Gjeseth: Den amerikanske våpenhjelpen

Oslo Files 2/2014
Gullow Gjeseth diskuterer virkningen av den amerikanske våpenhjelpen på Det norske forsvaret mellom 1950 og 1968.

Oslo Files on Defence and Security, nr. 2/2014
Tittel: Den amerikanske våpenhjelpen. Modernisering eller konservering? 1950–1968
Forfatter: Gullow Gjeseth
Antall sider: 82

Last ned "Den amerikanske våpenhjelpen"

Førte tilgangen på amerikanske våpen og ny militærteknologi til en modernisering av Forsvaret, eller bidro nye ressurser til å konservere gammel organisasjon og konsepter? Spørsmålet om relasjonen mellom kvantitet og kvalitet er sentral i diskusjonen. Norge la større vekt på kvantitet, spesielt for materiellet som gikk til Hæren, enn det amerikanerne og Nato gjorde.

Gjenreisingen av Forsvaret etter fem års tysk okkupasjon gikk langsomt siden landets økonomi og sivile samfunn samtidig skulle bringes på fote. Medlemskapet i Nato og den amerikanske våpenhjelpen tilførte Forsvaret store ressurser. Samtidig økte de nasjonale utgiftene årlig fra 300 millioner norske kroner i 1950 til 700 millioner i 1957. I tiårsperioden 1950–1960 utgjorde verdien av våpenhjelpen nærmere 4,5 milliarder norske kroner, eller ca. 40 prosent av ressursforbruket til Forsvaret.

Sjøforsvaret fikk på 1950-tallet mindre våpenhjelp enn de andre forsvarsgrenene. Denne situasjonen endret seg imidlertid med den storstilte flåteutbyggingen på 60-tallet, hvor USA finansierte halvparten av utgiftene.

Luftforsvaret fikk den største andelen av våpenhjelpen, og i 1954 disponerte forsvarsgrenen 200 kampfly samtidig som flyplasser, varslingsanlegg og annen infrastruktur ble bygget ut. Det var imidlertid ikke en bærekraftig struktur. Antallet kampfly måtte reduseres drastisk da fornyingen av flyparken med nasjonale midler startet på 1960-tallet.

Våpenhjelpen gjorde det mulig å utstyre ca. 100 000 soldater med amerikanske materiell. I tillegg ble en D-dagsbrigade deployert til Troms i Nord-Norge. Spørsmålet om kvaliteten på mobiliseringsbrigadene var et diskusjonstema hele våpenhjelpperioden.

Våpenhjelpen bidro med å bevare deler av Forsvaret som Norge ellers ikke hadde hatt midler til å utruste. Blant annet tillot våpenhjelpen Forsvarets organisasjon å bli såpass stor at den ikke kunne fornyes kun ved hjelp av nasjonale midler, da det senere ble aktuelt. Den hadde derfor en moderniserende effekt på Forsvaret, men muliggjorde også at ubehagelige avgjørelser kunne skyves inn i fremtiden og dermed virke konserverende på organisasjonen.

Gullow Gjeseth
Generalmajor (p) Gullow Gjeseth er utdannet blant annet fra Führungsakademie der Bundeswehr og har vært militærstipendiat ved NUPI. Gjeseth har blant annet tjenestegjort som Landkommandør i Sør-Norge og direktør for Forsvarets høgskole. I tiden 1996–2006 var han redaktør av Norsk Militært Tidsskrift. Han er forfatter av blant annet Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen (2011) og Hæren i omveltning 1990–2005 (2008).


 

Publisert 1. februar 2014 09:08.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:06.