Kystjegere setter opp hellfire våpenKystjegere setter opp hellfire våpenhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Hakenstad_Bogen_boklansering.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3432

IFS-lansering av bok om Forsvarets omstilling

Fredag 18. september ble boken Balansegang: Forsvarets omstilling etter den kalde krigen, skrevet av IFS-forskerne Olav Bogen og Magnus Håkenstad, lansert ved IFS.

Øystein Bø, statssekretær i Forsvarsdepartementet, stod for innledningen, og forberedte kommentarer ble gitt av Anniken Huitfeldt, leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, og Frithjof Jacobsen, journalist i VG.

Boken utgjør den første samlede, faghistoriske fremstillingen av det norske forsvarets utvikling i perioden fra 1990 og frem til 2014. Forsvarsomstilling er en prioritert forskningssatsning ved IFS, og boken er et av de viktigste produktene fra instituttets program for omstillingsforskning.

Hvordan har Forsvaret kommet dit det er i dag? Hvorfor ser det ut som det gjør? Bokens overgripende tema er høyaktuelt i forbindelse med den kommende langtidsplanen for Forsvaret, og lanseringen ble møtt med stor interesse og hadde fulltegnet påmelding. Professor Sven Holtsmark, direktør ved IFS, ønsket velkommen, og Kjell Inge Bjerga, dekan ved Forsvarets høgskole og leder av programmet for omstillingsforskning, introduserte om boken, instituttets omstillingsforskning og dagens program.

Statssekretær Øystein Bø, Forsvarsdepartementet, innledet. (Alle foto: FAKT/Håvard Madsbakken)Statssekretær Øystein Bø ønsket boken velkommen, og satte den i sammenheng med arbeidet med en ny langtidsplan. Han la vekt på at forestillingen om at omstillingen av Forsvaret er sluttført er feilaktig. Dagens forsvar er ikke tilpasset sentrale rammebetingelser, fremholdt Bø. Han skisserte opp en krevende sikkerhetspolitisk situasjon og pekte på behov som reduserte klartider og høy reaksjonsevne, god etterretning og situasjonsforståelse og styrket kampkraft og utholdenhet. Samtidig, poengterte han, tilsier ressursmessige begrensninger at vanskelige veivalg og harde prioriteringer må tas – omstilling og effektivisering vil være nødvendig og krever endringsvilje. Ifølge Bø er boken et viktig bidrag til forsvarssektorens institusjonelle hukommelse og en kilde til læring om hva som har fungert, hva som ikke har fungert, og hvorfor.

Magnus Håkenstad og Olav Bogen, forfatterne til Balansegang.Forfatterne presenterte deretter hensikten med boka og hovedfunnene. Formålet, sa Olav Bogen og Magnus Håkenstad, har vært å gi en første, helhetlig sammenfatning av Forsvarets utvikling etter den kalde krigen. De rettet en stor takk til mange gode hjelpere underveis i prosessen.

– Det er krevende å utforske et samtidig og bevegelig historisk fenomen, og temaet forsvarsomstilling er komplekst. I løpet av to tiår er den kalde krigens mobiliseringsbaserte invasjonsforsvar blitt erstattet av et mye mindre, men modernisert og delvis profesjonalisert innsatsforsvar. Det norske forsvaret er endret nesten til det ugjenkjennelige, sa Bogen og Håkenstad.

– Samtidig har Forsvaret blitt normalisert – det har blitt mindre spesielt sammenliknet med andre sektorer i samfunnet.    

Balansegang er basert på nytt kildemateriale, hovedsakelig nye primærkilder fra Forsvarets og Forsvarsdepartementets arkiver. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben finansierte arbeidet og tilrettela for uavhengig innsyn i egen virksomhet. Boken gir en kronologisk og faseinndelt fremstilling av Forsvarets utvikling fra de første reformforsøkene etter den kalde krigen og frem til i dag, med fokus på Forsvarets innretning.

– Kronologien synliggjør en gjennomgående balansegang mellom mange og dels motstridende hensyn, sa Bogen og Håkenstad.

– Omstillingens utgangspunkt var en oppfattet ubalanse mellom ambisjonsnivå og ressurstilgang, mellom struktur og oppgaver. Videre har balansen mellom forpliktelser ute og hjemme, mellom oppgaver i fred, krise og krig og mellom beredskap og bærekraft vært sentrale dilemmaer. Et gjennomgangstema har vært en oppfatning av at Forsvaret befant seg i en prekær situasjon. Det har også vært et tilbakevendende spørsmål om Forsvaret skulle videreføre en balansert sammensetning. Dette reflekteres også i dagens forsvar. Tanken om et nasjonalt balansert forsvar er ikke skrinlagt. Gitt de ressursmessige begrensninger har det vært nødvendig å skjære ned på dybde og ambisjoner, og betydningen av alliert og internasjonalt samarbeid har blitt forsterket.   

Bogen og Håkenstad trakk også frem at omstillingen av Forsvaret hovedsakelig må ses i lys av økonomiske og strukturelle utfordringer. I eksisterende litteratur er det ifølge Bogen og Håkenstad en tendens til at internasjonale hendelser, primært de nye internasjonale operasjonene, tillegges avgjørende betydning for de gjennomgripende omveltningene etter årtusenskiftet. Bogen og Håkenstad fant imidlertid at Forsvarets ressurssituasjon og strukturelle ubalanser var de mest sentrale faktorene.

Forfatterne avsluttet med at bokens funn og konklusjoner vil måtte vurderes også i lys av fremtidens kildetilfang og forskning, men at det uansett er rimelig å forvente at omstilling, endring og reform vil være vedvarende trekk ved Forsvarets virksomhet og nødvendige grep for å gi økt operativ evne.

– I den sammenhengen vil samspillet mellom to hovedfaktorer stå sentralt, sa Bogen og Håkenstad,  økonomiske rammebetingelser og sikkerhetspolitikk.

Begge kommentatorene hadde fått seg forelagt og lest boken i sin helhet.

Anniken Huitfeldt, leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, kommenterte bokens funn.Anniken Huitfeldt mente at forfatterne har kommet sjeldent godt i havn og med et interessant og rettidig produkt. Hun påpekte at omstilling og reform av Forsvaret må være en kontinuerlig prosess, og at boken er særlig verdifull fordi den identifiserer og synliggjør sentrale og nyttige erfaringer for veien videre. Huitfeldt trakk frem hvordan boken belyser de viktigste drivkreftene for endring, og at den bidrar til en bevisstgjøring av hvordan militære og politiske særinteresser og dragkamp kan virke inn på Forsvarets innretning. Hun uttrykte også håp om et bredt forlik på politisk nivå om Forsvarets fremtidige struktur og oppgaver, og en reell politisk vilje til å legge penger på bordet.     

Fridtjof Jacobsen, VG, hadde liten tro på at Forsvarets økonomiske betingelser blir bedre.Frithjof Jacobsen poengterte det usikre i sikkerhetspolitiske fremskrivelser og faren for vedtatte sannheter. Han hadde liten tro på at de økonomiske betingelsene for Forsvaret kommer til å bli bedre. Etter hans oppfatning vil Forsvarets fleksibilitet, den gode evnen Forsvaret har demonstrert til å håndtere krevende og ukjente oppdrag, være en nødvendig ingrediens for å ruste Forsvaret for fremtiden. Jacobsen kommenterte at boken gjør en god jobb i å synliggjøre Forsvarets indre, «destruktive» krefter – betydningen av konflikter mellom personer og miljøer, og også hvordan dette utnyttes taktisk på politisk nivå. Han poengterte imidlertid at et høyt konfliktnivå er naturlig og bør komme til syne i offentlig debatt i spørsmål om vesentlige endringer. Han manet til en åpen meningsutveksling, og til å unngå en usunn lukkethetskultur. Han reiste også spørsmål om det faktiske politiske klimaet for omstilling, ettersom nedskjæringer og nedleggelser alltid er vanskelig politisk på lokalt plan.

Boklanseringen ble rundet av med spørsmål og kommentarer fra salen, og svar ved forfatterne og kommentatorene. Noen av temaene som ble reist var Forsvaret som samfunnssikkerhetsaktør, behovet for en nyansert og åpen debatt om forsvarsspørsmål, Norges forpliktelser som Nato-alliert, og mottakelighet i og skillelinjer mellom politiske miljøer om strukturendringer.

Oppsummering ved Ida Maria Oma

Publisert 18. september 2015 00:00.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:07.