Publikasjoner

Her finner du publikasjoner av IFS' ansatte


 Publikasjoner 2019

 

 

ifs_48_publikasjonerMartinsen, Kåre Dahl. 2019. “Germany and the Afghanistan war dead”, i Martin Clauss (red), Vom Umgang mit den Toten, Paderborn: Verlag Ferdinand Schöningh, 2019, 345-361.ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerZysk. Katarzyna. 2019. "Russia's Strategic Underbelly: Military Strategy, Capabilities, and Opearations in the Arctic". I The Russian Military in Contemporary Perspective, ed. by Stephen Blank, 687–724.<p>Published by <span lang="EN-US" style="font-size:11pt;font-family:calibri, sans-serif;"><a href="https://ssi.armywarcollege.edu/pubs/display.cfm?pubID=1389">Strategic StudiesInstitute of the U.S. Army War College</a></span><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerMartinsen, Kåre Dahl 2019. Defeating TTIP: the French and German parliaments compared”. Journal of Transatlantic Studies (JTS) 2019, september, 1-18.<p class="forsvaretElement-p">​After a start marked by great optimism on both sides of the Atlantic, negotiations for a Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership ended in 2016 after the German government decided to withdraw. Soon after, France followed suit. This was unexpected. The EU favoured the Partnership, and so did the German and French governments. Most expected French opposition to free trade to cause problems and Germany to welcome TTIP. As shown here, the opposite happened. The explanation is partly how the governments framed the Partnership: in France as an instrument ensuring influence over international trade, in Germany as a purely commercial arrangement. Parliaments in the two countries approached TTIP differently: the Assemblée nationale made its own analyses and arranged hearings often attended by the government; the Bundestag remained passive and contacts with the government on TTIP were limited. Despite the fact that the German assembly is vested with far stronger formal powers than the French, they were not used. Attempts are made to explain the passivity displayed by German MPs.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Read the article from <a href="https://link.springer.com/article/10.1057/s42738-019-00029-7">Springer Link: Journal of Transatlantic Studies</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerBækken, Håvard. 2019. The Return to Patriotic Education in Post-Soviet Russia: How, When, and Why the Russian Military Engaged in Civilian Nation Building. Journal of Soviet and Post-Soviet Politics and Society. Vol. 5, No. 1 (2019)<p>​This article examines the military origins of the Russian State Program of Patriotic Education. It documents how the policy was incubated within the Ministry of Defense and had found much of its form and content before Vladimir Putin became Russia’s president. To a degree often forgotten, patriotic education was shaped by circumstances of crisis and social destabilization. In response to failed nation building and rising concerns over youth behavior, military values and aesthetics were taken up as a means to cure social ills and moral vices and to counter the influx of western values. The military actors involved sought not only to increase the prestige of military service. Equally important was the fact that patriotic education served as a form of social outreach, based on a traditionalist worldview. Soviet and Russian soldiers were seen as important role models for the young, and the Armed Forces as a bearer of historical continuity and “Russianness.” Thus, already before Putin’s presidency, the regime invited the military into the heart of civilian affairs, presenting military traditionalism with a stronghold within the domain of official nation building. Under Putin, too, patriotic education policies continue to bear the strong imprint of their origins in crisis and failed nation building in the 1990s.<br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerMølmann, Nina P. 2019. «Vi holder sammen» – etterretning og flukt fra fiendens linjer i nord. IFS Insight 8/2019<p>​<span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">Vinteren 1944/45 kom minst 39 båter ulovlig til det befridde Finnmark. Båtene, sammen med sjømilitær etterretning, organisering av flukt og mottak av flyktninger i Øst-Finnmark har hittil vært en ukjent del av norsk krigshistorie.</span><br></p><p><span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">Les <a href="/ifs/ForsvaretDocuments/IFS%20Insight%208%202019.pdf">IFS Insight her</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerEkhaug, Lene. 2019. Coordination as showcasing: the establishment of Norway’s Afghanistan Forum. Defence Studies 19/3<p>​<span style="color:#333333;font-family:"open sans", sans-serif;font-size:17.6px;">In complex operations such as the interventions in Iraq and Afghanistan, where multiple government ministries are involved in putting together a state’s contributions, the use of national-level coordination bodies has become more widespread. Research has taken for granted that the rationale behind these bodies reflects their declared aim – enhanced coordination as a means to improve mission effectiveness. However, they appear to have had modest effect on coordination. That notwithstanding, they seem to remain popular. This prompts us to ask why such bodies are actually established. This article – based on in-depth interviews and archival records – critically explores the establishment of Norway’s ad hoc, inter-ministerial, political-level Afghanistan Forum. Distinguishing between a structural-instrumental, a cultural-institutional and an environmental perspective from organizational theory to structure the analysis, this article shows that the declared purpose of the forum, inter-ministerial coordination, proved less important than showcasing coordination efforts and keeping the coalition together. In addition, national traditions in handling coordination challenges in the central government apparatus and powerful international reforms helped bring the forum about. This has implications for research on the rationale and effectiveness of these bodies, and also for understanding their policy relevance.</span><br></p><p><span style="color:#333333;font-family:"open sans", sans-serif;font-size:17.6px;">Go to <a href="https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2019.1637258">Taylor & Francis Online</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerZysk, Katarzyna. 2019. "The Future of the Arctic is Russian. Or is It?" Atlantic Community, July/2019.<p>​Read the article in <span style="font-size:12pt;font-family:arial, sans-serif;color:#333333;"><a href="https://atlantic-community.org/the-future-of-the-arctic-is-russian-or-is-it/?fbclid=IwAR3Ju6s8BTtyTBkM_pwNgjajysDVm2NApaw30LaGB7kxV1lwiYMwNWjCR5U">Atlantic Community</a></span><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerElgsaas, Ingvill Moe. 2019. Arctic counterterrorism: can Arctic cooperation overcome its most divisive challenge yet? The Polar Journal. <p>​<span style="color:#333333;font-family:"open sans", sans-serif;font-size:17.6px;">This article examines the potential for international cooperation in Arctic counterterrorism. Focus is on cooperation involving Russia and its immediate Arctic neighbours, the United States and Norway. The article discusses the evolution of hard security cooperation in the Arctic through freezes and thaws in international relations. It further discusses cooperation between Russia and NATO in the global war on terror, and how this common cause turned into a core for contention. The article draws attention to two fundamental and critical impediments to international cooperation in Arctic counterterrorism: aversion to information sharing and the problem of labelling terrorists. Throughout its discussions, the article illustrates lingering trust issues between Russia and its Western neighbours. This mistrust underscores challenges to hard security cooperation among the Arctic states in general, and to cooperation in the highly politicised field of counterterrorism in particular.</span><br></p><p><span style="color:#333333;font-family:"open sans", sans-serif;font-size:17.6px;">Read the article in <a href="https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/2154896X.2019.1618550?scroll=top&needAccess=true">The Polar Journal</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerElgsaas, Ingvill Moe. 2019. Terror og beredskap i russisk Arktis. IFS Insight 7/2019<p class="forsvaretElement-p">Insighten diskuterer Russlands terrorberedskap i Arktis og mulig flerformålsbruk av denne i dagens utfordrende sikkerhetspolitiske kontekst i Russland og internasjonalt.<br></p><p>Les <a href="/ifs/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=dd15d490-eece-4791-8487-2ca556af0f7d&TermSetId=4b35d8f5-4855-41ec-b372-51705a331088&TermId=14a55d72-ad03-4a8a-9cd4-7b8e7ed40181">artikkelen her</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerAamodt and Haugom. 2019. Tilting towards Russia but anchored in NATO. Turkey’s foreign policy activism and its implications. IFS Insight 6/2019<p class="forsvaretElement-p">​In this IFS Insight, Aamodt and Haugom argue that although a rapprochement has taken place, there is no real realignment between Turkey and Russia. Furthermore, Turkey is not likely to withdraw from NATO, but risks marginalisation within the alliance.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Read the <a href="/ifs/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=dd15d490-eece-4791-8487-2ca556af0f7d&TermSetId=4b35d8f5-4855-41ec-b372-51705a331088&TermId=7d878066-5ac0-4681-b088-0c843e2eff0b">IFS Insight here</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSvenungsen, Bjørn. 2019. Vårt digitale fundament. IFS Insight 5/2019<p>​<span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">Vårt samfunn og vår velstand hviler i dag på digitale fundament. Alt vi omgir oss med i det daglige og som sørger for at samfunnet fungerer er på ulike måter avhengig av digitale nettverk. Kraftforsyning, landbruk, vannforsyning, finanstransaksjoner, media, helsetjenester, politi, forsvar og etterretning, transportavvikling, myndighetsutøvelse, valg og demokratiske prosesser. Og så videre. Dette er kjent. Men hva er egentlig dette digitale fundament? Hvordan trues det? Hvordan forsvares det?</span><br></p><p><span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">Les <a href="/ifs/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=dd15d490-eece-4791-8487-2ca556af0f7d&TermSetId=4b35d8f5-4855-41ec-b372-51705a331088&TermId=dd4a3a72-93db-4a62-b65d-133c6bf2d32d">IFS Insight her</a>.</span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerDanielsen, Helge. (2019): Military assistance, Foreign Policy, and national security, Scandinavian Journal of History<p class="forsvaretElement-p">From the inauguration of the Mutual Defense Assistance Program (MDAP) in 1950, until its termination in the early 1960s, Norway was among the main European beneficiaries of military assistance from the United States. Previous research on this subject has mainly seen the MDAP from the perspective of the recipient, analysing what effect the influx of large amounts of equipment had for the shape and development of the Norwegian Armed Forces. This article discusses the motives for US military assistance to Norway, and analyses this activity as an expression of US Cold War objectives concerning Norway and NATO’s northern flank. The article also explores how these objectives influenced policy making relevant to military assistance, and gives particular attention to the role of US representatives in Oslo. These actors played an important role in highlighting the politicaland strategic benefits of extensive aid to Norway.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Read the article in <a href="https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03468755.2019.1618391?fbclid=IwAR0uDbW2EkTC-zjURT-b0hOHSXE58yHxjMlnBPaKy2SoAXUPLPWv7alkADU">Scandinavian Journal of History</a><br></p><p><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerFlåten, Lars Tore. 2019. India Elects: what are the implications for the country’s foreign and security policy? IFS Insight 4/2019<p>​The Indian election is already underway and takes place in seven phases, from 11 April to 19 May. India had entered election mode when the terror attack in Kashmir claimed the lives of forty police force personnel. This event, as well as the subsequent Indian response, placed security policy higher up on the agenda than it usually is in Indian elections. For this reason, it is pertinent to explore the foreign policy legacy of the current government in India, which is dominated by the Hindu nationalist Bharatiya Janata Party (BJP). The article also examines what is at stake for India and Asia when the country’s 900 Million eligible voters cast their ballot.<br></p><p>Read <a href="/ifs/Sider/Flaten_India_Elects_what_are-_the_implications_for_the_country’s_foreign_and_security_policy.aspx">IFS Insight here.</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerStøren, Harald W. 2019. USAs militære styrker. Budsjettsituasjon og tegn til politisk risikosport. IFS Insight 3/2019<p class="forsvaretElement-p">​USA og landets rolle internasjonalt er i endring. Et gjennomgående kjennetegn ved USA har vært landets militære styrker og evne til globalt nærvær. USAs evne til å fatte nødvendige politiske beslutninger og vedta årlige forsvarsbudsjetter forblir vesentlig for å sikre dette også i fremtiden. Denne Insighten analyserer USAs forsvarsbudsjettprosess og de faktorer som påvirker budsjettprosessen og hva den frembringer. Aspekter som kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet, både for amerikanerne og deres allierte, blir belyst.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les <a href="/ifs/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=dd15d490-eece-4791-8487-2ca556af0f7d&TermSetId=4b35d8f5-4855-41ec-b372-51705a331088&TermId=ff9a1475-dec6-451d-981b-bb93bf3bfcc0">IFS Insight her</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerOma, Ida Maria. 2019. NATOs byrdefordelingsdebatt og norske alliansebidrag. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p>​<span style="color:#333333;font-family:charter, serif;font-size:16px;background-color:#ffffff;">Denne artikkelen redegjør for hva som har drevet og preget NATOs byrdefordelingsdebatt siden alliansen ble opprettet, og drøfter hvordan Norge har bidratt til byrdedelingen og hva det har hatt å si for norsk anseelse som alliert. Det argumenteres for at Norge i perioder har sakket akterut som relevant bidragsyter i NATO. Hovedinntrykket er likevel at norske myndigheter gjennomgående har anstrengt seg for å ta en rimelig del av alliansens byrder og at dette har bidratt til å bygge og bevare god anseelse som alliert. Dagens byrdefordelingsdebatt har klare likhetstrekk med debatten under den kalde krigen gjennom fokus på det kollektive forsvar i Europa og økte forsvarsbevilgninger, men situasjonen er en ganske annen. Norge kan gjøre klokt i å finne tilbake til tidligere tiders innsats og dugnadsånd i å styrke forsvarsbudsjetter og egenevnen.</span><br></p><p><span style="color:#333333;font-family:charter, serif;font-size:16px;background-color:#ffffff;">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1621">Internasjonal politikk</a></span></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerDanielsen, Helge. 2019. Pro-atlantisk påvirkningspolitikk i Norge i årene rundt 1949. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Befolkningens oppslutning om norsk NATO-medlemskap har vært høy siden slutten av 1960-årene. I tiden rundt NATOs opprettelse, og de første ti-tolv årene deretter, viste imidlertid flere opinionsundersøkelser at rundt halvparten av de spurte tenderte i retning av et ønske om norsk alliansefrihet – i alle fall ideelt sett. Denne artikkelen viser hvordan representanter for allierte land og for NATOs egen informasjonstjeneste, i nært samarbeid med ulike norske aktører, arbeidet for å påvirke norske holdninger i årene rundt 1949. Målet for dette påvirkningsarbeidet var dels å øke oppmerksomheten og kunnskapen om alliansesamarbeidet, men også å sikre oppslutning om norsk vestorientering.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1620">Internasjonal politikk</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerHilde, Paal Sigurd. 2019. Forsvar vår dyd, men kom oss ikke for nær. Norge og det militære samarbeidet i NATO. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Artikkelen tar utgangspunkt i Johan Jørgen Holsts og Rolf Tamnes’ klassiske kategoriseringer og gir et perspektiv på norsk sikkerhetspolitikk som et forsøk på å finne en balanse mellom ulike behov: støtte fra vest, lavspenning med øst og innenrikspolitisk oppslutning. Artikkelen retter oppmerksomheten mot to områder av det militære samarbeidet i NATO som har vært sentrale for Norge gjennom 70 års medlemskap: NATOs kommandostruktur og alliert tilstedeværelse i og planer for forsterkning av landet. Områdene har gitt tydelige utrykk til den norske balansegangen og vært viktige for utviklingen av denne. Overordnet har norsk sikkerhetspolitikk gjennom en skiftende internasjonal kontekst siden 1949 beveget seg mot mer integrasjon og avskrekking og mindre beroligelse og avskjerming. Et større steg i denne retning kom i 1995, mindre i 1951, 1977 og 2016. Selv om balansepunktet har blitt forskjøvet, er imidlertid norske myndigheters vektlegging av å finne en balanse fortsatt relevant og levende.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1626">Internasjonal politikk. </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerTamnes Rolf, 2019. Småstatsrealisme i 70 år. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Norges tilslutning til Atlanterhavspakten i 1949 markerte et vendepunkt i norsk sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet kom til å hvile på NATO, med USA som fremste støttemakt. I den senere tid er det transatlantiske samarbeidet kommet under press, og det stilles spørsmål ved den amerikanske garantien. Det kan medføre en alvorlig utfordring for norsk sikkerhet. På lang sikt vil det kunne vokse frem et strategisk partnerskap i Nord-Europa og Norden, som kan bli en bærebjelke for norsk sikkerhetspolitikk og markere et nytt vendepunkt. Norges strategiske omgivelser er omskiftelige. Samtidig finnes noen bestandige trekk i norsk sikkerhetspolitisk tenkning, som kan betegnes som småstatsrealisme. Viktigst er betydningen av å bli beskyttet av større makter, men også å holde dem på avstand, samt folkeretten og den globale orden som sikkerhetsnett, der rett går foran makt.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1617">Internasjonal politikk. </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerRø, Johannes G. 2019. Utsettelsen av utslettelsen: NATOs atomvåpen i 70 år. Internasjonal politikk, vol 77 no 1(2019)<p class="forsvaretElement-p">​Introduksjonen av atomvåpen representerte et tidsskille i internasjonal politikk på grunn av våpnenes grenseløse ødeleggelsespotensiale. Det var NATOs skjebne å danne fortropp i denne nye æraen. Atomvåpen har i 70 år vært den viktigste kilden til sikkerhet så vel som til usikkerhet for NATO. For Norge har atomvåpen vært både besværlig og beleilig. Basepolitikken, atompolitikken og anløpspolitikken begrenset Norges befatning med NATOs atomvåpen. Samtidig har NATOs trussel om atomvåpenbruk vært en bunnplanke i norsk forsvarspolitikk. Operasjonelt har Norge heller ikke vært avskåret fra NATOs atomvåpenpolitikk. Etter den kalde krigen ble betydningen av atomvåpen i NATOs forsvarsplanlegging redusert. Nå er mange av problemstillingene vendt tilbake. Det er en vedvarende stormakspolitisk fellesinteresse, og et ansvar for NATO, å gjøre utsettelsen av utslettelsen permanent.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Les artikkelen i <a href="https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1627">Internasjonal politikk</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSaxi, Håkon Lunde. 2019. ‘The rise, fall, and resurgence of Nordic defence cooperation’. International Affairs 95, nr. 3 (2019): 659–680.<p class="forsvaretElement-p">​After the end of the Cold War the Nordic states gradually began to work together on military issues beyond UN peacekeeping operations, including in NATO operations, on training and education, as well as on armament development and acquisition. Between 2006 and 2013 these efforts reached their aspirational and rhetorical zenith, as the Nordic states agreed in principle to integrate their armed forces closely. The main catalyst was the conviction that small states could no longer maintain balanced and modern military forces on a purely national basis. The core countries in this integrationist experiment were Norway, Sweden and Finland. The integrationist idea soon faced insurmountable difficulties and expensive setbacks, leading to its quiet abandonment by early 2014. At approximately the same time, the Ukrainian crisis caused a change in the Nordic states' perception of Russia, from a difficult partner to a strategic challenger. The need to work together to meet Russia's revisionist challenge in the Nordic–Baltic region produced a resurgence in Nordic defence cooperation, focused on making the Nordic armed forces able to operate together in a crisis rather than full-blown defence integration. Nordic cooperation today serves as a complement to NATO, the EU and enhanced bilateral cooperation with the major Western states.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Read the article in <a href="https://academic.oup.com/ia/article/95/3/659/5426080">International affairs </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerIda Maria Oma and Magnus Petersson. 2019. Exploring the role of dependence in influencing small states’ alliance contributions: A reputation mechanism argument and assessment. European Security. 6 March<p class="forsvaretElement-p">​Dependence has been demonstrated to be a main factor driving small states’ alliance contributions. However, the causal pathway linking dependence on the one hand, and small states’ contributions on the other, is seldom explicated and assessed. Furthermore, the ways in which dependence may shape, not only drive, such contributions, have received little attention. The purpose of this article is to elaborate the role of dependence in these regards. Drawing on Glenn H. Snyder’s “fear of abandonment” concept, it is argued that reputation is the main mechanism linking dependence and contributions. The article specifies the causal pathway and assesses it against case-study evidence of Norway’s and Sweden’s military participation in ISAF. The process tracing lends much support to the proposed mechanism, and comparison helps clarify how different alliance relationship status (member or partner) impacts on the theorised causal chain.</p><p class="forsvaretElement-p">Go to <a href="https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09662839.2019.1589455">Taylor & Francis Online to read the article</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerTorunn Laugen Haaland and Elin Gustavsen, 2019. “From commemoration to celebration: the making of the Norwegian Liberation and Veterans Day”, Memory studies, Online first, 17 February 2019.<p class="forsvaretElement-p">​This article examines how and to what extent recent wars affect war commemoration. We do this through an analysis of the establishment of a Veterans Day in Norway, instituted on May 8, the traditional Liberation Day in memory of World War 2. We document how this merger has transformed May 8 from a low-key war commemoration to a celebration of the Armed Forces. Through our study, we emphasize how authorities attempt to form new mnemonic practices to give meaning to recent wars. These practices were informed by transnational events, but also constrained by deeply embedded national genres of commemoration. In Norway, the Liberation and Veterans Day has become a secluded event, attended by political and military leaders, but largely ignored by the public. We argue that commemorative practices that fail to resonate with shared experiences in society and are at odds with national identities will have limited appeal and support.</p><p class="forsvaretElement-p">Go to: <a href="https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1750698019829867">Sage Journals</a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerMøller, Joakim Erma. 2019. "Forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland – også i krise og konflikt?". IFS Insight 2/2019<p class="forsvaretElement-p">Norge, Sverige og Finland har signalisert en vilje til å utvide forsvarssamarbeidet til også å gjelde i tilfelle krise og konflikt. I denne insighten drøftes ulike aspekter som påvirker effektiviteten ved samarbeidet. Erfaringer fra Arctic Challenge, en flernasjonal militærøvelse som gjennomføres annet hvert år i de tre landene, brukes for å illustrere utfordringene ved det trilaterale samarbeidet.<br></p><p><a href="/ifs/Sider/Moller_Forsvarssamarbeid_mellom_Norge_Sverige_og_Finland-.aspx">Gå til IFS Insight </a><br></p>ifs_48_publikasjoner
ifs_48_publikasjonerSøgaard, Fridtjof. 2019. Krav til sannferdighet i sentraladministrasjonen? IFS Insight 1/2019<p>​<span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">I årets første IFS Insight spør Fridthjof Søgaard om embetsverket bør pålegges et formelt krav til sannferdighet.</span><br></p><p><span style="color:#877040;font-family:cambria, "times new roman", serif;font-size:24px;background-color:#ffffff;">Les <a href="https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2614397/IFS%20Insight%201_2019.pdf">IFS Insight her</a></span></p>ifs_48_publikasjoner

Publisert 30. mai 2014 13:58.. Sist oppdatert 15. oktober 2019 13:51.