ifs_873_nordiskforsvarssamarifs_873_nordiskforsvarssamarhttp://forsvaret.no/ifs/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=393/media/PubImages/2018-06-26 etter Ukraina-krisen_ingress.jpg

Etter Ukraina-krisen: Utfordringer og muligheter for nordisk forsvarssamarbeid

26. juni 2018 diskuterte embetsmenn og politikere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige framtiden for det nordiske forsvarssamarbeidet.

Professor Rolf Tamnes (IFS) ønsket alle velkommen og innledet med at den konkrete foranledningen til konferansen er at Norge har formannskapet både i Nordisk råd og i NORDEFCO. Det har gjort det mulig å samle så mange fra departementene og parlamentene. Han trakk frem at det skjer mye spennende i det nordiske forsvarssamarbeidet for tiden. Blant annet arbeides det med en ny visjon, som man har særdeles høye forventninger til. Samtidig, påpekte Tamnes, burde konferansen vie tid til kjernespørsmålet i det nordiske forsvarssamarbeidet, nemlig om de ulike ordningene kan og bør utvides til å gjelde også i krise og krig.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen slo fast at Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim og destabiliseringen av Øst-Ukraina endret det sikkerhetspolitiske bilde i Norden og brakte nytt alvor inn i sikkerhetspolitikken. Dette reflekteres også i det nordiske forsvarssamarbeidet. Norsk sikkerhetspolitikk hviler på to pilarer: et troverdig norsk forsvar og Norges medlemskap i NATO. Til tross for begrensingene som følger av at Sverige og Finland ikke er medlemmer i NATO, er det nordiske samarbeidet viktig for den sikkerhetspolitiske utviklingen i Nordens nærområder. Det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) er et fleksibelt supplement til NATO og EU, og et viktig verktøy for de nordiske landene.

Første ekspertpanel besto av embetsmenn fra Sverige, Danmark, Finland og Norge. Det ble moderert av seniorforsker Håkon Lunde Saxi (IFS).

 

 

ifs_873_nordiskforsvarssamarifs_873_nordiskforsvarssamarhttp://forsvaret.no/ifs/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=391Fra venstre: Åsa Anclair, Svein Efjestad, Joachim Finkielman og Helena Partanen/media/PubImages/DSC_4629 - ferdig.jpg

Ämnesråd Åsa Anclair fra Forsvarsdepartementet i Sverige la vekt på at nordisk samarbeid har stor folkelig støtte og er et viktig kompliment til andre samarbeid. Det er fleksibelt, reduserer kostnader og øker den operative evnen. Hun fremhevet Cross Border Training som særskilt viktig.

Kontorchef Joachim Finkielman fra Forsvarsdepartementet i Danmark argumenterte for at det nordiske forsvarssamarbeidet er avant garde og ligger foran EUs PESCO og NATOs smart defence. NORDEFCO har blitt en merkevare i Europa. Særlig Easy Access og sikker kommunikasjon mellom de nordiske landene ligger langt foran det som er vanlig mellom de fleste NATO-land. Samarbeidet bygger på pragmatisme, politisk vilje og tillit. Samtidig er den største utfordringen at de nordiske landene ikke er allierte. Det behøves derfor en mer omfattende dialog om hvordan samarbeidet skal fungere i krise og krig.

Assisterende avdelingsleder Helena Partanen fra Forsvarsdepartementet i Finland understreket likhetene mellom EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk og det nordiske forsvarssamarbeidet: begge har gått fra å fokusere på krisehåndtering langt borte til å fokusere på sikkerhetsutfordringer hjemme. NORDEFCOs styrke er at forsvarsmaktene selv tok initiativet og fikk politisk støtte. For at samarbeidet skal fungere må forsvarene identifisere interessante samarbeidsområder og den politiske viljen må være der til å støtte disse initiativene. I tillegg til Ukraina-krisen understreket Partanen viktigheten av finanskrisen og økonomiske drivkrefter i samarbeidet.

Sikkerhetspolitisk direktør Svein Efjestad fra Forsvarsdepartementet i Norge startet med å understreke at det er lite kunnskap om nordisk forsvarssamarbeid i Norge. Norge leder nå arbeidet med en ny visjon for samarbeidet frem til 2025. Utgangspunktet er at de nordiske landene er enige om at samarbeidet er et supplement til NATO og EU. Det synes i dag usannsynlig at noe nordisk land kan stå utenfor en alvorlig sikkerhetspolitisk krise i regionen, men NATO-landene Norge og Danmark må likevel planlegge for å håndtere krisen uten Sverige og Finland. Efjestad understreket at operative behov vil drive samarbeidet fremover i framtiden og at de nære båndene alt i dag hever terskelen for å angripe de nordiske land.

I diskusjonsrunden ble det særlig diskutert hvordan man kan sikre at det nordiske forsvarssamarbeidet, som i hovedsak er avgrenset til fredstid, også vil kunne fungere i krise og krig. Her har Norge ønsket en forpliktende traktat som regulerer samarbeidet og sikrer at de også kan fungere bortenfor fredstid.

Andre ekspertpanel besto av parlamentarikere fra Sverige, Danmark, Finland og Norge. Det ble moderert av seniorrådgiver Karsten Friis (NUPI).

Riksdagsmedlem Hans Wallmark fra Sverige understreket betydningen av den høye tilliten og nære kontakten mellom de nordiske landene. Det at man kjenner hverandre godt og kan ta kontakt med hverandre ved behov er viktig. Wallmark oppfordret flere land til å følge Sverige og Norges eksempler med å utveksle forsvarsattacheer. Han fremhevet totalforsvar og forsyningssikkerhet som områder Norden bør samarbeide om. Tredjeland som Norge, USA og Canada bør kunne ta del i EUs forsvarssamarbeid, som PESCO og Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Til siste etterlyste han flere scenario-drevede simuleringer – krigsspill – for å studere blant annet effekten av svensk og finsk NATO-medlemskap.  

 

 

ifs_873_nordiskforsvarssamarifs_873_nordiskforsvarssamarhttp://forsvaret.no/ifs/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=394Fra venstre: Hans Wallmark og Ilkka Kanerva./media/PubImages/DSC_0021-2 - ferdig.jpg

Folketingsmedlem Henrik Dam Kristensen fra Danmark fremhevet den økte danske prioriteringen av Østersjøen og nærområdene i det danske forsvarsforliket for 2018–2023. Han argumenterte for at i skarpe operasjoner vil Danmark operer sammen med sine NATO-allierte USA, Storbritannia eller Frankrike, men det nordiske formatet kunne ha en større rolle i FN-operasjoner. Cyber-området er viktig for Danmark; her kunne man kanskje se for seg en rolle for nordisk samarbeid?

Riksdagsmedlem Ilkka Kanerva fra Finland er uenig med Tetzschner vdr behovet for en traktat, og påstår at Sverige og Finland er mer pålitelige partnere enn mange NATO-medlemmer. Han fremhever at Sverige og Finland må dele ansvar i Norden og hevder at i tilfelle krise eller krig vil de nordiske land opptre samordnet uavhengig av traktater. Han forstår viktigheten av en traktat, men ser samtidig en president Trump som ikke bryr seg om avtaler. Han beskriver Finland som en seriøs partner og trekker frem at Finland vil bruke 2% på sitt forsvar, at de oppfyller artikkel 3 (sørge for eget forsvar), økt tempo i utvikling av beredskap, utvidelsen av sikkerhetspolitisk samarbeid (USA og Sverige, UK og Tyskland) og opprettelsen av hybridsenteret i Helsinki.

 

 

ifs_873_nordiskforsvarssamarifs_873_nordiskforsvarssamarhttp://forsvaret.no/ifs/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=392Fra venstre: Henrik Dam Kristansen og Michael Tetzschner/media/PubImages/DSC_0040-2.jpg

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner fra Norge understreket at det er lett å bli for opptatt av prosesser i Norden. Han er urolig for at Sverige og Finland kunne tro de var de facto medlemmer av NATO, noe de ikke er. Tetzschner vektla behovet for å bygge så tette bånd i fredstid at det ville være udiskutabelt å støtte hverandre i krig, men han mente at Sverige og Finland burde søke medlemskap i NATO og at Norge burde gå inn i EU. For å begrunne dette, brukte han en fotballmetafor: man kan ikke lage et nordisk lag om man ikke er sikker på at alle spillerne er tilgjengelig når kampen skal spilles.

I diskusjons- og spørsmålsrunden ble det en livlig debatt om NATO-medlemskap. Enkelte mente at Sverige og Finland var mer integrerte en mange NATO land og at det var ufint å påstå at de ikke levde opp til sine forpliktelser. Det ble påpekt at man måtte ta hensyn til de politiske realitetene: at Sverige og Finland står utenfor NATO; at Norges står utenfor EU; samt at Danmark ikke deltar i EUs forsvarssamarbeid. Politikerne etterspurte en ny Stoltenberg-rapport for å ta samarbeidet videre.

Til siste oppsummerte seniorforsker Håkon Lunde Saxi konferansen og takket for deltagelsen. Han konkluderte med at det det er en stor grad av enighet om de overordnede sikkerhetspoliske linjene i Norden, særlig når det gjelder behovet for å søke støtte hos de Vestlige stormaktene. Utfordringen for de nordiske landene fremover blir å få deres gode fredstidsamarbeid til også å kunne fungere i en eventuell krise eller krig i den nordiske regionen.

Seminaret ble arrangert i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Konferanserapport av Håkon Lunde Saxi og Agnes Viktoria Aaser


Publisert 5. juli 2018 13:27.. Sist oppdatert 6. juli 2018 09:43.