Felttoget i 1940: Militært nederlag, men hva ble oppnådd?

8. april inviterte IFS til foredrag om felttoget i Norge i 1940.

​​​Professor Tom Kristiansen var første mann ut i instituttets nye populærvitenskapelige foredragsserie om aktuelle temaer.

Kristiansen, som fo
r tiden jobber på en biografi om Otto Ruge, skisserte opp hovedtrekkene i hendelsesforløpet rundt det tyske overfallet på Danmark og Norge i 1940. For det fremmøtte publikum var dette ikke ukjent, men Kristiansen satte saken i et nytt lys ved å spørre: Hva ble faktisk ble oppnådd med den militære forsvarskampen? Etter det tyske overfallet var det norske Forsvaret, sammen med sine nye allierte fra Storbritannia, Frankrike og Polen, i sammenhengende strid i to måneder. Denne innsatsen, påpekte Kristiansen, var av stor betydning selv om landet måtte oppgis til slutt.

Kristiansen hevdet at det i mange år har vært en tendens til å undervurdere betydningen av den militære innsatsen under felttoget, både på taktisk og strategisk nivå. Felttoget ble innledet med et totalt sammenbrudd i den norske politiske og militære ledelse, men etter bare noen dager lyktes det å etablere et ledelsesapparat, et samarbeid med allierte og en overordnet strategi. Han konkluderte med at på tross av et dårlig utgangspunkt, og nederlag til slutt, lyktes den norske militære og politiske ledelsen med flere av sine sentrale forehavender. Til sammen 55 000 norske soldater ble mobilisert, og kampene raste over store deler av landet. Kristiansen understreket at norske soldater ofte klarte seg godt i strid mot tyske styrker når forholdene lå til rette for det. Dette kom særlig til syne i nord, men også i Øst- og Midt-Norge var norske styrker i stand til å hevde seg, spesielt i oppholdende strid mot tysk infanteri.

Den improviserte norske slagplanen la opp til å utnytte nettopp slike fordeler, på en måte som støttet opp om de like improviserte strategiske og politiske målsettingene. Han konkluderte med at selv om denne planen mislyktes til slutt, fikk felttoget stor politisk betydning. Kristiansen la vekt på at den seige, militære motstanden både var en forutsetning for den senere motstandskampen og antagelig bidro til å vanskeliggjøre okkupasjonsregimets nazifiseringsforsøk. Og ikke minst: Sammen med handelsflåtens innsats bragte den militære forsvarskampen Norge inn som fullverdig medlem i den seirende krigsalliansen.

Magnus Håkenstad

Publisert 8. april 2015 00:00.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:07.