Ektefølt engasjement

Liaisonoffiser Olav Aalandslid (54) kjenner alle – og alle kjenner han i Vest-Telemark. For mange i distriktet ER han Forsvaret.

​Mon tro hva han tenkte, løytnant Thor Olaf Hannevig, der han lå i vår-søla i Vinjesvingen og ventet. Han hadde rundt 300 mann under sin kommando og soldatene hans var mobilisert for å hindre tysk fremrykning gjennom Telemark og Setesdal. Krigen i Norge var knapt en måned gammel og norske styrker over hele landet hadde gradvis måttet gi etter for den tyske overmakten. Hannevigs styrker hadde Krag-Jørgensen geværer, noen Madsen-maskingeværer, Colt-pistoler og 81 millimeter bombekastere. I tillegg hadde karene minelagt bruer og veger. Dette var 28. april 1940. Den første bølgen av tyskere ble slått tilbake og måtte ta betydelige tap. Etter to trefninger til fikk Hannevig beskjed om at hele Sør-Norge hadde kapitulert og 8. mai tok han initiativ om overgivelse. Vinjesvingen ble dermed det siste stedet i Sør-Norge det ble gjort motstand under invasjonen.

PÅ OPPLØPSSIDEN

– Og her ser dere noen av våpnene og utstyret som både ble brukt og tatt som krigsbytte under disse kampene, sier kaptein Olav Aalandslid. Vi har rykket frem til sensommeren 2019 og står i utstillingen i Vinje Forsvarsmuseum. Aalandslid kan områdets krigshistorie på rams og forteller om slitet og armoden som preget den lille bygda for 75 år siden. Men forsvarsviljen er rotfestet i Telemarkingen og til tross for at de norske styrkene måtte gi etter, er det stolthet og håp i at de holdt ut så lenge som de gjorde. I dag sitter Aalandslid i museumsstyret og hjelper til så mye han kan og har tid til. I det hele tatt har han en finger med i det meste av det som foregår av forsvarsvirksomhet i Vest- Telemark, skal det vise seg.

Strengt tatt er Olav Aalandslid på oppløpssiden av en lang og innholdsrik karriere i Heimevernet. Han har gitt beskjed om at øvelsen neste sommer blir den siste for hans del. Det vil si.. 54-åringen fra Høydalsmo i Telemark holder døra kledelig på gløtt og utelukker ikke å forlenge kontrakten om det ikke kommer duglege folk bak som kan ta over - for du kan ta mannen ut av Heimevernet, men aldri omvendt.

Men denne historien skal altså handle om liaisonen og liaisoner i heimevernets områdestruktur er et folkeslag av en helt spesiell støpning. Jobben krever og forutsetter mer enn hva et lagførerkurs eller en instruksjonsveileder kan lære deg. Det er typisk de som er aktive innenfor idrettslaget, kulturlivet og lokalpolitikken i hjemkommunen. De som alle kjenner og som kjenner alle - med et personlig nettverk opparbeidet gjennom ektefølt engasjement og utallige kaffekopper. Han/hun kjenner gjerne ordføreren, lensmannen, brannsjefen, fylkesberedskapssjefen og kraftselskapssjefen personlig og stikker ofte innom en tur. Om bare for å slå av en prat. Liaisonen skal kort og godt forbedre informasjonsflyten mellom egen og mottakende organisasjon. Heimevernet samarbeider ofte med sivile myndigheter og derfor er det viktig at aktørene på bakken kjenner hverandre. Aalandslid kjenner alle – og alle kjenner han.

 NETTVERK

– Nettverk er alt og jeg bruker det for alt det er verdt, smiler Aalandslid. Opprinnelig er han sambandsmann fra Jørstadmoen, men kom inn i Heimevernet i 1990. Der tok han kursrekka fra bunn til topp og ble områdesjef. En stilling han hadde i 10 år frem til 2009.

 – Da hadde jeg fått jobb som NAV-leder i Seljord kommune og det var en stilling som ikke lot seg kombinere med vervet som områdesjef. Det gikk vel knapt ett år så ringte de fra Heistadmoen og lurte på om jeg kunne tenke meg å være liaison i stedet, ler han. Imidlertid har det seg vel heller sånn at han fikk beskjed om at han skulle fylle stillingen, minnes han.

 –  De visste nok hva de gjorde. De var klar over hva jeg jobbet med og at jeg var aktiv i både idrett og kulturliv i kommunen. Med årene har jeg opparbeidet meg et stort både militært og sivilt nettverk, forteller han. Mange år som fotballtrener for yngres avdeling i Høydalsmo IL og straks 30 år i forskjellige stillinger i NAV har hjulpet Aalandslid i å etablere en omgangskrets han benytter også i militær sammenheng.

BER OM HJELP

Det er lunsj og fremdeles ferieavvikling på lensmannskontoret i Vinje. Ute er det ennå behagelige sommertemperaturer og det tar noe tid før Trond Flothyl kan ta imot oss. Flothyl er seksjonsleder for politiet i Vest-Telemark og har dertil bakgrunn fra Heimevernet. På et tidspunkt hadde han Aalandslid som områdesjef. Vi setter kaffekoppene på bordet og Aalandslid og Flothyl forteller om samarbeidet.

 – Vi snakkes ofte, men foreløpig har vi heldigvis ikke hatt så mye «operativ kontakt» som har ført til at vi måtte ha bistand, forteller Flothyl. Derimot ville han ikke nøle med å kontakte Aalandslid om en situasjon skulle oppstå.

– Det er viktig at du tar initiativ selv og ikke bare sitter og venter.

 – Det er gjerne under redningsoppdrag som drar ut i tid og krever mye personell det vil være aktuelt. Da vil det bli behov for å skifte ut folk og da vet jeg Heimevernet er her for å bidra, sier han. Det var nære på for et par år siden da en leteaksjon pågikk over flere dager. Rett før HV ble innkalt fant de den savnede mannen omkommet.

 – Bistandsinstruksen regulerer når vi kan bruke HV, for det kommer vi til å gjøre når det blir nødvendig. Heimevernet er også en kjentmannsressurs som er uvurderlig for politiet i redningsoppdrag, sier han. Om de ikke møtes så ofte ute på oppdrag treffer de hverandre jevnlig i de kommunale beredskapsrådene.

 

 

hv_1042_ekteføltengasjementhv_1042_ekteføltengasjementhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=903/media/PubImages/20190805HV-SA-016-SA909066.jpg

 

– Ja, og vi ser jo forskjell i hvordan kommunene tenker beredskap, skyter Aalandslid inn. Vest-Telemark HV-område, som Aalandslid er en del av, omfatter Drangedal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. Sju kommuner med en samlet befolkning på rundt 20 000. Med andre ord, det blir mange beredskapsrådsmøter for HVs utsendte i denne delen av landet.

 INITIATIV

Men hva gjør nettopp han til en effektiv liaison?

– Det er viktig at du tar initiativ selv og ikke bare sitter og venter. Jeg snakker ofte med distriktledelsen i HV-03 og ser jeg at det skjer ting her, så må jeg ikke ringe til de før jeg agerer. Aalandslid bruker erfaringene fra skogbrannene i fjor som eksempel. 2018-sommeren var rekordvarm og knusktørr.  Midt i ferien brøt det ut en rekke små og store skogbranner i Telemark. Til sammen 16 brannhelikoptre sto i beredskap og på ett tidspunkt brant det 50 steder samtidig. Det ble den ultimate stresstesten for kommuner i feriemodus.

 – Da var jeg tidlig i kontakt med både brannsjef og sivilforsvaret for å høre om det var behov for Heimevernet. Min jobb er å informere om bistandsinstruksen og at de kan be om hjelp gjennom de rette kanalene. Det ble aldri til at vi ble satt inn og jeg vet det ble en del kritikk i etterkant på grunn av det, sier Aalandslid. Derimot ble sivilforsvarsmannskaper fra Trøndelag flydd inn for å avlaste utslitte brannmenn.

 – De gjorde en kjempejobb. De er både trent og utstyrt for slike situasjoner, sier Aalandslid. Alle vi snakker med sier at Olav Aalandslid ER Forsvaret i Vest Telemark. Forsvarets fotavtrykk i denne delen av landet er knapt synlig, men alle vi snakker med vet at IA-rådgiveren på NAV er Forsvarets mann her.

HVOR ER HV?

– Aller først takk for at dere kom – forsyn dere med kaffe, men nå må jeg spørre.. Hva betyr egentlig liaison? Dere må finne et bedre ord – et ord som folk forstår, sier ordfører i Tokke, Jarand Felland. Senterpartiordføreren, med bakgrunn fra både HV og Hæren, legger ikke fingrene imellom og har mye han skulle ha sagt om Forsvaret generelt og HV spesielt.

 – Vi ser jo ingen soldater lenger. Ja, det er Olav da, men hvor er resten? spør han med en armbevegelse som forteller at her er de i hvert fall ikke. Ordføreren rister på hodet av alle investeringene som gjøres på langtrekkende våpen i Forsvaret og mener det er på bakken slaget vil bli avgjort

 

 

hv_1042_ekteføltengasjementhv_1042_ekteføltengasjementhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=908/media/PubImages/20190805HV-SA-139-SA909297.jpg


– Før kvalitetsreformen i 2003 var det et HV-område i hver kommune. Nå skal ett område dekke sju kommuner. Det er ikke til å forstå, sier han lurt. Han legger ikke skjul på at han savner Forsvarets tilstedeværelse i kommunen. Derimot er han glad for den gode kontakten med Aalandslid og samarbeidet i beredskapsrådet i kommunen.

 – Jeg er kanskje litt oppgitt, men jeg vet i hvert fall hvem jeg skal ringe om det skulle knipe. De er kanskje få, men har like fullt en viktig rolle å fylle, sier han. Felland er ordfører i en av kommunene som ble hardest rammet av skogbrannene i fjor. Både han og rådmann John Kleiv har vært i HV-tjeneste og kjenner organisasjonen godt.

PRESENTERER HV

Utenfor ordførerens skuddvidde forteller Aalandslid han ofte bruker beredskapsrådsmøtene til voksenopplæring om Heimevernet.

 – Kunnskapen om og kjennskapen til Heimevernet var laber en periode, men nå ser det ut til at flere og flere blir klar over hva HV er og hva vi kan bistå med. Men det er bestandig slik at en sivil organisasjon vil tenke sivilt. Kommunen bruker sine egne ressurser, som brann, først og det er naturlig, sier han.

Når han er inne på årlig trening støtter han sjefen med forberedelsene. Det kan være personell-spørsmål, grunneiere, skyting, logistikk eller andre transportutfordringer. Han medgir at det er rart å være eldst i sitt HV-område, men samtidig føler han et ansvar for å formidle forsvarshistorien videre. Som områdesjef bygget han opp HV lageret der området nå har sitt oppsettingssted. Der står det blant annet en Volvofelt og en MB som er i Aalandslids private eie. Han pusser de opp og tar vare på dem.

– Jeg prøver å være en historiebærer også. Det er viktig at de som er nye i HV-området kjenner til historien. Alle har hørt om tungtvannsaksjonen, men de bør også kjenne til kampene i Vinjesvingen, sier han. Han trekker også frem «Operasjon Sunshine» ledet av Leif Tronstad. Oppdraget var å beskytte industrianlegg mot å bli ødelagt frem til frigjøringen i Norge. Det var kraftstasjonene på Notodden, Rjukan og Nore som skulle bli beskyttet av gruppen.


FORTSETTE?

Han teller på knappene. Neste år fyller han 55 og kan med god samvittighet sette marsjstøvlene på hylla. Men han er, som sagt, ikke overbevist selv.

I heimen har kona Gry aldri stilt spørsmål ved tidsbruken på Heimevernet. Kanskje tiden er inne for mer hjemmeoppgaver?

 – De gliser i områdestaben og sier «du blir vel med videre du?». Alt til sin tid, tenker jeg. Jeg har et brennende forsvarshjerte og det forsvinner ikke. Hvis jeg ser det kommer folk bak som kan fylle rollen, blir det uansett lettere. Vi får se, smiler han.

Publisert 12. september 2019 17:35. av Stein Cato Nybakken. Sist oppdatert 12. september 2019 17:59.