Bundeswehr Dingo utenfor Mazar-e-SharifBundeswehr Dingo utenfor Mazar-e-Sharifhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Bundeswehr_Dingo_outside_of_Mazar-e-Sharif.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7292

Ny Ph.d: Britisk og tysk utenrikspolitikk likere enn antatt

Håkon Lunde Saxi ved FHS/Institutt for forsvarsstudier avla fredag 12. august sin Ph.d ved Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.

Avhandlingen har tittelen "From the Defence of Europe to Global Expeditionary Operations: British and German Defence Policy 1990–2014" og er tilgjengelig via Forsvarets høgskoles bibliotek.

Britisk og tysk forsvarspolitikk er likere enn antatt

Britisk og tysk forsvar- og sikkerhetspolitikk blir ofte oppfattet som svært ulike. Årsaken til dette tilskrives gjerne en innenrikspolitisk og kulturell faktor: tyskernes dype skepsis til militærmakt og krig, og britenes aksept for bruk av militærmakt som et utenrikspolitisk instrument. Saxi argumenterer for at de to landene fører en betydelig likere forsvarspolitikk enn antatt.

Begge landenes primære sikkerhetsutfordring i dag finner vi i randsonen til Europa - Midtøsten, Øst- Europa og Nord-Afrika. Utenlandsoppdrag har vært hovedoppgaven for begge landene; Storbritannia fra 1998 og Tyskland fra 2003. Årsaken til denne forsvarspolitiske likheten er å finne i landenes trusselbilder og allianseforbindelser. Siden 1990-tallet har det ikke vært noen direkte militær trussel mot britisk eller tysk territorium i Europa. I samme periode har uro og politisk ustabilitet i Europas nærområde vært en viktig sikkerhetsutfordring. Å bevare og styrke alliansesamarbeid med viktige partnerland som USA og Frankrike, samt organisasjoner som NATO, EU og FN har vært betydningsfullt. For å oppnå dette har det vært avgjørende å stille med relevante bidrag i internasjonale militæroperasjoner.

Ulikhetene mellom Tyskland og Storbritannia skyldes primært innenrikspolitiske forskjeller. Det tyske forsvaret har lenge vært underfinansiert som en følge av økonomiske forhold etter gjenforeningen i 1990. Det britiske forsvaret var derimot bedre trent og utrustet. For en britisk statsminister er det mye enklere å benytte forsvaret som et utenrikspolitisk virkemiddel enn for den tyske kansleren. Årsakene finner vi landenes politiske system, befolkningens holdninger til militærmakt og soldatenes ønske om og mulighet til å delta i utenlandsoppdrag.

I kjølvannet av Ukraina-krisen i 2014 har kollektivt forsvar av NATOs medlemsland fått fornyet aktualitet. Pendelen svinger nå bort fra utenlandsoperasjoner, tilbake til forsvaret av europeisk territorium.

Nytt prosjekt om norske soldater i Balkankrigene

Med doktorgraden i boks, setter Saxi nå i gang med et prosjekt ved IFS om norske soldaters erfaringer fra Balkankrigene, sammen med sin historikerkollega Martin Slåtten. Prosjektet er finansiert av Veteranavdelingen i Forsvarsstaben.​

Publisert 17. august 2016 00:00.. Sist oppdatert 17. august 2016 12:29.