Fra den 22-26. august arrangerte Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) Fagkurs 1 - Objektsikring. Kursdeltakerne kom fra innsatsstyrke, områdestruktur, hærens operasjonsstøtte og luftforsvaret.Under siste del av kurset fikk kursdeltakerne etFra den 22-26. august arrangerte Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) Fagkurs 1 - Objektsikring. Kursdeltakerne kom fra innsatsstyrke, områdestruktur, hærens operasjonsstøtte og luftforsvaret.Under siste del av kurset fikk kursdeltakerne ethttp://forsvaret.no/media/PubImages/Fagkurs 1, objektsikring - HVSKS Terningmoen 260816 Jostein Hestdal23.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7749

Uniform, utrustning og kampkraft

Heimevernet skal ha en pragmatisk tilnærming til bekledning og utrustning. Fokuset skal først og fremst være på oppdragsløsningen. Det blir forskjell på garnison og felt. Oppdragstilpasset antrekk blir metoden.

​​Løs oppdrag og ta vare på dine kvinner og menn, er den sentrale ledelsesfilosofien i Forsvaret.  

– Dette skal også være styrende for uniformering og utstyr, sier sersjantmajoren i Heimevernet, Øystein Mjelle. 

– Heimevernet er ikke et idrettslag eller Sveins charterreiser, smiler sersjanmajoren. 

– Heimevernet er en militær organisasjon, med en klar oppdragsportefølje hvor vi i ytterste konsekvens skal gå i kamp for Norge.

Uniformen er det som skiller heimevernets mannskaper fra sivile. Uniformen og flagget skiller oss fra andre nasjoners militære styrker. Uniformen tjener en hensikt, både som signatur og som beskyttelse mot vær og vind. Bruken er regulert i reglements form og følger både tradisjon og kutyme.

– Jeg forventer at HVs personell både kan løse oppdrag og kle seg korrekt, og at de som ikke er helt sikre kan motta mentorering fra både overordnede og kolleger, poengterer sersjantmajoren. ​

Mange nye uniformsartikler

Det har i de senere år skjedd mye nytt med uniformer og utrustning.  Fra kommersielle aktører kan du få kjøpt nærmest hva som helst. Vi har et godt utgangspunkt i det utleverte materiellet – som skal være egnet for organisasjonen og de oppdrag som skal løses, men det betyr ikke at det er optimalt. Det nye uniformsreglementet for Hæren sier noe om hvordan man skal tilnærme seg dette. 

– Man søker å skille mellom aktiviteten man bedriver, og å ha en pragmatisk tilnærming til det. Jeg kaller det for oppdragstilpasset antrekk, sier Mjelle. 

Det skilles nå mellom tre hovedformer for «oppdrag»:

1. Formelle oppstillinger

Med formelle oppstillinger menes oppstillinger og seremonier ut over daglige rutineoppstillinger for å informere eller starte dagen. Eksempler på slike seremonier kan være beskikkelsesseremonier, parader, offentlige høytider, bataljonsoppstillinger, sjefsskifter eller offisielle besøk. Vakthold som leirvakthold inngår også i denne kategorien. Hensikten med bestemmelsen er å fremstå helt enhetlig og uniformert der korrekt og presentabel militær fremtreden er viktigere enn funksjonalitet og fleksibilitet.

2. Garnison

Med garnison menes tjeneste på kontor, indretjeneste, undervisning i leir, vedlikehold og lignende. Hensikten med bestemmelsen er at soldater og avdelinger fremstår representative, enhetlige, og med en god militær fremtreden. Samtidig som det ligger en viss grad av fleksibilitet og funksjonalitet i dette.

3. Felt og operasjoner

Med felt og operasjoner menes trening og øving utenfor garnisoner og i det offentlige rom. Stridsteknikktrening i garnison og øvelser i det offentlige rom defineres som felt. 

Hensikten med bestemmelsene er å gi soldater og avdelinger en relativ enhetlig profil, men med fokus på funksjonalitet og soldatenes operative behov for en tilpasset og hensiktsmessig utrusting. 

– Det er her de viktigste endringene ligger, forklarer sersjantmajor Mjelle.

Naturlig nok vil en skarpskytter, en bordingsoperatør og en geværmann se helt forskjellig ut.​


– De nye bestemmelsene gir lokal sjef myndighet til å utvise fleksibilitet under feltforhold. Naturlig nok vil en skarpskytter, en bordingsoperatør og en geværmann se helt forskjellig ut. Med pragmatisme mener jeg at vi må tillate bruk av sokker og undertøy av god kvalitet som ikke er utlevert på depotet, feltstøvler med militært snitt som er ervervet sivilt, og at man «kitter» opp vesten som man føler for – gitt visse høyre og venstre begrensninger. 

Sersjantlinjen vil ha dette som sitt doméne å følge opp, og i sjefssersjantkollegiet jobbes det nå med å konkretisere ovenfor sjefene en solid anbefaling. 

– Som et siste punkt vil jeg nevne at vi nå innfører HVs nye beret, den ulvegrå, fortløpende, og jeg håper den blir båret med stolthet der ute, avslutter Mjelle.​​

Publisert 21. oktober 2016 20:55. av Rune Haarstad, presse og informasjonsoffiser i Heimevernet. Sist oppdatert 21. oktober 2016 22:03.