hv_839_portrettetheimevernehv_839_portrettetheimevernehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=56- Heimevernet er undervurdert- Selv om ikke alle deler av Heimevernet har den ypperste militære kompetansen, er derimot organisasjonens samlede kompetanse enorm. Det blir derfor defensivt å undervurdere 45 000 kvinner og menn!/media/PubImages/IMG_1729.jpg

TEKST: OLA K. CHRISTENSEN
FOTO: JOSTEIN HESTDAL​

​​​​​​Hun har meninger om mangt, og særlig om Heimevernet, flotiljemester Birgitte Sten, som 19. januar skrev historie. Da ble hun som første kvinne beskikket til sjefsmester i Heimevernet som et resultat av OMT – Ordningen for militært tilsatte – det vil si innføringen av et spesialistkorp.

Frem til den datoen var hun kapteinløytnant og nestkommanderende i Ytre Oslofjord sjøheimevernsområde i Oslofjord heimevernsdistrikt 01, men nå viser distinksjonene graden flotiljemester. Totalt teller Ytre Oslofjord SHV-område 75 menige og befal. Om enn så lenge, ettersom SHV avvikles innen 2020.

LEDERUTDANNING

40-åringen, født og oppvokst i Trondheim, er «over snittet» opptatt av Forsvaret og med et brennende engasjement for Heimevernet. Hun hadde i tidlig ungdom sett for seg en militær yrkeskarriere, men en nakkeskade «torpederte» drømmen. To ganger!

For å gjøre en lang, og til tider smertefull, historie kort: I juli 1995 møtte Birgitte ved Befalsskolen for Kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg i Drøbak, der hun ble tatt opp som aspirant. Men kort tid før fremmøte, hadde hun gjennomgått en nakkeoperasjon på grunn av en skade. Dessverre var vel ambisjonene om en plass ved skolen noe sterkere enn nakken, og hun måtte derfor etter to måneder på «Borgen» kaste inn håndkledet.

-Jeg var vel litt for ambisiøs, ja. Men jeg var veldig klar på at det var dette jeg ville og hadde overhodet ikke til hensikt å gi opp. En lederutdannelse i Forsvaret virket særdeles forlokkende som noe annerledes og spennende; det å få stort ansvar i tidlig alder – og ikke minst den praktiske tilnærmingen til det å utøve lederskap.

-Dessuten ønsket jeg å utgjøre en forskjell, ved selv å delta i forsvaret av Norge, men da måtte jeg jo få kunnskap om nettopp dette. Jeg ville altså ikke stå på sidelinjen som tilskuer.      

PÅGANGSMOT​

BSKA ble altså bare en drøm. Men dimittere ville hun slett ikke, så det bar derfor nordover til Nordland og Nes fort, som bevoktet innseilingen til Ofoten og Narvik samt Tjeldsundet. Der ble det oppgaver innen logistikk, med blant annet kjøring av tyngre kjøretøy, og røykdykkertjeneste – med grad av utskrevet ledende kystartillerist (ULKA).

-Et særdeles lærerik og interessant år med variert tjeneste, erindrer hun.

«-Å innføre spesialistkorpset vil gi en bedre mulighet for oppfølging av de ulike fagkategoriene samtidig som det parallelt kan settes fokus på ledelse og planprosess.»

​PÅ'N IGJE​​​N

Etter perioden på Nes satte hun kursen sørover, til fødebyen, der hun fordypet seg i matematikk. Og med nok en nakkeoperasjon og påfølgende opptrening, siden hun hadde bestemt seg for å søke opptak ved Befalsskolen for Marinen (BSMA). Hun møtte i Horten, men etter to måneder som aspirant satte nakken nok en gang en effektiv stopper for planene.

-Da var nok nok, så jeg orienterte meg derfor mot en sivil lederutdanning, også den i Horten.

Etter tre års studier hadde hun et vitnemål i hånda fra Høgskolen i Vestfold, der hun tok en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med hovedvekt på ledelsesfag.

«KULTURSJOKK»

Det var under studietida at hun ble fortalt om noe som het sjøheimevernet og at kanskje dette kunne være for henne, med sin bakgrunn og interesse for Forsvaret og det maritime.

-Jeg hadde null kjennskap til HV, men nysgjerrigheten var en viktig motivator, så dette måtte jeg jo bare prøve, forteller hun. Men det ble tydeligvis mer enn bare å prøve, for hun hev seg på Heimevernets kursrekke og tok en befalsutdanning og har senere bygd på med en rekke andre kurs, blant annet områdesjefskurs.

Etter studiene ble det sogar ett års «landtjeneste» som personell- og administrasjonsoffiser i daværende Telemark heimevernsdistrikt.

-Et lite «kultursjokk» å komme fra de maritime rekker og vår terminologi til det «grønne» landheimevernet på innlandet med sitt «stammespråk» og hærkultur.

-På den tiden var det mye gammelt og dårlig utstyr, men mye bra folk med vidt forskjellig kompetanse, som tilsa at vi hadde alle muligheter for å lykkes i å løse oppdrag. Nettopp all denne kunnskapen pluss mye godt lederskap i områdestrukturen var mye av min motivasjon for å være der. God ledelse er suksessfaktor nummer en, selv om utstyret ikke er av det mest moderne slaget. Men godt utstyr og dårlig ledelse, derimot…   

​​OFFSHORE

Men det må nok kanskje ha rykket i de «maritime føttene», for det ble forhaling til hovedstaden og Bergesen rederi (senere BW Offshore) og crew management. Ansvarsområdet var bemanning av FPSOer (floating, production, storage and offloading) lokalisert i Vest-Afrika, Østen og i Mexico-gulfen, herunder disponering av faglig kompetanse i henhold til pålagte krav og til enhver tid gjeldende behov. Videre ansvar for å planlegge og organisere mannskapets videreutdanning, sertifikater, kurs, reiser, visum osv.

KARRIERES​​ENTER

Etter fire år i rederibransjen, var det tilbake til Vestfold og høyskolen på Bakkenteigen, denne gang for å etablere og drifte et karrieresenter. Dette ble starten på en karriere i tilknytning til høyskolesystemet.

I dag er hun divisjonsdirektør for campustjenestene i studentsamskipnaden i Sørøst-Norge med overordnet ansvar for drift og utvikling av spisesteder, idrettssenter og bokhandel. Videre personalansvar for alle ansatte i avdelingene og økonomisk ansvar for budsjettering og rapportering. Høyskolen er den fjerde største i Norge med ca. 17 000 studenter med virksomhet på syv steder, som Birgitte «turnerer» mellom. 

 

 

hv_839_portrettetheimevernehv_839_portrettetheimevernehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=57NITTEN ÅRS «FARTSTID»: Heimevernets første kvinnelige sjefsmester startet sin militære karriere i kystartilleriet og har nitten års «fartstid» i Forsvaret. Hun er til daglig divisjonsdirektør for camp/media/PubImages/20170311_JPH_1620.jpg

​​​​

UNIK ORGA​​NISASJON

Tross mye reising, ansvar for en sønn på elleve og en datter på åtte, trening og andre fritidsaktiviteter, bruker hun tid i Heimevernet – et heimevern som hun har troen på.

-Jeg liker veldig godt HV-tanken, det at organisasjonen er landsdekkende, består av 45 000 kvinner og menn fra tyve til seksti år med solid lokalkunnskap og nettverk, bred yrkeserfaring og livserfaring, som ispedd militære ferdigheter og trening gjør denne organisasjonen helt unik. Dette er det mange i og utenfor Forsvaret som undervurderer; som ser ned på og ikke opp til HV. Samfunnet og Forsvaret selv burde i langt større grad anerkjenne disse 45 000, som med våpen i hånd skal forsvare nærmiljøet.

-En unik tanke, og har jeg først troen på noe, så blir jeg med. I mine nitten år har jeg sett en positiv utvikling og en merkbar endring på områder som struktur, profesjonalitet og utstyr – og med særdeles motiverte og kompetente kolleger med mye vilje til å utrette noe. Dette er en forsvarsvilje som Norge ikke bør kimse av!​

Publisert 4. april 2017 15:29.. Sist oppdatert 4. april 2017 16:36.