Seminar Forsvarskommisjonen 1946Seminar Forsvarskommisjonen 1946http://forsvaret.no/media/PubImages/Seminar Forsvarskommisjonen 1946.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7647

Kalenderhendelse
Starttidspunkt20. oktober 2016 09:00
Type hendelseForedrag

Forsvarskommisjonen av 1946 – forsvarsomstilling under den kalde krigen

Anbefalingene fra Forsvarskommisjonen av 1946 har vært ansett som lite relevante for etableringen av det norske etterkrigsforsvaret. Gullow Gjeseth er uenig.

​​​​​​​​​​​​​​​​Generalmajoren (r) og IFS-forskeren formulerer sine synspunkter i en Oslo Files on Defence and Security som snart foreligger. I den hevder han at kommisjonen kom med svært verdifulle bidrag til utviklingen av det norske forsvaret under den kalde krigen.

Torsdag 20. oktober presenterer Gjeseth sin utgivelse. Kaldkrigshistoriker og IFS-forsker Magnus Håkenstad kommenterer, og sammen trekker de linjene fram til vår tids forsvarsomstilling.

Tidspunkt: 9.00–10.00
Sted: Institutt for forsvarsstudier, Kongens gate 4                                                          

Meld deg på seminaret om forsvarsomstillinger under den kalde krigen​​​​​


Om Forsvarskommisjonen av 1946
Kommisjonen hadde som sikkerhetspolitisk utgangspunkt at Norge måtte ha allierte dersom landet ble angrepet av en stormakt. Ut fra dette anbefalte den et konsept for periferiforsvar. Hensikten var å sikre prioriterte områder, primært langs kysten, som baser for mottak av hjelp. Konseptet forutsatte at norske styrker holdt områder til hjelpen var framme. Holdetiden – den tiden Forsvaret er beregnet til å holde kontrollen over et definert område – ble et styrende element i norsk forsvarsplanlegging gjennom hele den kalde krigen.

Det er grunn til å anta at Kommisjonen ga verdifulle innspill til diskusjonen i forbindelse med det norske alliansemedlemskapet i 1949. Norge ble medlem av Atlanterhavspakten seks måneder før kommisjonen la frem sin innstilling.

Kommisjonen var ikke forberedt på resultatene av det skjerpede internasjonale klimaet som kom på 1950-tallet og heller ikke den store ressurstilgangen som medlemskapet i Atlanterhavspakten førte med seg. Den store tilgangen på militært materiell førte til at ikke minst Luftforsvaret fikk en annen størrelse og organisasjon enn foreslått. Enkeltelementer fra kommisjonens forslag er imidlertid å finne igjen i det norske etterkrigsforsvaret. Tanker om stående avdelinger i fred og prioritering til Nord-Norge var imidlertid ikke vurdert av kommisjonen, selv om behovet for beredskap ble ansett som svært viktig.

Publisert 14. oktober 2016 00:00.. Sist oppdatert 26. oktober 2016 10:12.