hv_916_marsjmedmeninghv_916_marsjmedmeninghttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=346Marsj med meningI mai fikk jeg være flue på stridsvesten under opptaket til innsatsstyrke Polar Bear VI. Det gjorde inntrykk. /media/PubImages/_MG_2661-2.jpg
hv_916_marsjmedmeninghv_916_marsjmedmeninghttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=347/media/PubImages/_MG_2647-2.jpg
hv_916_marsjmedmeninghv_916_marsjmedmeninghttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=348/media/PubImages/_MG_2635-2.jpg
hv_916_marsjmedmeninghv_916_marsjmedmeninghttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=349/media/PubImages/_MG_2623-2.jpg
hv_916_marsjmedmeninghv_916_marsjmedmeninghttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=350/media/PubImages/_MG_2560-2.jpg

TEKST OG FOTO: MARIE BRUDEVOLD​

Evne, vilje og ferdigheter til å samarbeide. Motivere og inspirere andre. Evner til å se løsninger og muligheter. Fysisk og psykisk robusthet. Dette er i korte trekk egenskaper innsatsstyrke Polar Bear VI søker etter når de skal finne nye hoder til Heimevernets spydspiss i Østfold og Vestfold. Da jeg ankom Rygge én dag inn i opptaket, hadde 34 håpefulle møtt opp, bestått de fysiske testene, legesjekk og intervju med opptaksoffiseren. De var i gang med utdanning og oppfrisking av militære ferdigheter, og skulle videre ut i skogen, for å trenes i å finne gode stillinger for å ta ut en fiktiv fiende. Motiverte og lærevillige, røsket ut av sitt sivile virke for å vise at de har det som skal til.

Jeg har fulgt opptak tidligere, som rekrutteringsassistent i Luftforsvaret og som ung - men ikke lovende nok, da jeg røk ut av konkurransen om befalskoleplass etter en litt for treig 3000 meter på Evjemoen. Så jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til denne gangen også. Helt til vi ble introdusert for krigshistoriker Petter Ringen Johannessen.

«Tann for tunge»

Det er mange måter å avdekke om en soldat har det som skal til for å bli en del av innsatsstyrken. Måten PBVI har valgt å gjøre det på, fra og med i år, gir imidlertid noe ekstra. I stedet for å legge ut på en lang marsj som setter både fysikken og psyken på prøve, har de valgt å flette inn historien og således også en større mening enn bare prøvelsen i seg selv.

Etter utdanningen i skogen ble kandidatene samlet for å motta oppdraget sitt, «Tail 17»; en taktisk forflytning til fots, fra Fredrikstad til Trestikkmyra vest i Sarpsborg, på grensen mot Råde. Nattmarsjen hadde de fått vite om på forhånd, så de visste hva de skulle og hadde sikkert stilt inn hodene sine deretter. Men den siste motivasjonsgnisten stod Ringen Johannessen, da han trollbandt samtlige med historien om den samme marsjen gjennomført under andre verdenskrig.

Milorg, Heimevernets forløpere, hadde til sammen 5000 menn i Østfold. Men disse manglet våpen, og de trengte hjelp fra britiske styrker for å skaffe nok. Kommunikasjonen foregikk over radio, ved hjelp av kodespråk i de daglige nyhetssendingene. «Tann for tunge» var koden forgjengerne til Polar Bear VI ventet på – 28 menn som satt klare til å yte ekstra for motstandsbevegelsen. 26. februar 1945 kom den: «Tann for tunge» - det skulle gjennomføres et flyslipp på Trestikkmyra den natten.

Etter en lang arbeidsdag – og til tross for portforbud – la «gutta på skauen» i vei gjennom Fredrikstadmarka på ski. Trestikkmyra var blitt valgt som taktisk slippsted, fordi det lå skjermet slik at lyssignalene fra bakken lett kunne oppfattes fra fly, det hadde gjemmesteder og var stort nok for containerne som skulle slippes. Motstandsmannen Lars Aker (1920-2015) fra Fredrikstad stod for morsesignalet opp til flyene, og den natten falt 33-34 fargerike fallskjermer av silke med 17 digre containere fulle av våpen ned på stedet . Det var 18 menn i aksjon ved myra den natten, og det tok 7,5 timer å samle sammen alt. Gutta hadde vært på jobb hele dagen, var på oppdrag hele natten og  de fleste stod så på ski hjem igjen til ny arbeidsdag. Og det var her mitt første perspektiv fikk seg en utvidelse: jeg var bekymret for min ene søvnløse natt. I en helg.

Arvtakere

Ringen Johannessens gjenfortelling av helteinnsatsen under andre verdenskrig satt stemningen. Han fortalte om modige motstandsmenn som senere gikk inn i lederstillinger og dannet det vi i dag kjenner som Oslofjord heimevernsdistrikt (HV01), og avsluttet med å legge lista for kandidatene: «Dere er arvtakerne». Og så var det klart for en ni timers lang marsj.

Da jeg gikk ute i skogen der kunne jeg ikke unngå å kikke opp og forestille meg flyene, slitet, spenningen og lykken – både over å ha fått nærkontakt med de allierte – og en vellykket operasjon. Kandidatene fulgte i disse fotsporene, og det var ingen som ga seg underveis. For hvordan kunne de det? Etter å ha hørt historien om de modige sivile som var motstandsmenn på nattestid,  var terskelen for å kaste inn våpenet hevet betraktelig. Da vi omsider nærmet oss Trestikkmyra tidlig morgenen etter, fikk kandidatene i oppdrag å hente kasser med ammunisjon som var blitt plassert i myra. I hodet mitt spilte jeg parallelt av historien Ringen Johannessen hadde fortalt, og kunne ikke la være å kjenne ærefrykt og respekt. Både for våre helter fra andre verdenskrig, og for de motiverte kandidatene som brenner for å bidra på samme måte – når det kreves

Publisert 30. august 2017 00:23..