Omstillingskonferansen 2017 ingressOmstillingskonferansen 2017 ingresshttp://forsvaret.no/media/PubImages/Omstillingskonferansen 2017 ingress.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=9346Omstillingskonferansens første panel: Peter Quentin, Timo Rotonen, Per Brekke og Magnus Håkenstad

Omstillingskonferansen 2017 - Totalforsvaret 2.0

Det nye totalforsvaret reiser en rekke praktiske og prinsipielle problemstillinger som ble diskutert ved IFS 30. mars.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​IFS-direktør professor Sven Holtsmark og seniorforsker Per Martin Norheim-Martinsen, leder for omstillingsprogrammet ved IFS, hilste velkommen og introduserte dagens program.

H
ovedtale: generalløytnant Rune Jakobsen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter
Jakobsen begynte med å gjøre rede for totalforsvaret under den kalde krigen, da tanken var å utnytte samfunnets totale ressurser i krig. Forsvarets struktur under den kalde krigen var basert på våpenhjelpen Norge hadde mottatt fra USA, og det var klart at ettersom dette materiellet ble utrangert ville Norge ikke kunne opprettholde en like stor struktur. Jakobsen utdypet deretter hvordan Forsvaret gikk fra å være et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar, der forsvarsstrukturen delvis forsvant og det var forventet at det var Forsvaret som skulle yte assistanse til det sivile samfunnet.
​​Generalløytnant Rune Jakobsen, Sjef FOH
St
atus quo er derfor, ifølge Jakobsen, at det sivile ikke fullt ut har evne til å støtte Forsvaret. Jakobsen mener det derfor er en vei å gå før Forsvaret når det han ser for seg som den fremtidige totalforsvarsmodellen, der sivil og militær sektor yter gjensidig støtte, og der førstnevnte bringes inn som en naturlig del av forsvaret av landet. Ifølge Jakobsen er derfor Forsvaret blant annet avhengig av at sivile tar ansvar for en rekke støttefunksjoner, at det utarbeides beredskapsplaner, at det øves på sivil-militært samarbeid, at det effektiviseres innen Forsvaret, og at Forsvaret er klar over sine behov og formidler sine forventninger.

​Reviving total defence

Det første panelet tok for seg internasjonale erfaringer fra nye totalforsvarskonsept, med totalforsvarskonseptene i Finland, Storbritannia og Norge som eksempler.​

Magnus Håkenstad, doktorgradsstipendiat, Institutt for forsvarsstudier
Håkenstad valgte en historisk tilnærming til totalforsvaret, der konseptets røtter fra den totale krigen ble løftet frem. Han påpekte at i det klassiske totalforsvaret var mobilisering for krig ensbetydende med en total og øyeblikkelig militarisering av samfunnet, og at denne modellen var spesielt populær i de nordiske landene.
Doktorgradsstipendiat Magnus Håkenstad, IFS
Forskjellen mellom den klassiske og moderne formen for totalforsvar er, ifølge Håkenstad, at den sistnevnte er mindre drastisk, mer sofistikert og fleksibel, og muligens mindre robust. Han poengterte også at den moderne utgaven baserer seg på mer gjensidighet mellom det sivile og militære, fungerer langs hele spekteret mellom fredstid og krig, og reguleres i større grad av kontrakter og frivillige bidrag enn det som var tilfelle tidligere.​

Per Brekke, assisterende direktør, Direktoratet for Samfunssikkerhet og beredskap​

Assisterende direktør Per Brekke, DSBBrekke understreket at sivil beredskap har vært lite prioritert i NATO etter den kalde krigen, og at det var først ved toppmøtet i 2016 at dette kom tilbake på agendaen. DSBs tilnærming til sivil beredskap skal være holistisk slik at man er rustet til å håndtere kriser som spenner hele spekteret, fra fredstid og opp til krig.

Sentralt i dette arbeidet, ifølge Brekke, er å skape motstandsdyktighet i vitale samfunnsfunksjoner, ved å involvere den sivile sektoren og koordinere sivil og militær sektor. Brekke understreket at for å oppnå dette kreves det avtaler mellom Forsvaret og de sivile samarbeidspartnerne, at det holdes regelmessige øvelser, og at det utveksles informasjon mellom partene. Et slikt helhetlig konsept skal være på plass innen 2020, men Brekke påpekte at det er flere utfordringer som gjenstår før man har nådd dette målet.​

​Generalmajor Timo Rotonen, sjef for det finske forsvarets logistikk-kommando

Generalmajor Timo Rotonen, Sjef for det finske forsvarets logistikk-kommando​​Rotonen tok utgangspunkt i den finske forsvarsreformen i 2015. Finnene omorganiserte logistikken slik at seks tidligere separate organisasjoner ble lagt under den nye logistikk-kommandoen.  Denne nye kommandoen hadde tre oppgaver: operasjonell beredskap, logistiske tjenester og "life-cycle management». Det finske systemet er i enda større grad enn det norske basert på sivil-militært samarbeid. Rotonen påpekte at sivile aktører har ansvaret for majoriteten av strategisk logistikk, og at Forsvaret tar over jo nærmere man kommer de militære kjernefunksjonene.

Til slutt påpekte han at målet til den finske logistikk-kommandoen er å være en tilrettelegger. Den skal primært legge til rette for forsvaret av Finland, men også støtte andre etater og departementer, og internasjonale operasjoner.

Peter Quentin, forsker, Royal United Services Institute

Forsker Peter Quentin, RUSIQuentin snakket om Storbritannias Whole Force Approach, som innebærer en ny måte å tenke forsvarsorganisasjon og kompetanse på. Man ser for seg en «partnerskapsorganisasjon» bestående av en rekke ulike personellkategorier, fra profesjonelle militære via ulike typer reservister til private kontraktører. Disse er tilknyttet det det britiske forsvaret på beredskaps- eller faste kontrakter og forpliktet til å levere avgjørende militære bidrag.

Quentin var kritisk til hvordan omstilling i det britiske Forsvaret var blitt gjennomført. Selv om reformene har blitt fulgt opp og implementert, har de ifølge Quentin bare tatt for seg enkelte deler av systemet og med utgangspunkt i New Public Management. I hovedsak har økonomiske hensyn vært drivkraften bak endringene, på bekostning av operativ hensiktsmessighet  Han oppsummerte erfaringen så langt med «progress made, but challenges remain».

​Totalforsvaret 2.0 – nye ideer, gamle utfordringer

Det andre panelet diskuterte totalforsvar i Norge, med eksempler på sivil-militært samarbeid. De så også på samarbeidets juridiske utfordringer. ​

Kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen, sjef Forsvarets sanitetKontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen, sjef FSAN
Admiral Sommerfelt-Pettersen konstaterte at Forsvaret har ansvaret for spesialiserte oppgaver som for eksempel flymedisin, men at helsevesenet har ansvaret for de generelle helsetjenestene, uansett om det er fred eller krig. Pettersen konstaterte at denne realiteten var det få i helsevesenet som hadde tatt innover seg etter den kalde krigen, men at Forsvarets sanitet nå har opprettet en dialog med helsevesenet om hvordan sistnevnte kan støtte Forsvaret i krise og krig.

Pettersen pekte på at det er flere utfordringer dette arbeidet står overfor, blant annet manglende kommunikasjon mellom Forsvaret og helsevesenet, en avklaring på hvilke helseressurser Forsvaret kan legge beslag på ved krise og krig, manglende redundans (nødvendig kompetanseoverlapp) i helsevesenet, og et mangelfullt lovverk.

Halstein Bjerke, kommunikasjonsdirektør, Forsvarets logistikkorganisasjon​Kommunikasjonsdirektør Halstein Bjerke, FLO
FLO skal gjøre en omfattende omorganisering av støttefunksjoner i Forsvaret, inkludert logistikken, og dette vil blant annet gjøres med en utstrakt bruk av sivile leverandører. Målet med omorganiseringen er, ifølge Bjerke, å skaffe Forsvaret en raskere reaksjonstid, lengre utholdenhet og høyere beredskap.

Bjerke la vekt på at fremtidens logistikkløsning inneholder beredskapsavtaler som virker i fred, krise og krig, gjensidig forsterkende militære og sivile logistikkressurser og helhetlig ledelse, kommando og kontroll under en Nasjonal logistikkommando. Han trakk frem Heimevernets nye logistikk-konsept som eksempel på en slik løsning, men trakk også frem at det er flere utfordringer som gjenstår. Blant annet gjenstår arbeidet med flere beredskapsavtaler, og det folkerettslige er heller ikke helt på plass.

​Vidar Hole,
administrerende direktør
, WilNor Governmental ServicesAdministrerende direktør Vidar Hole, WilNor Governmental Services
Hole understreket at han som administrerende direktør for leverandøren WilNor ikke var en nøytral tredjepart.​ 

Han
 konstaterte at Wilnor inngikk en avtale om strategisk logistikkstøtte med Forsvaret 20. mars 2015, der Wilnor skal bidra med betydelig logistisk støtte til både Forsvaret og allierte styrker i Norge. Hole anbefalte en hybrid logistikkmodell for Norge med sivil støtte der Forsvaret ikke har ressurser til å gjøre dette selv. Han argumenterte med at Forsvaret skal fokusere på å opprettholde kampkraft, og at støttefunksjoner kan ivaretas av sivile selskaper. For Hole var det ikke et spørsmål om sivil logistikkstøtte skal benyttes, men hvor og hvordan. Han tok også opp praktiske og folkerettslige problemer ved bruk av sivile i til støtte for militære operasjoner, men mente at juridiske innvendinger nødvendigvis ikke er til hinder for å bruke sivile selskaper.

Sigrid Redse Johansen, hovedlærer, Forsvarets stabsskole (FSTS)​Hovedlærer Sigrid Redse Johansen, FSTS
Johansen tok for seg rettslige utfordringer ved totalforsvaret, og hun begynte med å konstatere at totalforsvaret og folkeretten balanserer på knivsegg mellom gjensidig utnyttelse og sammenblanding. Johansen trakk frem distinksjonsprinsippet, og poengterte at dette ikke favoriserer småstater som er avhengig av å sette hele landet på krigsfot, da en slik modell delvis visker ut skillet mellom militære og sivile. Det er derfor en rettslig fiksjon at man lett kan skille mellom militære og sivile mål, og hun stilte spørsmål ved hvor Forsvaret skal dra grensen. Ifølge Johansen er det et nasjonalt anliggende å bestemme hvor skillet går mellom stridende og ikke-stridende, men at Forsvaret står nokså fritt til å velge hvor skillet går.

Hun gjorde også rede for utfordringer ved å bruke sivile skip og kjøretøyer innen logistikken. Til slutt anbefalte Johansen å etablere en lavere terskel for å bli definert som stridende personell i Norge, slik at de kan få status som krigsfanger og på den måten være beskyttet i henhold til folkeretten.

Publisert 10. april 2017 15:55.. Sist oppdatert 27. april 2017 14:48.