Russland

​​Russland spiller en svært viktig rolle i internasjonal sikkerhetspolitikk, og utviklingen i landet har stor betydning for Norge.

Russlandsforskningen ved Senter for norsk og europeisk sikkerhet er opptatt av å gi tidsaktuelle studier en historisk bakgrunn. Noen av temaene vi arbeider med er:
  • utviklingen av forholdet mellom Russland og Norge
  • russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk
  • russisk nordområdepolitikk og energipolitikk

Forskningsprosjekter

Russia's Naval Posture – Priorities and strategic aims after the Ukrainian crisisProsjektet utforsker russiske marineprioriteringer etter Ukraina-krisen og operasjonene i Syria. Den russiske marinen har fått økt politisk oppmerksomhet de siste årene, noe som understreker hvor sentral den er for Russlands forståelse av seg selv som militær stormakt. 

Russiske doktriner og offentlige uttalelser legger stor vekt på alle de russiske flåtene, men i praksis er de store ambisjonene begrenset av blant annet den økonomiske utviklingen og mangelfulle skipsbyggingskapasiteter. Er ambisjonene for den russiske marinens utvikling gjennomførbare under dagens økonomiske og geopolitiske forhold, og hvilke strategiske målsetninger ligger bak de prioriteringene som gjøres? Hva er konsekvensene av dette for Norge og NATO? 
Kontaktperson: Liv Parnemo


Den russiske patrioten i støpeskjeen. Militarisme og identitetspolitikk i Putins Russland

I dette treårige prosjektet (2016–19) undersøkes den såkalte offisielle patriotismen i Russland med hovedfokus på Statsprogrammet for patriotisk oppfostring. Prosjektet fokuserer særlig på identitetspolitikkens element av militarisme, og tar for seg dens beveggrunner og sikkerhetspolitiske implikasjoner. Blant de sentrale spørsmålene som forsøkes besvart er:

  • Hvilke prosesser kan forklare militariseringen av russisk identitetspolitikk?
  • Hvilken rolle har militære aktører spilt i denne forbindelse, og hva har de ønsket å oppnå?
  • Hvordan mottas militaristisk identitetspolitikk i den russiske folkeopinionen?

Blant metodene som tas i bruk er dokumentstudier, feltarbeid og en meningsmåling planlagt gjennomført i 2018. Prosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Kontaktperson: Håvard Bækken


Russisk kjernevåpenstrategi – formulert i et vakuum? Sivil kontroll over russisk kjernevåpenstrategi 1993–2010

Prosjektet kartlegger graden av sivil kontroll over russisk kjernevåpenpolitikk i perioden etter den kalde krigen. Bruusgaard vurderer faktorer som ulike gruppers byråkratiske og organisatoriske interesser, den akademiske debatten om kjernevåpen og formell og uformell sivil kontroll over militære strukturer. Hvordan henger de sammen med russisk kjernevåpenstrategi?
Kontaktperson: Kristin Ven Bruusgaard


Energi og russisk utenrikspolitikk i SUS-området under Putin
Dette doktorgradsprosjektet tar for seg russiske energiselskapers forhold til russisk utenrikspolitikk i SUS-området. Det er dermed en viktig del av prosjektet å forstå hvordan forholdet mellom staten og selskapene arter seg, hvordan dette påvirker energiselskapenes virksomhet og den russiske regjeringens forhold til SUS-statene. 

I prosjektet gjennomføres det fem case-studier av selskaper i ulike energisektorer: Inter RAO (elektrisitet), Rosatom og underliggende enheter (kjernekraft), Transneft (råolje- og oljeproduktrørledninger), Lukoil (olje) og Gazprom (gass). Hvordan påvirker selskapenes forhold til russiske myndigheter (inkludert eierskapsforhold) deres virksomhet utenfor Russland? Utøver selskapene innflytelse på utenrikspolitikken, eller blir de tatt i bruk som utenrikspolitiske virkemidler? Har dette endret seg over tid? 

Hensikten med prosjektet er å utvikle vår forståelse av russisk utenrikspolitikk, forholdet mellom stat og selskaper i Russland og Russlands politiske økonomi.
Kontaktperson: Ingerid M. Opdahl


Maritim beredskap og flernasjonalt partnerskap i nordområdene (MARPART)
IFS deltar i MARPART-prosjektet som ledes av Universitetet i Nordland. MARPART-prosjektet har som mål å bidra til bedre forståelse av felles oppgaver i nord og å belyse potensialet for internasjonalt samarbeid innenfor forskjellige beredskapsområder i nordområdene.

Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker:

  1. Fremtidig maritim aktivitet og risiko i nordområdene.
  2. Institusjonelt rammeverk, styring, ressurser og strategier for ulike havområder.
  3. Organisasjoner og operative styringsstrukturer mellom samarbeidende institusjoner i felles maritime operasjoner.

MARPART-prosjektet hadde opprinnelig en tidsramme på tre år (2014–2016) og finansieres av Utenriksdepartementet gjennom tilskuddsordningen «Barents 2020», Nordland fylkeskommune og Universitetet i Nordland.

IFS bidrar med en studie av russisk beredskap i nordområdene og implikasjoner for norsk-russisk beredskapssamarbeid i nord. Arbeidet med studien løper fram til april 2018. 
Kontaktpersoner: Kristine Offerdal og Ingvill Moe Elgsaas

Publisert 30. oktober 2014 12:43.. Sist oppdatert 23. mai 2017 13:43.