hv_841_overraskelseogutviklhv_841_overraskelseogutviklhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=61Overraskelse og utvikling av fremtidens HeimevernRusslands intervensjon i Georgia og Ukraina og nasjonale erfaringer med terror, så vel som naturskapte katastrofer har tydeliggjort behovet for et moderne og fleksibelt heimevern. /media/PubImages/_MG_4750.jpg

​​​TEKST: LARS STRØM, OBERSTLØYTNANT I HÆREN
FOTO: TORE ELLINGSEN

Med lokal tilstedeværelse og forankring. Slik at hurtig reaksjonsevne og innsats er mulig – der problemet oppstår. For er det noe vi har erfart gjennom historien er det at tidlig innsats, selv med små ressurser, kan ha stor effekt før situasjon har krystallisert seg.

Og her er vi ved kjerneutfordringene for Heimevernet så vel som Hæren eller sivile nødetater: vi vet ikke hvor, når eller i hvilken form den neste overraskelsen kommer, men vi vet av erfaring at den kommer. Forskningen på fenomenet overraskelsesangrep viser; at predikasjon av det er: "mission impossible". En slik erkjennelse bør selvsagt ha implikasjoner for hvordan fremtidens Heimevern og landmakt utvikles. Jeg vil her se på utvikling av Heimevern i kontekst av strategisk overfall som den mest alvorlige trussel mot nasjonal territoriell integritet.

KORT RESPONSTID

Overraskelsesangrep kan defineres som et uventet angrep hvis formål er å utnytte offerets manglende forberedelse tidsrommet før offeret kan respondere i tråd med sitt potensial (mobilisering) til fordel for målsettingen med angrepet.

Dersom vi erkjenner at det er vanskelig å predikere angriperens målsettinger, eller forutse hvilke steder og tider angrepet vil settes inn på, innebærer det også at vi neppe vil kunne være sterkest eller nødvendigvis tilstede på de mål som velges. Konsekvensen av en slik erkjennelse er behov for høy reaksjonsevne og hurtig samordning av mindre avdelinger i relevant innsats.

Heimevernsstyrker har kort responstid som sitt fremste pre, og de er til stede lokalt. Dersom de er trent, utrustet og blir anvendt på en fornuftig måte, kan slike styrker bidra til å redusere motstanderens fremrykkingshastighet og dermed bedre forutsetningene for tidsriktig fremføring av mobile landstyrker (Hæren). For eksempel ved å benytte seg av enkel minelegging, kommunikasjonsødeleggelser og/eller avstandsstyrte sprenglegemer på kritiske steder langs fremrykningsaksene, eller ved å ødelegge forhåndsbestemte flaskehalser som broer og tunneler.

I kombinasjon med moderne panservernvåpen og tilgjengelighet på kortholdsluftvern ved dedikerte avdelinger vil landstyrkene (mobile og territorielle – hær og heimevern) kunne påføre en motstander tidlige tap, friksjon og dilemmaer.  Enhver trussel, stor eller liten, fremtvinger gjerne utgruppering og sikring, og reduserer angriperens fremrykningshastighet.

VIKTIG ROLLE

​På den annen side medfører motstanderens mulighet for rekognosering og bekjempning gjennom langtrekkende ildkraft at en strategi basert på statisk objektsikring og lokalt forsvar synes lite hensiktsmessig. Angriperen vil ha for mange fordeler, spesielt mot lette landbaserte styrker. Det å bruke strategisk dybde – å bytte rom for tid blir dermed desto viktigere. Nettopp her kan Heimevernet fylle en viktig rolle ved et strategisk overfall.

Historisk vet vi at det er meget vanskelig å oppnå høyere fremrykkingshastigheter enn 40-50 km pr dag med militære forband dersom en møter selv moderat til liten motstand. Det er 460 km fra Kirkenes til Alta. Selv med liten motstand vil det ta flere dager for en angripende styrke å dekke denne avstanden landveien.

Et gjennomgående utdanningssystem mellom Hæren og Heimevernet vil muliggjøre systematisk disponering av personell med relevant kompetanse som eksempelvis ildlederutdanning fra Hæren inn i heimevernets innsatsstyrker. Dermed legges det til rette for utvikling av et helhetlig konsept for enkel formidling av måldata (sekundær ildlederkapasitet) fra land, sjø og luftstyrker. Slik kan også effekten av ulike former for langtrekkende ildkraft nyttes tidlig og få en ytterlig tapspåførende og temporeduserende effekt.  Heimevernets unike sensorkapasitet og dekningsgrad kan dermed også utnyttes til fulle.

RISIKO

Kombinert med trusselen fra en mobil mekanisert landstyrke med stridsvogner mot aktuelle lufthavner eller landsettingssteder, vil det også gjøre innsetting av lette luft, land- og marinestyrker i eksempelvis Alta krevende og sårbart: Fly er svært sårbare før, under og rett etter takeoff, og landsetting av marineinfanteristyrker før en ubåttrussel er håndtert eller innseilingen klarert for miner vil være meget risikofylt.

En slik innretning gir motstanderen flere planmessig dilemma: Enten løpe stor risiko ved et overraskende angrep på eksempelvis nøkkelpunktet Alta, eller fremføre egne tyngre styrker som er kapable til å håndtere en mekanisert motstander. Det siste tar tid, krever fremføring av styrker på bakken eller sjøen, er enklere å oppdage i forkant, og gir dermed bedre varslingstid og mer kontrollert eskalering.

SAMORDNET

Heimevernet bør på denne bakgrunn videreutvikles til en mer relevant og fleksibel ressurs i et samordnet konsept med Hæren. Dette kan gjøres selv om Heimevernet videreføres som egen gren, og det er kanskje til og med en fordel i forhold til ivaretakelse av øvrige oppgaver knyttet til fred og krise. I tillegg bør også lovgivningen mykes opp knyttet til dagens område struktur slik at de kan nyttes mer fleksibelt, men med samme lokale forankring.

Men, det kanskje mest avgjørende er at det utvikles et gjennomgående sammenhengende styrkeproduksjonssystem fra soldaten tilføres sin grunnkompetanse i Hæren, til han gjenbrukes noen år senere i Heimevernet. For, jeg mener forutsetningen for å kunne virke og tilpasse seg de premisser det moderne stridsfelt og overraskelse skaper, de gis gjennom den kompetanse og helhetsforståelse heimevernssoldaten tilføres – i Hæren.

Publisert 4. april 2017 15:46.. Sist oppdatert 4. april 2017 16:38.