Boklansering: Kina og oljen

Tirsdag 11. februar avholdt IFS lansering av Øystein Tunsjøs bok Security and Profit in China’s Energy Policy: Hedging Against Risk.

Jo Inge Bekkevold, leder for Senter for asiatiske sikkerhetsstudier ved IFS, åpnet lanseringen og ønsket velkommen, samt gratulerte Tunsjø med utgivelsen gjennom Columbia University Press. 

Tunsjø overtok ordet og satte Kinas energipolitikk inn i en global kontekst og presenterte hovedtrekkene i boken. Kina gikk i høst forbi USA som nettoimportør av olje, noe som gjenspeiler to hovedfaktorer: en fantastisk økonomisk vekst i Kina og energirevolusjonen i USA. Med bakgrunn i det større energibildet har Tunsjø analysert hvilke strategier Kina utformer for å håndtere sin voksende avhengighet av import av olje. 

Kina ble i 2013 verdens største nettoimportør av olje og importerer rundt 60 prosent av sitt forbruk. Tunsjø har funnet at Beijing benytter forskjellige garderingsstrategier for å sikre energitilførselen. Kina er 90 prosent selvforsynt med energi, men har sett behov for å gardere seg for å sikre fortsatt økonomisk vekst. 

Statlige kinesiske petroleumsselskaper har visse friheter i å utforme kommersielle strategier, men det er myndighetene som setter de overordnede premissene. Derfor prioriterer ikke kineserne alltid i henhold til rene økonomiske kost-nytte vurderinger. Tunsjø tok frem eksempelet med den storstilte kinesiske skipsbyggingen, der statlig kontroll over egen flåte, maritim kompetanse og arbeidsplasser har vært viktige faktorer. Et annet eksempel er valg av rørledninger fra Sentral-Asia og Russland, som er dyrt i forhold til skipsfrakt, men sikrer en alternativ tilførsel av energi. 

Disse og andre faktorer som massiv raffineringskapasitet og oppbygging av strategiske reserver, bidrar til en garderingsstrategi som sikrer selvforsyningen og samtidig gjør Kina mindre sårbar dersom en krise inntreffer i oljemarkedet. Kinas økonomiske vekst og energipolitikk, med vekt på både profitt og sikkerhet, har stor innflytelse på det globale energimarkedet.

Kommentarrunden ved Bjørn Tore Godal og Erik Dugstad ble innledet av tidligere IFS direktør Rolf Tamnes. 

Bjørn Tore Godal, styremedlem i Statoil og seniorrådgiver ved IFS, fremholdt at Tunsjøs bok gir et godt bilde av Kina som en rasjonell og selvbevisst aktør på energimarkedet. Videre presenterte han Statoils historiske engasjement overfor Kina. Godal kunne fortelle at for Statoil blir eksport av gass til Asia mer viktig fremover, ikke minst med tanke på klimamål i Kina som vil gjøre vekting av gass mer aktuelt. Statoils rolle overfor Kina er begrenset, og selv før utdelingen av nobelprisen i 2010 gikk samarbeidet med kineserne med små skritt. 

Erik Dugstad, avdelingsdirektør ved Olje- og energidepartementet, la frem en analyse av det globale energimarkedet og utviklingen på ukonvensjonell olje [forekomster av olje som ikke kan utvinnes kommersielt med konvensjonelle produksjonsbrønner og konvensjonell teknologi] som har hatt enorm vekst siden 2010. Det knytter seg noe usikkerhet til kostnadene ved utviklingen av ukonvensjonell olje i USA og om Washington fremover vil være til dels avhengig av det globale oljemarkedet. Veksten i energiforbruket globalt skjer utenfor OECD med Kina som hovedfaktor og landets økonomiske utvikling vil dermed ha stor påvirkning på oljemarkedet fremover.

Det ble tid til en god spørsmålsrunde fra salen.
IFS gratulerer Øystein Tunsjø med boken.

Publisert 11. februar 2014 00:00.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:07.