Nord-Europa

Norge har av historiske grunner utviklet sterke sikkerhetspolitiske bånd til mange land i Nord-Europa.
 
Blant de europeiske landene har Storbritannia tradisjonelt vært Norges viktigste allierte i Nato. Tyskland har med årene også blitt en viktig samarbeidspartner.

Både Nato og EU har under utvikling et forsvarssamarbeid som setter rammene for et bredt nordeuropeisk samvirke. Det inkluderer forsøkene på å få i stand et nordisk forsvarssamarbeid, som ble satt i verk på 2000-tallet.

Forskerne ved Senter for norsk og europeisk sikkerhet er spesielt opptatt av de generelle forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelsene for Europa, men også av hvordan våre nærmeste samarbeidspartnere utvikler sin forsvarssektor.

Forskningsprosjekter


Fra forsvaret av Europa til «out-of-area» operasjoner:
De tyske og britiske væpnede styrker 19902014
Doktorgradsprosjektet løper frem til 2015 og tar for seg utviklingen av det tyske og britiske forsvaret, Bundeswehr og British Armed Forces, de to første tiårene etter den kalde krigen. Prosjektet søker både å beskrive og å forklare både utviklingen og anvendelse av tysk og britisk styrkestruktur, med særlig vekt på å forklare Tysklands større tilbakeholdenhet med å omstille og anvende sin forsvarsmakt i out-of-area-operasjoner (operasjoner utenfor Natos territorium). Denne politikken skille seg sterkt fra Storbritannias hurtige omstilling mot ekspedisjonsoperasjoner out-of-area.
Kontaktperson: Håkon Lunde Saxi


Partner in leadership – hvordan svarer Tyskland på nye forventninger fra vestlige allierte?
I 1989, bare noen måneder før Berlin murens fall, oppfordret US president George H. W. Bush Tyskland til å bli en partner in leadership i den ”nye verdensorden”. Krigene på Balkan, i Golfen og i Afghanistan tvang Tyskland til å revurdere de politiske og juridiske rammebetingelsene, som definerer sin sikkerhetspolitikk. Beslutningstakerne i Berlin ble også nødt til å tilpasse både den sikkerhetspolitiske diskursen og virkemidlene til en situasjon der landets allierte krevde en bedre byrdefordeling, også militært.

Over de siste to tiår har Tyskland på mange måter forandret seg fundamentalt. At landet i 2011 stemte blank i FNs sikkerhetsrådets resolusjon om Libya i 2011 viser imidlertid at landet fortsatt er preget av ambivalens når det gjelder militært maktbruk.

Dette postdoktorprosjekt skal undersøke hvordan Tysklands selvforståelse, plass og innflytelse i internasjonal sikkerhetspolitikk har utviklet seg siden gjenforening i 1990. Det skal foretas en kritisk analyse av konsepter som ser Tyskland enten som en stormakt med et ansvar til å spille en mer aktiv rolle internasjonalt eller som en sivilmakt, som er bundet av de samme, delvis selvpålagte restriksjonene, som kjennetegnet Forbundsrepublikken under den kalde krigen. 

Prosjektets fokus ligger på Tysklands rolle i den euro-atlantiske sikkerhetsarkitekturen, med Nato og EU som hovedsøyler, men skal også ta for seg landets reaksjon på de globale endringsprosessene og geopolitiske forskyvninger. 

Prosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Kontaktperson: Robin Allers


Publisert 28. oktober 2014 08:54.. Sist oppdatert 12. oktober 2016 09:34.