Publikasjoner

Her finner du publikasjoner av IFS' ansatte


 Publikasjoner 2019-2018

 

 

ifs_48_publikasjonerSvenungsen, Bjørn. 2019. Vårt digitale fundament. IFS Insight 5/2019<p>​<span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">Vårt samfunn og vår velstand hviler i dag på digitale fundament. Alt vi omgir oss med i det daglige og som sørger for at samfunnet fungerer er på ulike måter avhengig av digitale nettverk. Kraftforsyning, landbruk, vannforsyning, finanstransaksjoner, media, helsetjenester, politi, forsvar og etterretning, transportavvikling, myndighetsutøvelse, valg og demokratiske prosesser. Og så videre. Dette er kjent. Men hva er egentlig dette digitale fundament? Hvordan trues det? Hvordan forsvares det?</span><br></p><p><span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">Les <a href="/ifs/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=dd15d490-eece-4791-8487-2ca556af0f7d&TermSetId=4b35d8f5-4855-41ec-b372-51705a331088&TermId=dd4a3a72-93db-4a62-b65d-133c6bf2d32d">IFS Insight her</a>.</span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerFlåten, Lars Tore. 2019. India Elects: what are the implications for the country’s foreign and security policy? IFS Insight 4/2019<p>​The Indian election is already underway and takes place in seven phases, from 11 April to 19 May. India had entered election mode when the terror attack in Kashmir claimed the lives of forty police force personnel. This event, as well as the subsequent Indian response, placed security policy higher up on the agenda than it usually is in Indian elections. For this reason, it is pertinent to explore the foreign policy legacy of the current government in India, which is dominated by the Hindu nationalist Bharatiya Janata Party (BJP). The article also examines what is at stake for India and Asia when the country’s 900 Million eligible voters cast their ballot.<br></p><p>Read <a href="/ifs/Sider/Flaten_India_Elects_what_are-_the_implications_for_the_country’s_foreign_and_security_policy.aspx">IFS Insight here.</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSaxi, Håkon Lunde. 2019. ‘The rise, fall, and resurgence of Nordic defence cooperation’. International Affairs 95, nr. 3 (2019): 659–680.<p class="forsvaretElement-p">​After the end of the Cold War the Nordic states gradually began to work together on military issues beyond UN peacekeeping operations, including in NATO operations, on training and education, as well as on armament development and acquisition. Between 2006 and 2013 these efforts reached their aspirational and rhetorical zenith, as the Nordic states agreed in principle to integrate their armed forces closely. The main catalyst was the conviction that small states could no longer maintain balanced and modern military forces on a purely national basis. The core countries in this integrationist experiment were Norway, Sweden and Finland. The integrationist idea soon faced insurmountable difficulties and expensive setbacks, leading to its quiet abandonment by early 2014. At approximately the same time, the Ukrainian crisis caused a change in the Nordic states' perception of Russia, from a difficult partner to a strategic challenger. The need to work together to meet Russia's revisionist challenge in the Nordic–Baltic region produced a resurgence in Nordic defence cooperation, focused on making the Nordic armed forces able to operate together in a crisis rather than full-blown defence integration. Nordic cooperation today serves as a complement to NATO, the EU and enhanced bilateral cooperation with the major Western states.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Read the article in <a href="https://academic.oup.com/ia/article/95/3/659/5426080">International affairs </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerStøren, Harald W. 2019. USAs militære styrker. Budsjettsituasjon og tegn til politisk risikosport. IFS Insight 3/2019<p class="forsvaretElement-p">​USA og landets rolle internasjonalt er i endring. Et gjennomgående kjennetegn ved USA har vært landets militære styrker og evne til globalt nærvær. USAs evne til å fatte nødvendige politiske beslutninger og vedta årlige forsvarsbudsjetter forblir vesentlig for å sikre dette også i fremtiden. Denne Insighten analyserer USAs forsvarsbudsjettprosess og de faktorer som påvirker budsjettprosessen og hva den frembringer. Aspekter som kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet, både for amerikanerne og deres allierte, blir belyst.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les <a href="/ifs/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=dd15d490-eece-4791-8487-2ca556af0f7d&TermSetId=4b35d8f5-4855-41ec-b372-51705a331088&TermId=ff9a1475-dec6-451d-981b-bb93bf3bfcc0">IFS Insight her</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerHilde, Paal Sigurd. 2019. Forsvar vår dyd, men kom oss ikke for nær. Norge og det militære samarbeidet i NATO. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Artikkelen tar utgangspunkt i Johan Jørgen Holsts og Rolf Tamnes’ klassiske kategoriseringer og gir et perspektiv på norsk sikkerhetspolitikk som et forsøk på å finne en balanse mellom ulike behov: støtte fra vest, lavspenning med øst og innenrikspolitisk oppslutning. Artikkelen retter oppmerksomheten mot to områder av det militære samarbeidet i NATO som har vært sentrale for Norge gjennom 70 års medlemskap: NATOs kommandostruktur og alliert tilstedeværelse i og planer for forsterkning av landet. Områdene har gitt tydelige utrykk til den norske balansegangen og vært viktige for utviklingen av denne. Overordnet har norsk sikkerhetspolitikk gjennom en skiftende internasjonal kontekst siden 1949 beveget seg mot mer integrasjon og avskrekking og mindre beroligelse og avskjerming. Et større steg i denne retning kom i 1995, mindre i 1951, 1977 og 2016. Selv om balansepunktet har blitt forskjøvet, er imidlertid norske myndigheters vektlegging av å finne en balanse fortsatt relevant og levende.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1626">Internasjonal politikk. </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerOma, Ida Maria. 2019. NATOs byrdefordelingsdebatt og norske alliansebidrag. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p>​<span style="color:#333333;font-family:charter, serif;font-size:16px;background-color:#ffffff;">Denne artikkelen redegjør for hva som har drevet og preget NATOs byrdefordelingsdebatt siden alliansen ble opprettet, og drøfter hvordan Norge har bidratt til byrdedelingen og hva det har hatt å si for norsk anseelse som alliert. Det argumenteres for at Norge i perioder har sakket akterut som relevant bidragsyter i NATO. Hovedinntrykket er likevel at norske myndigheter gjennomgående har anstrengt seg for å ta en rimelig del av alliansens byrder og at dette har bidratt til å bygge og bevare god anseelse som alliert. Dagens byrdefordelingsdebatt har klare likhetstrekk med debatten under den kalde krigen gjennom fokus på det kollektive forsvar i Europa og økte forsvarsbevilgninger, men situasjonen er en ganske annen. Norge kan gjøre klokt i å finne tilbake til tidligere tiders innsats og dugnadsånd i å styrke forsvarsbudsjetter og egenevnen.</span><br></p><p><span style="color:#333333;font-family:charter, serif;font-size:16px;background-color:#ffffff;">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1621">Internasjonal politikk</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerTamnes Rolf, 2019. Småstatsrealisme i 70 år. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Norges tilslutning til Atlanterhavspakten i 1949 markerte et vendepunkt i norsk sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet kom til å hvile på NATO, med USA som fremste støttemakt. I den senere tid er det transatlantiske samarbeidet kommet under press, og det stilles spørsmål ved den amerikanske garantien. Det kan medføre en alvorlig utfordring for norsk sikkerhet. På lang sikt vil det kunne vokse frem et strategisk partnerskap i Nord-Europa og Norden, som kan bli en bærebjelke for norsk sikkerhetspolitikk og markere et nytt vendepunkt. Norges strategiske omgivelser er omskiftelige. Samtidig finnes noen bestandige trekk i norsk sikkerhetspolitisk tenkning, som kan betegnes som småstatsrealisme. Viktigst er betydningen av å bli beskyttet av større makter, men også å holde dem på avstand, samt folkeretten og den globale orden som sikkerhetsnett, der rett går foran makt.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1617">Internasjonal politikk. </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerDanielsen, Helge. 2019. Pro-atlantisk påvirkningspolitikk i Norge i årene rundt 1949. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Befolkningens oppslutning om norsk NATO-medlemskap har vært høy siden slutten av 1960-årene. I tiden rundt NATOs opprettelse, og de første ti-tolv årene deretter, viste imidlertid flere opinionsundersøkelser at rundt halvparten av de spurte tenderte i retning av et ønske om norsk alliansefrihet – i alle fall ideelt sett. Denne artikkelen viser hvordan representanter for allierte land og for NATOs egen informasjonstjeneste, i nært samarbeid med ulike norske aktører, arbeidet for å påvirke norske holdninger i årene rundt 1949. Målet for dette påvirkningsarbeidet var dels å øke oppmerksomheten og kunnskapen om alliansesamarbeidet, men også å sikre oppslutning om norsk vestorientering.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1620">Internasjonal politikk</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerRø, Johannes G. 2019. Utsettelsen av utslettelsen: NATOs atomvåpen i 70 år. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Introduksjonen av atomvåpen representerte et tidsskille i internasjonal politikk på grunn av våpnenes grenseløse ødeleggelsespotensiale. Det var NATOs skjebne å danne fortropp i denne nye æraen. Atomvåpen har i 70 år vært den viktigste kilden til sikkerhet så vel som til usikkerhet for NATO. For Norge har atomvåpen vært både besværlig og beleilig. Basepolitikken, atompolitikken og anløpspolitikken begrenset Norges befatning med NATOs atomvåpen. Samtidig har NATOs trussel om atomvåpenbruk vært en bunnplanke i norsk forsvarspolitikk. Operasjonelt har Norge heller ikke vært avskåret fra NATOs atomvåpenpolitikk. Etter den kalde krigen ble betydningen av atomvåpen i NATOs forsvarsplanlegging redusert. Nå er mange av problemstillingene vendt tilbake. Det er en vedvarende stormakspolitisk fellesinteresse, og et ansvar for NATO, å gjøre utsettelsen av utslettelsen permanent.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1627">Internasjonal politikk</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerIda Maria Oma and Magnus Petersson. 2019. Exploring the role of dependence in influencing small states’ alliance contributions: A reputation mechanism argument and assessment. European Security. 6 March<p class="forsvaretElement-p">​Dependence has been demonstrated to be a main factor driving small states’ alliance contributions. However, the causal pathway linking dependence on the one hand, and small states’ contributions on the other, is seldom explicated and assessed. Furthermore, the ways in which dependence may shape, not only drive, such contributions, have received little attention. The purpose of this article is to elaborate the role of dependence in these regards. Drawing on Glenn H. Snyder’s “fear of abandonment” concept, it is argued that reputation is the main mechanism linking dependence and contributions. The article specifies the causal pathway and assesses it against case-study evidence of Norway’s and Sweden’s military participation in ISAF. The process tracing lends much support to the proposed mechanism, and comparison helps clarify how different alliance relationship status (member or partner) impacts on the theorised causal chain.</p><p class="forsvaretElement-p">Go to <a href="https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09662839.2019.1589455">Taylor & Francis Online to read the article</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerTorunn Laugen Haaland and Elin Gustavsen, 2019. “From commemoration to celebration: the making of the Norwegian Liberation and Veterans Day”, Memory studies, Online first, 17 February 2019.<p class="forsvaretElement-p">​This article examines how and to what extent recent wars affect war commemoration. We do this through an analysis of the establishment of a Veterans Day in Norway, instituted on May 8, the traditional Liberation Day in memory of World War 2. We document how this merger has transformed May 8 from a low-key war commemoration to a celebration of the Armed Forces. Through our study, we emphasize how authorities attempt to form new mnemonic practices to give meaning to recent wars. These practices were informed by transnational events, but also constrained by deeply embedded national genres of commemoration. In Norway, the Liberation and Veterans Day has become a secluded event, attended by political and military leaders, but largely ignored by the public. We argue that commemorative practices that fail to resonate with shared experiences in society and are at odds with national identities will have limited appeal and support.</p><p class="forsvaretElement-p">Go to: <a href="https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1750698019829867">Sage Journals</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerMøller, Joakim Erma. 2019. "Forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland – også i krise og konflikt?". IFS Insight 2/2019<p class="forsvaretElement-p">Norge, Sverige og Finland har signalisert en vilje til å utvide forsvarssamarbeidet til også å gjelde i tilfelle krise og konflikt. I denne insighten drøftes ulike aspekter som påvirker effektiviteten ved samarbeidet. Erfaringer fra Arctic Challenge, en flernasjonal militærøvelse som gjennomføres annet hvert år i de tre landene, brukes for å illustrere utfordringene ved det trilaterale samarbeidet.<br></p><p><a href="/ifs/Sider/Moller_Forsvarssamarbeid_mellom_Norge_Sverige_og_Finland-.aspx">Gå til IFS Insight </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerGrønning, Bjørn Elias Mikalsen. 2019. The Japan–China–Russia Triangle and Security in North East Asia. In "Sino-Russia relations in the 21st century.". Edited by Bekkevold, Jo Inge and Lo, Bobo. 243-265. Palgrave macmillan<p>​<span style="color:#555555;font-family:verdana, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;">This book examines how recent fundamental changes influence Sino-Russian relations and the wider long-term implications of the revolving Sino-Russian dynamic on international affairs. It brings together leading scholars to examine recent developments across the whole relationship – from grand strategy and global governance, to bilateral energy and military ties, and regional interaction in Central Asia, Northeast Asia, and the Middle East. The Sino-Russian relationship boasts major achievements, but also reveals important differences and latent tensions. The project is intended for policy-makers, academics and students of strategic studies, diplomacy studies, Chinese politics, Russian politics and foreign policy.</span><br></p><p><span style="color:#555555;font-family:verdana, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;">Go to <a href="https://www.palgrave.com/us/book/9783319925158">"Palgrave macmillan"</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerBekkevold, Jo Inge. 2019. China, Russia and the Great Power Contest in the Middle East. In "Sino-Russian Relations in the 21st Century." Edited by Bekkevold, Jo Inge and Lo, Bobo. 141-166. Palgrave Macmillan<p><span style="color:#555555;font-family:verdana, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;">This book examines how recent fundamental changes influence Sino-Russian relations and the wider long-term implications of the revolving Sino-Russian dynamic on international affairs. It brings together leading scholars to examine recent developments across the whole relationship – from grand strategy and global governance, to bilateral energy and military ties, and regional interaction in Central Asia, Northeast Asia, and the Middle East. The Sino-Russian relationship boasts major achievements, but also reveals important differences and latent tensions. The project is intended for policy-makers, academics and students of strategic studies, diplomacy studies, Chinese politics, Russian politics and foreign policy.</span>​</p><p>Go to <a href="https://www.palgrave.com/us/book/9783319925158#aboutAuthors">"Pelgrave macmillan"</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSaxi, Håkon Lunde. 2018. "Nordisk forsvarssamarbeid etter den kalde krigen: Fra avståelse til integrasjon og havari." Fortid 15, no. 1 (2018): 90–98.<p>​Nordisk samarbeid bygger på landenes sterke kulturelle, lingvistiske og økonomiske likhetstrekk. Begrepet «den nordiske modellen» brukes til å beskrive landenes politiske systemer, sterke velferdsstater, åpne økonomi og korporative pluralisme. Men til tross for samfunnsmessige likhetstrekk har de nordiske landenes sikkerhets- og forsvarspolitikk lenge vært preget av stor variasjon.<br></p><p><a href="https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2493010/SAXI2018.pdf?sequence=1&isAllowed=y" target="_blank">Les artikkelen her.</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSlåtten, Martin Lau og Håkon Lunde Saxi. 2018. "Den lange og blodige beleiringen". Aftenposten Historie (2): 96–103.<p>​<span style="color:#333333;font-family:"helvetica neue", helvetica, arial, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;">Mer enn 100.000 ble drept under Bosnia- krigen mellom 1992 og 1995. Sarajevo var utsatt for den lengste og blodigste beleiringen av en europeisk by siden annen verdenskrig. Den kostet over 10.000 sivile livet – hvorav 2000 barn. Et femtitall norske soldater i FNs fredsbevarende styrke skulle drive logistikk, men endte i redningsoperasjoner så farlige at Forsvaret i Norge satte ned foten.</span><br></p><p><span style="color:#333333;font-family:"helvetica neue", helvetica, arial, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;"><a href="https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2496096">Les artikkelen her</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerAllers, Robin. 2018. Whom to call? In search of a European policy on Russia and China. In "Sino-Russia relations in the 21st century." Edited by Bekkevold, Jo Inge and Lo, Bobo. 267-295. Palgrave Macmillan<p><span style="color:#555555;font-family:verdana, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;"></span>The aim of this chapter is to examine Europe's policy on Russia and China. Europe ­­– as the European Union and as a group of sovereign nation states – has a long tradition of pursuing economic and diplomatic relations with these powers. But Europe's policy on China and Russia has to be understood within the larger context of great power relations, and in particular in light of the United States' strategic choices. America's response to the dual development of China's economic and military rise and Russia's quest for great power influence presents Europe with a number of political dilemmas. If the United States is rebalancing to Asia, what does this mean for transatlantic relations and Europe's role in global security? Can Europe still rely on the United States for its security or should it seek more strategic autonomy? Will Europe have to follow the United States in its turn towards Asia, or should Europe and the United States agree on a new transatlantic division of labour with Europe taking care of its own neighbourhood and Russia, and the United States engaging in balance of power politics in Asia? Do Europe and the United States share the same threat perceptions with regard to Russia and China? If not, how will this influence the future of transatlantic relations?</p><p>Go to <a href="https://www.palgrave.com/us/book/9783319925158">Palgrave Macmillan</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerHaaland, Torunn. 2018. "Krigsminnet Afghanistan" Nytt Norsk Tidsskrift 02/2018 (Volum 35)<p>​<span style="color:#919191;font-family:"open sans";font-size:18px;background-color:#fafafa;">Både Afghanistan-utvalgets rapport og den påfølgende stortingsbehandlingen synes å legge til grunn at Norge er en god kraft i verden, til tross for at utvalgsrapporten dokumenterer at den norske politikken ikke ga bedre resultater enn andre lands. Samtidig undersøker utvalget i liten grad hvordan den norske militærmakten faktisk ble anvendt og hvilken effekt den kan ha hatt på den afghanske befolkningen. Finnes det en konsensus som setter grenser for hvilke spørsmål som stilles om Norges rolle i internasjonale konflikter?</span><br></p><p><span style="color:#919191;font-family:"open sans";font-size:18px;background-color:#fafafa;"><a href="https://www.idunn.no/nnt/2018/02/krigsminnet_afghanistan" target="_blank">Gå til "Nytt Norsk Tidsskrift" her.</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerMøller, Joakim Erma and Petersson Magnus.2018"Sweden, Finland, and the Defence of the Nordic-Baltic Region - Ways of British Leadership. In "The United Kingdom's Defence after Brexit.". Edited by Johnson, Rob and Matlary, Janne Haaland. Palgrave macmillan<p><span style="color:#555555;font-family:verdana, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;">For the last decade, Britain has increasingly directed its attention towards Northern Europe, thus becoming more engaged with the countries in the Nordic-Baltic region, e.g. through the Northern Group initiative in 2010. Consequently, the UK's defence and security cooperation with non-aligned Finland and Sweden has increased substantially since then. Especially since the breakout of the crisis in Ukraine, and the deteriorated security situation that followed, a wide range of initiatives have been launched intended to increase and enhance cooperation. This has given the two non-aligned Nordic countries an important role in the Western defence of the Nordic-Baltic region, and made Britain a leading security actor in the area. Although Brexit seemed to potentially disengage Britain from Europe, our analysis demonstrates the opposite, namely closer cooperation on security and defence rather than a breach. Still, it remains an open question how Brexit might affect this in the future.</span><br></p><p><span style="color:#555555;font-family:verdana, sans-serif;font-size:14px;background-color:#ffffff;">Go to <a href="https://www.palgrave.com/gp/book/9783319971681">"Palgrave macmillan"</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerTamnes Rolf, 2018. The High North: A Call for a Competitive Strategy. In Olsen, J.A (ed.), Security in Northern Europe, RUSI Whitehall Paper 93<p>This chapter focuses on the expansion of Russia's military capabilities in the High North and its implications for Western security. It highlights the asymmetric relationship between Russia and Norway and emphasises the need for early military assistance from key allies in the event of a conflict to ensure smooth and integrated escalation for response. It also reflects on Iceland's geostrategic role and the need to boost NATO's maritime posture significantly to prevent Russian forces from cutting the all-important transatlantic sea lines of communication. The chapter's main messages are that the High North is central to a Europe 'free, whole and at peace', and that NATO should formulate a competitive strategy, taking advantage of its own strengths and of Russia's weaknesses. ​</p><p>Go to "<a href="https://rusi.org/publication/whitehall-papers/security-northern-europe-deterrence-defence-and-dialogue">RUSI Whitehall Papers</a>"<br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSaxi, Håkon Lunde. ‘British-German Defence and Security Relations After Brexit: Quo Vadis, “Silent Alliance”?’ I The United Kingdom’s Defence After Brexit: Britain’s Alliances, Coalitions, and Partnerships. Redigert av Janne Haaland Matláry og Robert John<p>This new work examines how the European states, the United Kingdom and the United States will approach the defence and Security of Europe in the medium and long-term. It is often assumed that Brexit, the United Kingdom's departure from the political and commercial European Union, would affect defence and security profoundly, but the basis of that assumption is rarely analysed. Bringing together a panel of specialists from Europe, the UK, the EU, and the United States, this volume evaluates the relative position they play in Europe's defence in the era of Brexit. It examines the arguments, challenges, and problems in European defence, and tests them against the residual commitment, cohesion, and capabilities of the states concerned, including Anglo-French military co-operation, the silent Anglo-German partnership, the US-UK Special Relationship, and the emergent Northern Group.</p><p>Go to <a href="https://www.palgrave.com/gp/book/9783319971681">"Palgrave macmillan"</a><br></p><p><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerAllers, Robin & Hilde, Paal Sigurd, 2018. "Der Ostseeraum im Spannungsfeld geostrategischer Interessen". In: Lemke, B. (ed.) Baltikum. pp. 253-261. Paderborn: Verlag Ferdinand Schöning <p>​Ob zuzeiten der Hanse, im Dreißigjährigen Krieg, im Zeitalter der Weltkriege oder im Kalten Krieg – der Ostseeraum war immer schon von besonderem strategischem Interesse. Allerdings wechselten sich in dieser Region Phasen der Anspannung immer wieder mit längeren Perioden der Stabilität ab. Die heutige Situation wird vor allem von den Auswirkungen der Besetzung der Krim durch Russland stark beeinflusst. Diesem strategischen Schock war eine längere Periode vorausgegangen, in der die Region sicherheitspolitisch nur wenig Beachtung erfahren hatte.</p><p>Mit der Auflösung der Sowjetunion hatte Anfang der 1990er Jahre zunächst Unsicherheit über die Zukunft der Russischen Föderation und ihr Verhältnis zu den unabhängig gewordenen baltischen Staaten geherrscht. Bald aber setzte eine Phase ein, in der die Ostsee vor allem als stabiler und wirtschaftlich dynamischer Raum hervortrat, in dem sich die euro-atlantischen Strukturen ohne größere Konflikte ausweiteten. Gleichzeitig richtete sich die strategische Aufmerksamkeit des Westens auf die Südflanke der Allianz, auf den Balkan und die Konflikte im Nahen Osten und in Afrika. Spätestens nach dem Terrorangriff von 9/11 und mit den darauffolgenden Kriegen in Afghanistan und Irak war die NATO »out of area«. Das »Kerngeschäft« der Allianz, die kollektive Verteidigung, war auf der westlichen Agenda in den Hintergrund gerückt. </p><p>Währenddessen arbeitete Präsident Wladimir Putin seit seinem Amtsantritt 2000 zielgerichtet auf die Wiederherstellung von Russlands Großmachtstatus hin. Spätestens mit dem georgisch-russischen Krieg 2008 zeichnete sich ab, dass Russland bereit war, auf weitere Eingriffe in seine Interessensphäre auch militärisch zu reagieren. Insbesondere nach der völkerrechtswidrigen Annexion der Krim und der militärischen Destabilisierung der Ostukraine, begann sich die strategische Bedeutung des Ostseeraums grundlegend zu ändern.<br></p><p><a href="https://www.schoeningh.de/katalog/titel/978-3-506-79331-7.html">Verlag Ferdinand Schöning</a><br></p><p><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSaxi, Håkon Lunde. 2018. "Norwegian Perspectives on Baltic Sea Security" In Strategic Challenges in the Baltic Region: Russia, Deterrence, and Reassurance, Edited by Ann-Sofie Dahl<p>​How should the countries in the Baltic Sea region and their allies meet the strategic challenges posed by an openly aggressive and expansionist Russia? NATO and the nonaligned states in the region are now more concerned about an external threat than they have been since the end of the Cold War. Russia has been probing air space, maritime boundaries, and even land borders from the Baltic republics to Sweden. Russia's undermining of Ukraine and annexation of Crimea worries former Soviet republics with Russian minority populations, nonaligned Sweden and Finland are enhancing their cooperation with NATO, and the Trump presidency has created some doubt about America's willingness to follow through on NATO's collective defense commitment. </p><p><a href="http://press.georgetown.edu/book/georgetown/strategic-challenges-baltic-sea-region" target="_blank">Go to Georgetown University Press.</a><br></p>ifs_48_publikasjoner

Publisert 30. mai 2014 13:58.. Sist oppdatert 21. mai 2019 10:17.