Etableringen

Under okkupasjonen av Norge i 1940 oppsto de første tankene i nyere tid om å organisere et heimevern. Tyske styrker spredte seg nemlig over hele landet i løpet av kort tid, og ble møtt med liten motstand de fleste steder.
Kommandørkaptein Gunnar Hovdenak fikk 18. september 1941 ansvaret for et utvalg som skulle vurdere tiltak for å gjenreise Forsvaret.
 
Den 15. april 1944 la Forsvarets overkommando fram en plan om «Forberedelse for
reisning av Norges nye forsvar» for den norske regjeringen i London. I den sto
det å lese blant annet at «under moderne krig må befolkningen på et hvilket som
helst sted i landet og når som helst på korteste varsel kunne tre i aksjon til
forsvar av sin egen by, bygd eller grend. Det skal først og fremst holde fienden
stangen inntil ordinære stridskrefter kan komme til».
 
Man ønsket også å ha et heimevern for å kanalisere noe av tiltakslysten fra
Milorg og andre organisasjoner som hadde vært aktive under krigen.
Forsvarsviljen var høy i befolkningen, og det var mye både militær trening og
personlige nettverk som man fryktet kunne gi grobunn for paramilitære
organisasjoner utenfor regjeringens kontroll.
 
Den første generalinspektør for Heimvevernet var generalløytnant Wilhelm
Hansteen. Han ble utnevnt 7. september 1945, og Heimevernet besto på det
tidspunktet utelukkende av ham.
 
Man jobbet videre med å ta fram HVs struktur, og først var tanken at det skulle basere seg på frivillighet. Hansteen fikk også instruks om å knytte kontakt med de tidligere hjemmestyrkene og andre med forsvarsinteresse rundt om i landet.
 

Heimevernet ble etablert i Stortingsmelding nr 32 som ble lagt fram og vedtatt av Stortinget 6. desember 1946.

 
Denne datoen regnes som vår grunnleggelsesdato.
Publisert 12. november 2013 23:02..