hv_833_utdanningihvhvorvilvhv_833_utdanningihvhvorvilvhttp://forsvaret.no/hv/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=43Utdanning i HV – hvor vil vi?Forsvaret står – som vanlig – i en stadig hurtigere roterende omstillingsprosess. /media/PubImages/20160527_JPH_0300 kopi.jpg

​​TEKST: ØYSTEIN MJELLE, SERSJANTMAJOR I HEIMEVERNET
FOTO: JOSTEIN HESTDAL

​​Med siste langtidsplan (LTP) for Forsvaret opphørte Heimevernets befalsskole (HVBS), nesten med umiddelbar virkning. Siste kull av godt utdannede korporaler med utskrevet befalskurs (UB kurs) er nå under «produksjon». Siste kull av 19 åringer – som med 6 måneders utdanning (kurs) og 6 måneders nyttetjeneste (praksis under veiledning) er berettiget til å søke krigskolen eller jobbe som sersjanter (OR-5). Hva vil det ha å si for styrkestrukturen? 

Kanskje ingen dramatisk effekt direkte, men vi mister mange gode ambassadører for HV – siden disse har utgjort et stort rekrutteringsgrunnlag til krigsskolen i Hæren. I seg selv allikevel ikke en god grunn til å opprettholde HVBS.

Med dette så stanser all utdanning i Heimevernet og vi står igjen med en modulbasert kursrekke, som for alle praktiske formål er brukbar for det vi behøver, og innenfor hva vi har kapasitet og hva loven åpner for. HV kurser over år personell fra menig til både områdesjef og sjefssersjant i området.

For en utenforstående som ikke kjenner heimevernet så kan jo dette virke noe spinkelt – sammenlignet med den tunge militærakademiske utdannelsen som man får via krigsskolen.​

HVs samlede intellektuelle kapasitet anser jeg for å være formidabel

HVS EGENART. Heimevernet – Norges største kompetanseorganisasjon? Jeg vil våge påstanden!

I dagens heimevern finner man personell med alle varianter av sivil utdannelse og yrkeserfaring, som kommer på toppen av militær utdannelse og tjenesteerfaring. Og det er her at vi finner kjernen av heimevernets egenart.

Går man tilbake til HVs opprinnelse – så var det individenes evne til å tenke kreativt, utnytte egen styrke og motstanderens svakheter, improvisere der det ikke fantes rutiner, smarte måter å organisere seg på, se løsninger fremfor problemer med mer – som gjorde at organisasjonen vokste frem og fikk fotfeste. Leser man HVs historie vil man se at det har vært gjennomført betydelig pionerarbeid og improvisasjon i utviklingen frem mot i dag.

Hvordan står det så til i dag? Blomstrer ideskapingen, fremelskes improvisasjon, utnyttes handlingsrommet?
Eller er vi etter hvert blitt konforme og stivnet i formen?

HANDLINGSROMMET

Det hevdes at den dagen det kreves, så vil HV soldaten sloss. Ja – det er jeg også sikker på, man vil gjøre så godt som man kan på alle plan. Men da med det utgangspunkt man da har, og med de midler man har til rådighet. Improvisasjon lærte jeg engang – kan kun skje med kjente størrelser. Med andre ord – det vi ikke har tenkt på når klokken H opprinner, blir det fort for sent å gjøre noe med. Handlingsrommet er således all tiden før. Vi er dessverre avspist med kort treningstid, men vi er ikke begrenset i hvordan vi kan denne.

HVs samlede intellektuelle kapasitet anser jeg for å være formidabel!

Hvordan kan vi utnytte kombinasjonen av militær utdanning/ trening og sivil kompetanse/ yrkeserfaring? Hvordan kan vi utløse potensialet i HVs egenart?

Det pågående droneprosjektet kan være en måte å tilnærme seg dette på. En invitasjon til kompetansebærere i styrkestrukturen i å delta i prosjektet mener jeg er en riktig tilnærming, og bruk av ressurser.

Kan vi tenke at det er mulig innen andre områder?

Kan det være at det finnes smartere måter å trene på, som både utfordrer «dødtid», selvoppsetningsprinsippet og manglede ressurser?

Kan det finnes sivile – lavkost – teknologiske løsninger som kan utnyttes der hvor militære løsninger blir for dyre?

Kan vi se for oss andre måter å løse våre oppdrag på? Alternative handlemåter?

​​​HVS KURSREKKE

Dagens kursrekker gir ballast til å bekle både kapteins- og stabssersjantstillinger i styrkestrukturen. Med de rettigheter og plikter som der er tillagt. Men det er dessverre også alt.
Ikke ett papir utover et diplom som sier noe av verdi.

HV-befal er gode nok til å sendes ut i tjeneste for Norge, i internasjonale operasjoner, som norske offiserer i NATO. Men – det holder ikke hvis du søker en militær stilling i Norge.
Logisk?

Hva om kursrekken ble akkreditert? Hva om vi, som en begynnelse, kunne utdanne vaskeekte sersjanter? Hva om vi klarte å se ting i sammenheng? Militær utdanning og tjeneste – sammen med sivil utdanning og yrkeserfaring. Hva om vi klarte å tenke nye tanker…

Sammenligner vi en som er utdannet på HVBS og har avtjent nytteperioden, totalt 12 måneder og er blitt 20 år, med en som har gjennomført førstegangstjeneste, vært i Heimevernet i mange år – kanskje vært i innsatsstyrkene på mange kontrakter, kanskje vært ute i internasjonale operasjoner, gjennomført HVs kursrekke, tatt sivil utdannelse, jobbet i mange år i det sivile – gjerne i en leder posisjon – så vil jeg hevde at sistnevnte kategori ikke står tilbake for førstnevnte på noe vis. Men allikevel så teller ingen ting av dette. Vedkommende er ikke kvalifisert…

En justering av kursrekken til å omfatte 100 prosent av dagens rammeplan for befalsutdanning er enkelt. Å etablere et system for realkompetanse bør være enkelt. Å gi disse soldatene en mulighet burde være selvsagt.​​​​​​​​

Publisert 4. april 2017 14:25.. Sist oppdatert 4. april 2017 16:34.