Seminar om EU og Nato 1. okt. Sammendrag

1. oktober - samme dag som Jens Stoltenberg tilrådte som generalsekretær i Nato – var IFS medarrangør til et seminar om EUs og Natos roller i europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i etterkant av Ukraina-konflikten er endret. Viktige spørsmål er derfor hvem av EU og Nato som gjør hva, og om de overlapper eller supplerer hverandre. Under den noe provokative tittelen «Er EU blitt viktigere enn Nato?» ble nettopp disse spørsmålene debattert.

IFS arrangerte seminaret sammen med Europabevegelsen, Folk & Forsvar og Den norske atlanterhavskomité.

Øystein Bø, statssekretær i Forsvarsdepartementet, innledet med å si at Putin har undervurdert effekten av Russlands handlinger for det europeiske og transatlantiske samarbeidet, og det er avgjørende at Norge viser solidaritet med både Nato og EU. Nato vil forbli fundamentet for Norges forsvar, men EU blir stadig viktigere. Han la vekt på Tysklands nye rolle, og at USA har uttalt at nå har de endelig et telefonnummer de kan ringe i Europa – til Angela Merkel.

Deretter trakk Nils Morten Udgaard, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, de store linjene i europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Udgaard mente at nasjonalstatene er de viktigste aktørene, som agerer i rammene av Nato og EU, men med selvstendig handlekraft. I lys av USAs fokus på Asia må de europeiske landene i større grad ta ansvar for egen sikkerhet, gjennom både samarbeid og økte forsvarsbudsjett.

Bjørn-Olav Knutsen fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) redegjorde for de konseptuelle ideene og utfordringene med EU som en utenriks- og forsvarspolitisk aktør. Kan EU best forstås som en realpolitisk eller som en normativ aktør? Han pekte spesielt på gapet mellom forventninger til EU og kapabilitetene unionen har. Dette gapet er nå i ferd med å minskes, med et mer aktivt EU og en økende etterspørsel av EUs sikkerhetspolitiske tjenester.

Etter pausen reflekterte Robin Allers fra Institutt for forsvarsstudier (IFS) rundt overlapp eller komplementaritet mellom EU og Nato. De fleste europeiske stater er med i begge organisasjoner, og anser dem som grunnpilarer i deres sikkerhetspolitikk. Krisen i Ukraina har demonstrert EUs vitale rolle og samtidig revitalisert Nato. Men begge organisasjonene har store utfordringer, EU i form av koherens og ambisjonen om å være en helhetlig aktør, og Nato i form av å finne sin rolle i en endret sikkerhetspolitisk landskap. Allers avsluttet med å si at ettersom organisasjonene utfyller hverandre og må samarbeide, bør tospannet med Natos Stoltenberg og EUs Mogherini være Europas sikkerhetspolitiske aktør fremover.

Deretter beskrev kommandør Ole Morten Sandquist Norges seks måneders lange deltakelse med KNM Fridtjof Nansen i den EU-ledede «Operasjon Atalanta» utenfor Somalias kyst. Hovedoppdraget var beskyttelse av FNs matprogram og sårbar trafikk, samt å avskrekke, hindre og undertrykke piratvirksomhet. På tross av at Norge var det eneste landet som ikke var EU-medlem, var ikke de operasjonelle prosedyrene og prinsippene forskjellig fra det Sjøforsvaret har vært vant med fra andre oppdrag.

Avslutningsvis skisserte Helene Sjursen fra Universitetet i Oslo de demokratiske utfordringene ved norsk deltakelse i EU-ledede operasjoner. Hun argumenterte at denne deltakelsen kanskje ikke er tilstrekkelig debattert i Stortinget, noe som medfører redusert demokratisk ansvarlighet. Argumentene for å delta uten forutgående stortingsdebatt har vært at operasjonene har vært sett på som en videreføring av allerede eksisterende alliansepolitikk, og at det eksisterer konsensus om utenriks- og forsvarspolitikken i Norge.

Alle innlederne tok i varierende grad opp spørsmålet i konferansetittelen. Det gjennomgående svaret var at EU nok ikke er blitt viktigere enn Nato, men at EU som organisasjon har blitt mer sentral i europeisk sikkerhetspolitikk og at samarbeid mellom EU og Nato er essensielt fremover.

Ordstyrer av seminaret - Kate Hansen Bundt fra Den norske Atlanterhavskomité - presiserte at temaet som ble diskutert er – og vil fortsette å være – et av de viktigste sikkerhetspolitiske spørsmålene fremover i både Norge og Europa.


Sammendrag av Andreas Østhagen
Publisert 2. desember 2014 15:17..