Historien om Heron

Alle innsatsstyrkene i Heimevernet er oppkalt etter historiske aksjoner utført under 2. verdenskrig. Her får du beskrivelse av operasjonen bak vårt navn.
​​​​​En alliert landgang i Norge, operasjon «Jupiter» kom aldri til utførelse. SOE iverksatte likevel en rekke operasjoner på Helgeland, som egentlig hørte inn under denne. Tre av operasjonene bar navnet «Heron», og «Heron II» fikk dessverre fatale følger for sivilbefolkningen (Majavatntragedien). 


Motstandskampen på Helgeland opphørte likevel ikke, og førte her som andre steder, til at tyskerne holdt store styrker i landsdelen. Operasjonene bidro også til å holde kampviljen og motet oppe hos nordmenn generelt.

Som en følge av den tyske fremgangen på Øst-fronten etter angrepet i 1941, krevde Stalin at de allierte åpnet «en andre front» i vest, for å lette trykke på Sovjetunionen. En alliert landgang i Norge, operasjon «Jupiter», hadde en periode tilslutning på begge sider av Atlanteren.
 
I USA opprettet man den norske ”The 99th Battalion (Separate)” og Churchill ivret for et slikt angrep, men britiske militære bifalt ikke tanken.

Likevel ble det besluttet å opprette depoter av våpen og utstyr i Norge. Nordland, der landet er smalest, ble valgt, og fra desember 1941 var virksomheten stor på Helgeland.
 
I årene som fulgte ble operasjonene «Archer», «Heron I», «Heron II», «Red Heron» og «Falcon» satt ut i livet. Flere av disse gled over i hverandre.

«Heron I» og «Heron II», hadde til formål å bygge opp depoter av våpen, ammunisjon og utstyr. Shetlandsskøytene landsatte jevnlig forsyninger på Helgelandskysten og troen på «Jupiter» var stor i 1942. Til ”Home-Station” ble meldt at i tilfelle en alliert landgang kunne man regne med å mobilisere 10 000 mann i Nordland.
 
Selvom London svarte at noen invasjon ikke var nært forestående, var det ikke vanskelig å verve folk til videretransport av materiell, som ble organisert av motstandsfolk i Mosjøen og Grane.

Mange av de som deltok skjønte ikke alvoret i det de var med på og det ble pratet om det som foregikk. Så da Henry Rinnan og hans folk begynte å snoke, hadde de en lett oppgave. Tyskerne slo til høsten -42 mot kjernen i operasjonen som bet kraftig fra seg, og flere tysker falt.

Deretter utspant det som er blitt kalt Majavatntragedien seg. Arrestasjoner fulgte, noen kom seg unna til Sverige, men sivilbefolkningen fikk betale dyrt for sin medvirkning.
 
I oktober ble 23 av de arresterte henrettet i Falstadskogen, og i tillegg ble 10 fremtredende personer fra Trondheimsområdet plukket ut og henrettet som hevn for de tyske liv som hadde gått tapt.

I 1943 fulgte så «Red Heron», som lignet mer på en SIS-etterretningsoperasjon. Denne ble etterhvert en del av operasjon «Falcon» i 1944. Tragedien fra 1942 hadde imidlertid satt sine spor, og den senere virksomhet fikk et mindre omfang og et betydelig høyere sikkerhetsnivå.
 
Likevel var tyskerne svært aktive, og trefninger og arrestasjoner fant fortsatt sted. Dette bidro til å holde den tyske frykten for en alliert invasjon ved like, og betydde mye for motstandsviljen generelt i distriktet.

Publisert 12. april 2014 15:52. av Heimevernets nettsenter. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:00.