Riste (red.) (1995-97): Norsk utenrikspolitisk historie

Seksbindsverk om norsk utenrikspolitikk, basert på et flerårig forskningsprosjekt. Hovedvekten ligger på tiden fra 1905 og gir bakgrunn for dagens politikk.

Redaksjon ledet av Olav Riste
Utgiver: Universitetsforlaget
Publisert: 1995–1997
Antall bind: 6
ISBN 82-00-22639-5


 

Bind 1

Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt: Selvstendighet og union

Fra middlelalderen til 1905
Narve Bjørgo tar for seg tiden fra slutten av 800-tallet og fram til 1500-tallet og viser at Norges politiske interessesfærer var forbausende stabile over tid. Øystein Rian behandler tiden fra 1536 til 1814. Det norske riksrådet falt bort i 1536, men Norge var fortsatt en statsrettslig og politisk realitet. Da Frederik VI ble tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige, grep nordmennene sjansen og gjenreiste sin egen stat i union med Sverige. Alf Kaartvedt gir en oversikt over norsk utenrikspolitisk ambisjon og aktivitet under unionen med Sverige. Vi får et innblikk i samspillet og motsetningene i utenrikspolitikken både mellom unionspartnerne og innad i Norge.


 

Bind 2

Roald Berg:

Norge på egen hånd

19051920
I 1905 sto Norge på egne ben igjen. Norge skulle bli «norskere», noe konsesjonslovene, den første fiskerikonflikten med Storbritannia og politikken som ledet frem til at Svalbard ble Norges nye provins, viser. Storbritannia var tiltenkt rollen som Norges forsvarer, men vennskapet ble satt på en hard prøve under første verdenskrig, da Norge valgte nøytralitet.


 

Bind 3

Odd-Bjørn Fure: Mellomkrigstid

19201940
Forfatteren beskriver bl.a. forsvars-, toll- og traktatpolitikk, innsatsen for å sikre et omfattende sjøterritorium, Norges territoriale posisjoner i Arktis og Antarktis og arbeidet med å utvikle en internasjonal rettsorden og mellomfolkelige institusjoner. Boken analyserer også forspillet til den tyske okkupasjonen i 1940.


 

Bind 4

Jakob Sverdrup: Inn i storpolitikken

1940–1949
Forfatteren analyser årene mellom 1940 til Norge sluttet seg til Atlanterhavspakten i 1949. Tanken om en atlantisk allianse ble unnfanget den norske regjeringen i London. Norge søkte å balansere mellom stormaktene i vest og øst, men da det utviklet seg til «kald krig», måtte det treffes nye sikkerhetspolitiske avgjørelser. Representerte Sovjetunionen en trussel mot Norges selvstendighet? Skulle Norge møte en slik trussel med å gå sammen med Sverige og Danmark i et nøytralitetsforbund? Eller skulle landet søke sikkerhet i den vestlige alliansen som var under utforming?


 

Bind 5

Knut Einar Eriksen og Helge Pharo: Kald krig og internasjonalisering

19491965
Norge ble vevd stadig tettere inn i det vestlige militære og økonomiske samarbeidet som vokste fram under den kalde krigen. I dette var det militære samarbeidet gjennom NATO overordnet, men Norge søkte også å fremme nordisk samarbeid, og være aktiv i internasjonale spørsmål og FN. Derimot ble Norge stående på siden av den viktige europeiske samlingsprosessen.


 

Bind 6

Rolf Tamnes: Oljealder

19651995
I tiden etter 1965 ble Norge vevd enda tettere inn i det internasjonale samarbeidet. Fram til slutten av 1980-årene lå Norge utsatt til i den kalde krigen i skyggen av de sovjetiske basene på Kola. Det norske engasjementet overfor utviklingslandene ble mer iøynefallende. Framfor alt ble landet større og rikere: Nye havområder ble lagt inn under nasjonal jurisdiksjon, og Norge marsjerte inn i oljealderen. Samtidig sa Norge nei til EU både i 1972 og 1994.


 

Publisert 19. juli 1996 15:00.. Sist oppdatert 27. juli 2015 13:02.