hv_903_skullegjernetattfirehv_903_skullegjernetattfirehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=378Skulle gjerne tatt fire år tilGeneralmajor Tor Rune Raabye er inne i sine siste måneder som heimevernssjef. Hadde han kunnet, ville han ha tatt fire år til. /media/PubImages/20170809_MikkelStrom_FH3B9808.jpg

- Men en ting er helt sikkert – jeg kommer ikke til å sitte i hornet på veggen å pipe om Heimevernet etter at jeg har gått av. Derfor kommer jeg heller ikke til å gi noen spesielle råd til min etterfølger. Har du ikke klart å påvirke mens du er i tjeneste, kan du la være, sier Raabye bestemt og med en vag hentydning til avgåtte generaler som med ujevne mellomrom figurerer på førstesidene.

Politikk

Generalmajoren og sjefen for Heimevernet er på oppløpssiden av sin militære karriere og som sjef for HV. I november takker han for seg. Da er det gått 36 år siden han ble uteksaminert fra befalsskolen for infanteriet. Senere ble det krigsskole, stabsskole og forsvarsstudier i både USA og Storbritannia.

Han har hatt ledende stillinger i forsvaret siden slutten av 80-tallet og kom fra jobben som nestkommanderende ved operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben da han tiltrådte som Generalinspektør for Heimevernet i 2013. Nå, fire år etter, har han endret tittel til Sjef HV og kan se tilbake på en arbeidskrevende periode med en ny langtidsmelding for Forsvaret og en Landmaktutredning som legges fram senere i høst. Det vil bli endringer - noen hilser han velkommen, men ikke alle. Imidlertid ønsker han ikke å utdype spørsmålet nærmere. Politikk får andre ta seg av.

Ikledd arbeidsuniform tar han hjertelig imot oss mot slutten av en intens kontor- og møtedag på Terningmoen. Når generalen skal snakke om HV, gjør han det med en autentisk og gestikulerende iver. Han har dertil fremskyndet intervjuavtalen med et par timer slik at han får tatt seg en treningsøkt før det blir for sent på kvelden.

- Nei, jeg ønsker ikke å blande meg inn i politiske spørsmål. Det er Stortinget som bestemmer hva slags forsvar vi skal ha. Jeg må selvfølgelig forholde meg lojalt til det som blir bestemt, sier Raabye. Derimot snakker han gjerne om organisasjonen han har ledet de siste årene.  

Overrasket

-  Du må huske på at da jeg kom inn i HV var jo jeg en ihuga hæroffiser, med all min erfaring fra Hæren. Så jeg må jo ærlig innrømme at jeg visste alt for lite om Heimevernet før jeg startet, men det gjorde at jeg kom inn i jobben med et relativt åpent sinn. Jeg hadde hverken store forventinger eller store fordommer til HV, men det som overrasket meg først var engasjementet og interessen alle viste for det de holdt på med, sier Raabye og sikter til alle fra HV-soldaten, befalet, område- og opp til distriktstabene. Dernest ble han overrasket over kompetansen i Heimevernsstaben.

-  Det er utrolig hvor effektiv en liten stab som vår kan jobbe så lenge den blir ledet av en kompetent stabssjef. Så skal det nevnes at jeg valgte han sjøl og brigader Ivar Halset har levert så det holder, smiler Raabye.

- Jeg oppdaget tidlig at dette var en organisasjon som var sultefóret på anerkjennelse, på materiell og på profilering, sier han. Derfor ble en av hans første prioriteringer etter at han tiltrådte som sjef å løfte frem kommunikasjonsbiten i HV.

- Min kommunikasjonssjef den gang, Nils Arne Skaret, heiv seg over oppgaven. Heimevernet må vise seg fram og vi må vise oss fram ærlig. Det er slett ikke alt i HV som er perfekt. Ikke alle soldater synes det er morsomt å være på øvelse, så vi har våre fallgruver og utfordringer som alle andre, sier han. Selv tok han utfordringen om jevnlige oppdateringer på Facebook på strak arm. Det har gjort han til en av de mest synlige lederne i Forsvaret.

- Vi oppdaget fort at sosiale medier var en bra kanal for å profilere Heimevernet. Jeg gikk inn det med en offensiv holdning og etter tre år og ni måneders bruk har jeg kun fått to kommentarer jeg har måttet slette. Saklighetsnivået i kommentarfeltet har vært høyt og jeg har latt kommentarer stå selv om jeg ikke nødvendigvis har vært enig i alt. For meg har dette vært en kanal der jeg kan snakke om Heimevernet og min jobb. Jeg skriver ikke om andre forsvarsgrener eller uttaler meg om kontroversielle politiske vedtak, sier han. Tilbakemeldingene fra distriktene har også vært gode på at sjefen er synlig på Facebook og Instagram.

- Også mine sjefer nikket bifallende til det og jeg tror nok de skulle ønske at flere gjorde det samme. Men det har de ikke gjort. De ønsker vel ikke å være nummer 2, smiler han.

Beredskapsklar

En annen prioritet var å sørge for at Heimevernet ble beredskapsklar og at hele organisasjonen fokuserte på å bringe inn alle ingrediensene som gjør HV klare om situasjonen skulle kreve det.

- Det var vært min bibel hele veien. Vi må kunne løse de oppdragene vi er satt til å gjøre innenfor tidsfristen. Derfor måtte vi jobbe med materielltilførsel, hvordan vi øver, omvæpning til HK-416 og logistikkløsninger. Nå er mye av dette på plass og både staben her og FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) har lagt ned en formidabel innsats for å få det til, men tok altså litt tid før vi kom dit vi er i dag. Ser vi på 2017 isolert sett er HV styrket økonomisk og det er satt av betydelige midler for å bygge opp igjen grunnmuren vår. Det synes jeg er bra, sier han.

- Sjøheimevernet legges ned og områdestrukturen skal reduseres med 7.000 soldater. Hva er dine tanker rundt det?

- Det smerter jo og derfor har det også vært to høringer på Stortinget om dette. Det er spesielt vanskelig i forhold til oppdragsløsningen vår når fremtidsstudien, som ble lagt fram før fagmilitært råd og langtidsplanen, viste at tallet på rundt 45.000 soldater pluss et sjøheimevern var riktig i forhold til oppdragsmengden til Heimevernet. Så mente forsvarssjefen at andre kapasiteter kunne ta seg av overvåkningen av kystsonen og det må jeg selvfølgelig akseptere, sier Raabye.

 

 

hv_903_skullegjernetattfirehv_903_skullegjernetattfirehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=379/media/PubImages/20170809_MikkelStrom_FH3B9798-2.jpg
hv_903_skullegjernetattfirehv_903_skullegjernetattfirehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=380/media/PubImages/20170809_MikkelStrom_FH3B9835.jpg
hv_903_skullegjernetattfirehv_903_skullegjernetattfirehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=381Skulle gjerne tatt fire år til/media/PubImages/20161019JPH_GIHV5Jostein Hestdal.jpg
hv_903_skullegjernetattfirehv_903_skullegjernetattfirehttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=382Skulle gjerne tatt fire år til/media/PubImages/20170504_HKB_FH2B3636 (1).jpg


Engasjementet

Konklusjonene i langtidsplanen, og det som foreløpig er kommet ut om landmaktutredningen har vekket kampviljen i store deler av folket. Interessegrupper på sosiale medier, politikere og stortingsrepresentanter har kappes om å ta Heimevernet i forsvar. Det er skrevet metervis med leserinnlegg som viser en bekymring for HVs fremtid.

- Engasjementet i befolkningen overrasker meg egentlig ikke. Vi er rundt 41.000 og alle disse har familie og en omgangskrets. Det er ikke til å unngå at det blir snakket om Heimevernet.  Hver eneste norske ordfører vet at han har en heimvernskapasitet som er trent, organisert og ledet til å reagere raskt også i en samfunnskrise. Oppropet fra nær 90 norske ordførere er et uttrykk for sivilbefolkningens bekymring for denne delen av Forsvaret. Jeg pleier å si at det stedet der sivilsamfunnet og forsvarsmakten møtes i praksis, er i Heimevernet, sier han.  

Tor Rune Raabye er forsiktig med å uttale seg om hvilke forventninger han har til konklusjonene i landmaktutredningen, men noe kan han likevel si.

- Jeg blir overrasket om volumet til Heimevernet reduseres mer enn en det langtidsplanen legger opp til (38.000 soldater). Da vil vår evne til å løse de oppdragene vi er pålagt bli enda svakere. Jeg har også en forventing til at Heimevernet får sin berettigete del av investeringsmidlene som er satt av til landmakten. Da bør enkelte deler av HV få noen flere våpenkapasiteter enn det de har i dag. De er et behov for enkelte styrker å kunne beskytte seg mot lavtflygende fly og UAVer eller droner. Det er også behov for våpen som for eksempel kan ta ut stridsvogner, sier han.

Møte soldater

Om ikke lenge blir Tor Rune Raabye sivil. Selv mener han de siste fire årene har vært en unik reise med erfaringer han tar med seg videre inn i det sivile.

- Vi er utdannet til å lede. Det å ha fått lede en slik organisasjon har vært et privilegium og jeg svært glad for at jeg ikke fikk noen andre alternativer. Hadde jeg kunnet ville jeg ha tatt fire år til, sier Raabye. Han er også opptatt av at det han overleverer til ny sjef skal være bedre enn det han tok over.

- Jeg håper jeg har bidratt til å drive Heimevernet fremover, sier han.

Som sjef har han hatt mer enn 200 reisedøgn i året og så fort det har vært et hull i kalenderen, har han ønsket seg ut til øvelser og besøke avdelinger.  Han sier tiden i HV har innfridd forventningene han hadde, men at det også har vært noen skuffelser. Raabye beklager at det fremdeles finnes fordommer mot Heimevernet. Ikke minst innad i Forsvaret.

- Jeg får et inntrykk av at mellomsjiktet av offiserer i forsvaret har en oppfatning av HV som baserer seg på mangel på kunnskap. Det skaper bevisstløse fordommer før de aner hva de snakker om. Det virker også som at disse tror så fort en kompetent offiser tar på seg HV-merket, så er han inkompetent. Den dyrkingen av fordommer er ikke bra når det er Forsvaret som helhet som skal fungere. Derfor er jeg glad for at det sakte men sikkert er flere svært dyktige offiserer som søker seg til Heimevernet. Da må vi ha gjort noe riktig når vi tiltrekker oss oppegående og flinke offiserer.

Han trekker frem en historie fra en nær kollega som skulle begynne i HV. Da datteren spurte
- Pappa, hva er Heimevernet?, svarte han: - Det er dit elefanter drar for å dø.
- Noen måneder senere måtte han innrømme hvor feil han hadde tatt, sier Raabye.

Når han nå går av kan det brått bli stille og foreløpig holder Raabye kortene tett til brystet om hva han skal gjøre etter at militærkarrieren er over.

- Jeg kommer til å gå over i privat næring og jeg har allerede begynt å få noen tilbud, men jeg er usikker på om jeg skal gå for en fast ansettelse eller om jeg skal drive på selvstendig basis. Det får tiden vise. Det kan jo hende jeg får et tilbud jeg ikke kan si nei til, smiler Raabye.

Publisert 29. august 2017 11:58. av Stein Cato Nybakken. Foto: Mikkel Strøm, Jostein Hestdal og Hans Kristian Bergan. Sist oppdatert 31. august 2017 23:17.