De nye FN-operasjonene

​Torsdag 16. april holdt IFS seminar om de nye FN-operasjonene og beskyttelse av sivile gjennom bruk av militærmakt.
​​​​​Seminaret tok utgangspunkt i kapitler i den nylig utgitte boken Operations in the 21st Century: Global Trends and the Future of Intervention, og ble introdusert av IFS-forsker og medredaktør Per M. Norheim-Martinsen.

FFI-forskerne Stian Kjeksrud og Alexander W. Beadle innledet om temaer i sine respektive kapitler om fremtidens FN-operasjoner og beskyttelse av sivile som en oppgave i militære operasjoner. Oberst Petter Lindqvist, som blant annet har vært stabssjef i FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS), kommenterte innleggene.  

Kjeksrud poengterte innledningsvis at Norge og andre vestlige land har gått fra et stort til et lite fotavtrykk i FN-operasjoner. De store troppebidragene under FN-flagg har i de senere år blitt stilt av asiatiske og afrikanske land. Samtidig har FNs tilnærming til fredsbevarende operasjoner gjennomgått store endringer. Operasjonene har blitt mer komplekse og med mer robuste mandater, og de klassiske prinsippene for fredsbevaring; samtykke, upartiskhet og minimum bruk av makt, har kommet under press. FNs tilnærming til bruk av militærmakt gjennomgås i disse dager i et høynivå-panel på fredsoperasjoner. Kjeksrud antydet avslutningsvis en utvikling i retning av mer begrensede mandater, men der militærmakten spiller en større rolle, herunder for å beskytte sivile.​

Beadle tok for seg militærmaktens rolle i beskyttelse av sivile. Han la vekt på at betydningen av oppgaven beskyttelse av sivile i militære operasjoner har endret seg fordi måten kriger blir utkjempet på har endret seg. Sivile rammes i større grad enn før, og kriger vinnes ikke alene gjennom seire på slagmarken. Beadle sa videre at det er et beskyttelsesgap i de “nye” operasjonene, dels på bakgrunn av at eksisterende tankegang har vært innrettet mot å redusere uintenderte sivile tap påført av egne styrker. En gjenstående hovedutfordring har vært å klarlegge hvordan militære styrker kan brukes for å beskytte sivile fra aktører som bevisst angriper dem. Forskningen ved FFI har identifisert syv ulike scenarioklasser, hvor sivile står overfor fundamentalt ulike typer fysiske trusler (fra folkemord til opprørsbevegelser). Disse krever igjen helt ulike typer militære responser.

Lindqvist kommenterte at de store komplekse FN-operasjonenes tid kanskje er forbi, men poengterte samtidig at FN er ment å være god på helheten. Det viktige, ifølge Lindqvist, er at ressurstilgang og kompetanse er tilpasset ambisjoner. Han sa seg enig i at prinsippene for fredsbevaring er og vil bli utfordret, og hentet i den forbindelse fram eksempler fra UNMISS i Sør-Sudan. Ikke-makt prinsippet er under særlig press, sa Lindqvist, ikke minst i lys av diskusjonen om hvordan militærmakten kan og bør benyttes for å beskytte sivile.

Seminaret ble rundet av med spørsmål fra salen og diskusjon, blant annet om forholdet mellom FNs «Responsibility to Protect» og beskyttelse av sivile, og utviklingen av prinsippene for fredsbevaring. 

​av Ida Maria Oma

Publisert 16. april 2015 00:00.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:07.