) har ført sersjantkorpset inn i styrkestrukturen til Heimevernet, og selv etter kort tid ser vi at dette gir effekt.  Ordningen gjør at vi får en egen søyle som har et spesielt ansvar for ferdighetsnivå og erfaringer. Dette må vi utnytte for å få bedre soldater i organisasjonen.

Framover er det de mest erfarne i avdelingene som skal ta i mot og utdanne de nye som overføres til HV. På denne måten vil erfaringer og kunnskap raskere overføres fra avdelingsnivå til hver enkelt soldat. Dette kan være en avgjørende faktor for å lykkes optimalt i en operasjon.

Det må også i stor grad fokuseres på å utnytte befalsdagene i forkant av årlige treninger på en effektiv måte. Disse dagene må selvsagt nyttes til planlegging, men også praktiske forberedelser. «Train the trainers»-prinsippet må utnyttes til fulle. De erfarne instruktørene i avdelingen må utnyttes til å høyne ferdighetsnivået til de andre instruktørene gjennom praktisk trening. Det vil gi bedre kvalitet på soldattreningen og dermed bedre og mer motiverte soldater.

KURSREKKEN

Tidligere i artikkelen har jeg nevnt at taktiske ferdigheter er viktig hos troppssjefer og avdelingssjefer. Befal og spesialister skal bli bedre i faget. Disse forholdene tas det hensyn til i Heimevernets reviderte kursrekke. Taktisk utdanning og fokus på samvirke dimensjonen vil styrkes i kursene for offiserer. Spesialistene vil få en styrket fagutdanning.  En avdeling med gode ledere og middelmådige soldater vil kunne settes på krigsfot relativt raskt. I motsatt fall vil det ta betydelig lengre tid.

Heimevernet er avhengig av avdelinger som er i stand til å sette seg selv på krigsfot og som kan løse oppdrag som avdeling. Enkelte oppfatter dette som utfordrende i forhold til samtidig å få tilstrekkelig tid til å trene på enkeltmanns- og lagsferdigheter. Nøkkelen ligger i god planlegging. Jeg tror at det er mulig å få til.

Publisert 29. august 2017 12:06..