ifs_822_planprogrammetlangtiifs_822_planprogrammetlangtihttp://forsvaret.no/ifs/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=111/media/PubImages/_MG_4688_edited.jpg

Planprogrammet

Gjennom Planprogrammet yter Institutt for forsvarsstudier (IFS) forskningsbaserte bidrag til langtidsplanleggingen i forsvarssektoren.

Programmet har en anvendt profil som arena for kunnskapsutvikling i samspill med nasjonal og internasjonal ekspertise.

For det første bidrar programmet til Forsvarsdepartementets kontinuerlige langtidsplanlegging. Gjennom lukkede og åpne seminarer, orienteringer og policy-notater løftes de mest aktuelle problemstillingene frem og analyseres.

For det andre bistår programmet med forskning som går i dybden av langsiktige og grunnleggende problemstillinger. Resultatene diskuteres og bekjentgjøres gjennom konferanser og akademiske publikasjoner.

Det legges vekt på å skape synergier med IFS' andre programmer samt mellom den forsvars- og sikkerhetspolitiske kompetansen ved IFS og kompetansen på militære operasjoner ved andre deler av Forsvarets høgskole.

Temaområder:

Tilnærming til langtidsplanlegging

  • Hvilke styrker og svakheter er det ved ulike modeller for langtidsplanlegging? 
  • Hvilke systemer har vært prøvd nasjonalt og hvilke resultater har de gitt? 
  • Hvordan kan prosessen gjøres både faglig fundert og samtidig gi rom for å utforme politikk? 

Ved å se komparativt på modeller for langtidsplanlegging, inkludert i særlig relevante land, vil programmet gi ny kunnskap om hva som fungerer best og forutsetningene for samarbeid med strategisk viktige land.

Forsvarskonsepter

  • Hvilke forsvarskonsepter har vært eller er aktuelle i en norsk kontekst? 
  • Og hvilken rolle spiller konseptuell tenkning for utviklingen av Forsvaret for eksempel ved anskaffelser av nytt materiell og nye kapasiteter? 

Gjennom å analysere forsvarskonsepter i historisk og samtidig perspektiv, tas det sikte på å identifisere styrker og svakheter på det konseptuelle plan. Internasjonale komparative studier vil bidra til å åpne nye perspektiver.

Totalforsvarsdimensjonen

  • Hvordan kan det legges til rette for tverrsektoriell inkludering og samarbeid i langtidsplanprosessene? 
  • Hvordan kan for eksempel planprosessen i forsvars- og justissektoren synkroniseres og hvor skal ansvar og myndighet plasseres i det norske statsapparatet? 

Med det endrede trusselbildet de senere år har totalforsvaret igjen fått en større plass. Planprogrammet har et bred perspektiv på langtidsplanlegging, der forsvarssektoren ses i en større nasjonal sammenheng. Internasjonale aspekter med totalforsvaret vil også bli analysert. Internasjonale og komparative perspektiver er viktige for å frembringe ny kunnskap. Det legges vekt på synergier med Omstillingsprogrammet, som har flere delprosjekter som omhandler utvikling av totalforsvaret i en bred sivil-militær kontekst.

Alliansedimensjonen

  • I hvilken grad er det sammenheng mellom den nasjonale langtidsplanleggingen og den allierte planleggingen som i dag foregår på flere arenaer? 
  • Hvordan kan norsk og alliert strukturplanlegging og operative planlegging knyttes nærmere sammen? 

I dag gjøres det igjen betydelig allierte investering i Norge, som både tilfører ressurser og genererer kostander for Norge på lang sikt. Planprogrammet vil utvide perspektivene på langtidsplanlegging ved å ta inn alliansedimensjonen, med fokus på samarbeid med USA samt allierte og partnere i Nord-Europa. Det legges vekt på synergier med SNE-programmet, som utforsker muligheter og utfordringer for forsvarssamarbeid i Nord-Europa.

 Publiseringer

 

 

Saxi, Håkon Lunde. 2018. "Norwegian Perspectives on Baltic Sea Security" In Strategic Challenges in the Baltic Region: Russia, Deterrence, and Reassurance, Edited by Ann-Sofie DahlSaxi, Håkon Lunde. 2018. "Norwegian Perspectives on Baltic Sea Security" In Strategic Challenges in the Baltic Region: Russia, Deterrence, and Reassurance, Edited by Ann-Sofie Dahl<p>​How should the countries in the Baltic Sea region and their allies meet the strategic challenges posed by an openly aggressive and expansionist Russia? NATO and the nonaligned states in the region are now more concerned about an external threat than they have been since the end of the Cold War. Russia has been probing air space, maritime boundaries, and even land borders from the Baltic republics to Sweden. Russia's undermining of Ukraine and annexation of Crimea worries former Soviet republics with Russian minority populations, nonaligned Sweden and Finland are enhancing their cooperation with NATO, and the Trump presidency has created some doubt about America's willingness to follow through on NATO's collective defense commitment. </p><p><a href="http://press.georgetown.edu/book/georgetown/strategic-challenges-baltic-sea-region" target="_blank">Go to Georgetown University Press.</a><br></p>
Saxi, Håkon Lunde. 2018. "Nordisk forsvarssamarbeid etter den kalde krigen: Fra avståelse til integrasjon og havari." Fortid 15, no. 1 (2018): 90–98.Saxi, Håkon Lunde. 2018. "Nordisk forsvarssamarbeid etter den kalde krigen: Fra avståelse til integrasjon og havari." Fortid 15, no. 1 (2018): 90–98.<p>​Nordisk samarbeid bygger på landenes sterke kulturelle, lingvistiske og økonomiske likhetstrekk. Begrepet «den nordiske modellen» brukes til å beskrive landenes politiske systemer, sterke velferdsstater, åpne økonomi og korporative pluralisme. Men til tross for samfunnsmessige likhetstrekk har de nordiske landenes sikkerhets- og forsvarspolitikk lenge vært preget av stor variasjon.<br></p><p><a href="https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2493010/SAXI2018.pdf?sequence=1&isAllowed=y" target="_blank">Les artikkelen her.</a><br></p>

Publisert 20. mars 2018 08:27.. Sist oppdatert 8. mai 2018 15:49.